Mesterskap
Dersom konkurransen har betegnelsen ”mesterskap”, må man i Norge være 12 år. Dette gjelder uansett mesterskapstype, om det er klubb, krets eller Norgesmesterskap. Egentlig er det 13 år, men voltige har fått det godkjent for 12.

Øvelser
Du har to typer programmer. En obligatorisk del, der alle viser et sett med like øvelser, og en kür del, der voltigøren setter sammen øvelser til et eget program. Når det gjelder type øvelser, har man to ulike former, statiske og dynamiske. De statiske skal holdes 4 galoppsteg. Dette blir naturligvis vanskelig med de dynamiske. Den obligatoriske delen består av 8 øvelser, som deles i blokk 1 og blokk 2. Første blokk inneholder opphopp, grunnsits, fane og mølle. Grunnsitsen er som ellers i riding, det skal gå en linje fra skulder gjennom hofte til hel. Forskjellen er at tærne skal pointes, altså peke nedover i voltige. Mellom blokk en og to skal det under individuell konkurranse legges inn en ”stuss”. Det vil si at voltigøren skal være nede i bakken og så hoppe opp igjen. Deretter vises blokk 2. den inneholder saks, stående/stand og flanke som er en meget komplisert øvelse. Deretter har du kür klassen. Internasjonalt skal man ha minimum en times pause mellom de to klassene. Kür delen er lagt opp slik at hver voltigør viser ett minutt med frie øvelser. Disse deles inn i tre kategorier: lett, middels og vanskelig. I tillegg finnes noe som heter risiko, eller RS, øvelser. Dette er vanskelige øvelser som innebærer en høyere risiko for for eksempel fall eller manglende gjennomføring. Det kan være en ettbensstand hengende frem over hesten for eksempel, forklarer Kjønstad. Hver RS øvelse gir 0,3 poeng. Men det gis maksimalt 1 poeng til sammen per kür. Man må ha minst 7 tellende øvelser individuelt for å få klassen godkjent. En øvelse blir tellende dersom den holdes i minst tre galoppslag når den er statisk, og hvis den gjennomføres når den er dynamisk. I kürklassen for 8-mannslag er det de 25 beste øvelsene som er tellende. Poenggiving går fra 0 til 10 poeng i alle typer klasser, der ti blir gitt for en optimal øvelse. Men dette skjer sjelden.

Nasjonale klasser
I tillegg til de internasjonale klassene har man i Norge laget en 4-mannslag klasse. Her er det maksimalt to deltagende i küren. I tillegg har vi nasjonalt en klasse som heter c-program. Dette er kun en klassifiseringsform, forklarer Kjønstad. Det startes både med 4-mannslag og individuelt. Dette er den første klassen du prøver deg på, og nivået til klassen er et ”midt på treet nivå”. Starter du individuelt, er det ingen aldersgrense opp eller ned. isteden er det et oppklassingssystem. Du må ha konkurrert på to stevner der du har fått 6 poeng eller bedre. Da oppgraderes du til en internasjonal klasse dersom du er 14 år eller eldre. Dette kan være et problem dersom rytteren er talentfull men for ung.
Klassene har samme prinsippet som de internasjonale, men det er gjort litt små forandringer slik at det skal bli en litt enklere utgave. Det er heller ikke pause mellom de obligatoriske øvelsene og kür-øvelsene, og det vises færre kürøvelser. Det finnes også en såkalt ”FUN” klasse. Det er en 4-mannslag klasse med 3 minutters kür i skritt, og en individuell klasse med 1 minutts kür i skritt. Til slutt finnes det en pas des deux showklasse. Det er en klasse der voltigørene kler seg ut og har det gøy. Det brukes musikk med tekst, noe som jo ellers ikke er lov. Og det vises øvelser i par. Denne klassen finnes stort sett bare i Norge, men det er mulig at den blir adoptert smiler Kjønsted, dette er ren morro. Her i landet er det også slik at alle klasser kan kjøres på tønne.

Tønne
Tønne er vårt treningsverktøy, forklarer Kjønstad og det er individuelt fra person til person hvor lang tid det går fra du begynner på tønne til du er over på hesteryggen. Uansett vil du trene på tønnen og ikke på hesteryggen. Men i utgangspunktet må du kunne en del ting før du får herje løs på en sart hesterygg. Du skal kunne blokk en og to, og du skal være MYK på tønna før du går på hest.

