På jakt etter spasmerog spenninger
- Jeg blåser egentlig i hva andre måtte mene. Jeg jobber ut ifra det jeg mener er riktig, og det har over tid gitt resultater, sier Annica.
Dette høres kanskje ut som nok en døgnflue av en alternativ behandler som har dukket opp med løsningen på alle problemer. Med en ny og fantastisk oppskrift som det koster skjorta å benytte seg av, og som skryter på seg resultater som aldri har funnet sted. Hele opplegget viser seg etter en kort stund bare å være en bløff.
Annica er ikke en bløff. Hun er svensk, hun er veterinær og driver en klinikk utenfor Tønsberg som får busslaster med hester fra hele Sør-Norge som skal behandles av henne. Hun er så ettertraktet i travmiljøet at det nå er bortimot et års ventetid på å få time. Hva er det som gjør henne så populær?
Spesialisering på hest
Vi må tilbake til 1987. Annica er nyutdannet veterinær, og hennes store drøm er å jobbe med hest. Travbanene og totalisatorspillet er i ferd med å etablere seg for alvor i Sverige, men for å kunne drive med spill på dyr kreves det kompetente hesteveterinærer og klinikker.
Timingen kunne ikke blitt bedre, Annica får tilbud om en toårig spesialisering på hest. Det takker hun ja til. Videre går hun inn i et vikariat på en dyreklinikk, før hun starter egen praksis i 1990. Først som ambulerende veterinær, deretter leier hun en klinikk sør for Gøteborg.
- De årene man er under utdanning er veldig intensive. Det er så utrolig mye man skal lære på kort tid, at man nesten blir hjernevasket med beviser og forskning på hvorfor dette er den eneste riktige behandlingsmetoden. Jeg følte det var mange spørsmål jeg ikke fikk gode nok svar på. Men skal man gå utenfor lærdommen man får der, må man ha en vilje, forteller hun.
Inn i nålenes verden
Og vilje er det ikke mangel på. Fadderen hennes på veterinærhøgskolen fortalte litt om akupunktur, og det var starten på en interesse som aldri skulle slippe taket hos Annica. Hun leste side opp og side ned om emnet, og da det skulle holdes kurs om akupunktur i 1993 for veterinærer i Sverige var hun ikke sen om å melde seg på.
- Kurset hadde fire-fem samlinger, og jeg begynte å bruke akupunktur som en del av min praksis som veterinær. For meg var dette en helt annen måte å se kroppen på. Etter et par år ønsket jeg å lære mer, og fikk ordnet et opphold hos den ene foreleseren fra kurset i USA. Vi behandlet mange galopphester, og jeg lærte veldig mye, sier hun.
Men Annica var ikke mett på kunnskap om alternativ medisin. Det var ikke alle problemer som lot seg løse med nåler, og hun søkte videre. På et kurs om pulsdiagnostikk ble hun kjent med foreleseren Are Thoresen, noe som etter hvert resulterte i giftemål og at hun flyttet til Norge på slutten av 90-tallet.
Osteopati
I begynnelsen jobbet Annica litt rundt på forskjellige klinikker, og hun fortsatte å lære mer om pulsdiagnostikk. Men heller ikke her følte hun at hun kom helt i mål med behandlingen sin. Hun oppnådde ikke alltid de resultatene hun ønsket. Det var grunnen til at hun begynte å studere osteopati.
- Jeg visste det var en fransk veterinær som drev med osteopati på hest, men han var veldig arrogant og mente at dette var ikke noe alle kunne lære. Derfor tok jeg heller kontakt med en fransk-belgisk osteopat og polorytter, Pascal Evard, som drev en utdannelse i osteopati på hest i Tyskland. Det endte med at vi fikk samlet en gruppe med danske, svenske og norske veterinærer, og så kom han til Danmark og holdt kurs for oss. Det er nå ti år siden jeg tok eksamen, forteller hun.
Målet med osteopati er å øke kroppens evne til å helbrede seg selv gjennom fysisk behandling av hele kroppen. Man har stort fokus på å se sammenhengen i kroppen, og finne årsaken til problemene.