Galopp med schwung
- Hva kreves av hest og voltigør?
Hesten må være kald i hodet og ha en god, myk lett galopp. Den må også ha lett for å galoppere og galoppen skal være så høy som mulig. Det vil si at den må ha schwung, ikke bli for flat. Det er faktisk slik at ettersom voltigøren blir flinkere, er det bedre jo større hesten er.
Laghester bør i hvert fall ha en mankehøyde på over 1.70. Nybegynnere setter man selvfølgelig på små hester, hvis ikke kan det bli for stort for dem.
- Det er i hovedsak det jeg ser etter hos en god hest. I tillegg bør hesten helst ikke være kilen på rumpa slik at den bukker. Men som regel er det slik at alle hester har en innkjøringsfase med noen av de samme problemene. Hester har for eksempel lært at de skal stå rolig ved av og påstigning. Det gjør at de gjerne bråstopper i det voltigøren hopper av eller på. ”Skal de virkelig sitte bakpå der??” er et annet tydelig spørsmål, kilen eller ikke. Mange reagerer også på at det er så mye bevegelse på ryggen. De er ikke vant til det, og bevegelsene lager gjerne også skygger som kan bli skumle. Men alt dette er som regel borte etter noen få treninger, humrer Kjønstad. Selvfølgelig forutsatt at det trenes ordentlig og ting gjøres på hestens premisser.

Store krav
Av voltigøren kreves det enormt mye. Kjønstad lister opp: - Hun/han skal være spenstig, smidig, sterk, ha god balanse og koordinasjon. Dessuten skal hun ha evnen til å samarbeide og stole på andre. Ja, også kondisjon da selvfølgelig, men det kommer jo som oftest når du driver med alt dette andre.

Tverrsportlig
Voltige er en tverrsportlig gren. Utøverne trener både turn, dans, styrke, fallteknikk fra judo og boksing for å få i gang fotarbeid. Turn og fallteknikk er viktig. Dans trener de for å bygge opp koordinasjon og få inn takt og slike ting. Poenget er at de trener flere sporter. Selve det å gå på hesten er egentlig en veldig liten del. Det er på en måte kosen med det hele. Men de trenger selvfølgelig også hestekunnskapsdelen. Og de skal kunne mye om hest, sier Kjønstad.

Musikk til alt
Musikken er en stor del av voltige. Den er med til alt. Det brukes gjerne samme musikk til innløping og utløping, så er det et musikkstykke til den obligatoriske delen, og et eget til kür delen. Det er viktig at voltigøren liker musikken, og den må også passe takten til hesten.
- Samtidig skal det passe temaet til programmet ditt og drakten du bruker, forklarer grenlederen. Det er i det hele tatt vanskelig å velge musikk. Det er mye som skal være samstemt, det er ikke bare å sette på en melodi. Det er også en regel at musikken skal være instrumental, altså fullstendig fri for tekst.
- Hvem er det som velger musikken?
- Voltigørene velger når de blir flinke nok, men treneren vil alltid hjelpe til med å sette programmet sammen. Som med musikken, er det viktig at du har et program du liker, at du trives med øvelsene du gjør. Hvis ikke gjør du det ikke så bra. Og en ting er å sette sammen et program i en individuell klasse, men det er langt vanskeligere å sette sammen en 8-mannslagskür. Da skal jo alle være fornøyde. Det ligger mange timers arbeid bak et slikt program. Det er også fort gjort å låse seg som trener. Skal man sette sammen et program til 15 stykker, er det fare for at det blir likt. Derfor ser vi mye på videoer og har ”lekestunder” på tønna, der vi ofte finner nye øvelser.

Skal lese hesten
I midten står den som hesten løper i ring rundt. Og her er det ikke bare om og gjøre å la være å bli svimmel, her er det om å gjøre å passe på at det ikke skjer hest og voltigører noe.
- Longøren må ha masse generell hestekunnskap. I tillegg er det veldig viktig at hun kjenner hesten hun skal longere. Hun må trene denne spesielle hesten jevnlig. Grunnen til det, er at det er longøren som har ansvaret for de som turner rundt oppå ryggen der. Det gjør at hun må kunne vite hva som kommer fra hesten i forkant. Dessuten må hun vite hva voltigøren ønsker og kunne få hesten til å utføre det til riktig tid.
- Hovedansvaret for hestekunnskap ligger hos trener og hos voltigør. Jeg gjør det også slik at det er longøren som har hovedansvaret for hesten, også når det gjelder å gjøre den klar og legge på utstyr og slike ting, sier Kjønstad. Longøren må kunne lese og vurdere hesten veldig godt. Dette gjelder også treneren. Dersom en øvelse går galt hver gang, må treneren kunne finne ut hvorfor. Longøren må kunne lese reaksjonen til hesten før den inntreffer. Det er et enormt ansvar, og longørene skal være voksne.

Ikke samtidig
Det finnes egne kurs for longører. Del I blir holdt i Norge, mens man må til Sverige for å få del II og III.
- Vi har ikke nok hester i Norge til å holde gode kurs, forklarer Kjønstad. Hun er selv både trener og longør. Det er en vanskelig kombinasjon, og ikke to jobber man skal prøve å utføre samtidig.
- Longøren skal se på hesten og treneren skal se på voltigørene. Som longør har du ikke råd til å ta fokus vekk fra hesten, for dersom en hest for eksempel bukker under et tårn, da står ikke det tårnet der etterpå. Det er et stort ansvar.

Blir vurdert
I tillegg kan en longør koste laget poeng.
- Longøren skal være lik hesten og stå i stil til hestens utstyr. Klærne skal også gjenspeile fargene til draktene til laget. Helhetsinntrykket vurderes nøye i voltige, og laget kan faktisk miste en plassering dersom longøren ikke holder samme standard. På den ene karakteren teller faktisk hesten 90%.

Dommerne vurderer også stil...
- Hva legger dommerne vekt på?
- Det gis poeng fra 0-10 det 10 er best. Det skjer sjelden at noen er oppe på 10, kanskje i VM. Jeg har ikke sett en tier enda. 5 poeng gir godkjent øvelse. Alt vurderes: hvordan løper laget inn og ut? Er det god stil, hvordan hilser de, har de utstråling, er håret likt og passer det til draktene? Voltigørene skal være like. De skal også alltid ha en utøver inne hos longøren. Når de har hoppet av hesten, skal de løpe pent bak denne til de er ved startplassen for løp inn til hesten. Det skal heller aldri løpes foran hesten, verken når det hoppes opp eller av.

...hesten
Hesten vurderes for seg selv. Er den pen og ordentlig? Hvordan oppfører den seg? Hestene vises også en runde i trav for å se om de går rent. Dommerne kan plinge ut en hest som ikke gjør det. Deretter vurderes det hvordan hesten fungerer gjennom programmet. Er den lydig og oppmerksom, eller sparker den? Er det godt samarbeid mellom hest og longør? Raser hesten fremover eller bremser den for mye? Klarer den å gå på volten sin rundt longøren?

Longørens arbeid
Hvordan er lineføringen til longøren? Linen skal være stram, og hesten skal være riktig innspent. Piskføringen er også spesiell.
- Vi bruker noe som kalles teleskoppisker, og hovedessensen i piskføringen er slik: rett opp indikerer til hesten at den går riktig, legger longøren den fremover betyr det at hesten skal bremse, legges pisken bakover skal hesten øke. Hesten skal gå på en 15 meters storvolte. Longøren skal stå rolig og ikke vandre etter hesten rundt. De beste smeller helen ned i bakken og bare snurrer rundt. Dersom longøren vandrer, er det utrolig vanskelig for hesten å holde en ren storvolte.

Og utøverne
I de obligatoriske øvelsene vurderes rakhet, kontroll og linjer. I kür har du altså tre kategorier med øvelser: lett, middels og vanskelig. Her vurderes det hvor mange av hver voltigøren har med, hvor sikkert de ble gjennomført og komposisjonen av selve programmet. Var det godt sammensatt? Viser det spekteret til voltigøren?
- Den totale sluttkarakteren gis for alt til sammen, med hest og helhet tatt med i betraktning.

Allsidig trening
Men for at alt skal stemme på storvolten, kreves mye og allsidig trening både for voltigør og hest.
- Det er ikke bare utøverne som må trene mange ulike sportsgrener, det er viktig å variere treningsformen også for hesten. Selve voltigen er nemlig ensformig for hesten. Den går på en volte til venstre. Det må trenes balanse, utholdenhet og styrke, så jeg pleier å si at hesten bør gå minimum lett A dressur. Dessuten går vi mye turer i terreng der hesten kan klatre. Jeg hopper litt med mine og trener bakkearbeid og tømmelongerer dem. Variasjonen er rett og slett alfa og omega, sier hun.

Gøy
Men selv om det er mye som skal stemme for å klare det helt i toppen, er dette en gren man også kan slappe av og ha det gøy med.
Voltige kan være en familiesport, og man trenger ikke ha egen hest for å være med. Jeg syns det er en gren alle bør være innom. Den gi trygghet på og rundt hest. Dessuten slipper du å kontrollere hesten. Du kan bare ha det gøy, sier Kjønstad.