- Kiropraktikk er en gren ut fra osteopatien, men jeg mener de fokuserer for mye på symptomene. Dessuten er det mye humping og bumping når man behandler, og jeg synes ikke det ser ut til at hestene liker det så godt, sier Annica.
Populær klinikk
I 2004 kjøpte hun gården Gislerød i Vestfold sammen med Are. Den gangen var det kun et hus, en garasje og en låve der. Nå har bygningsmassen økt betraktelig, med ridehus, behandlingstall, skrittemaskin, klinikk og kurslokaler. For å nevne noe. Annica og Are er nå skilt, og det er Annica som driver gården aleine. Are er fortsatt noe involvert.
Travtrener Lars M. Søvik kommer inn i klinikken med to hester. Han klipser de fast i to av de seks behandlingsspiltene. X.O. Hornline og Bullchip har kommet for å få sin månedlige behandling.
- Jeg tar imot mellom 12 og 15 hester hver dag i klinikken. Det er for det meste travere, men også noen ridehester. Før reiste jeg rundt og behandlet hester, men nå kommer alle hit. I ettermiddag får jeg blant annet en busslast med ti hester fra Sørlandets Travpark, sier hun.
Vedlikehold av kroppen
En behandling tar rundt tjue minutter, og på den tiden benytter Annica seg både av osteopati, pulsdiagnostikk og eventuelt akupunktur. Noen hester kommer inn med spesifikke problemer, andre bruker behandlingen som vedlikehold.
- Denne hesten ble tidligere sprøytet i leddene annenhver måned, men etter at han begynte å komme jevnlig til behandling her for ett år siden har han, bank i bordet, ikke vært sprøytet en eneste gang, forteller Søvik om X.O. Hornline.
Annica starter imidlertid med Bullchip, en seks år gammel varmblodhingst som blant annet vant kriteriet som treåring. Han er fortsatt aktiv, og har løpt inn 1,5 millioner kroner.
- Jeg bruker et fast mønster når jeg går over hestene. Jeg starter med hodet og kjeven, og jobber meg bakover. Det jeg leter etter, er spasmer i musklene, varmeforandringer og om hesten er øm noe sted. Deretter manipulerer jeg frem reflekser og bevegelser hos hesten som gjør at den løser opp spenningene selv. Når en hest har spasmer i en muskel, er den ikke i stand til å strekke den helt ut. For en traver som skal prestere maksimalt kan det gi store utslag på banen, forklarer Annica.
Bruker intuisjonen
Bullchip er med på leken, og lar de fleste kroppsdeler tøyes og beveges både hit og dit. Når Annica løsner opp i spenningene, kommer det umiddelbare gjesp. Så går hun over på pulsdiagnostikk. Annica stiller seg nær hjertet til hesten og kjenner på pulsen på sin egen arm.
- Vi deler energier når vi står så nærme hverandre. Jeg kjenner på pulsen på ulike plasser og posisjoner, og må sette hjernen min i et slags dagdrømmemodus for å oppfatte hva jeg får av informasjon. Her er det viktig å ikke begynne å synse og legge til egne meninger, da er man ute og kjører. Man må bruke intuisjonen, sier hun.
Bullchip får utslag på lungeprosessen, noe som er vanlig hos travere. Annica finner frem et par nåler og plasserer dem nederst på det ene frambeinet. Videre tar hun en kontroll på pulsen igjen, for å sjekke at hun har truffet riktig med diagnosen.
- Jeg setter veldig få nåler, maks tre. Grunnen til det, er at jo flere nåler du setter jo dårligere effekt får man. Du kan sammenligne det med et kjede juletrelys. Jo flere pærer som lyser på kjedet, jo mindre strøm blir det til hver pære, sier Annica.
Tvinger aldri hestene
Så er det X.O. Hornline sin tur. Han er en mer nervøs type enn Bullchip, men rutinen i behandlingen er kjent.
- Når jeg behandler stressa hester er det veldig viktig at jeg tenker på min egen kropp. Jeg må gi hesten trygghet, de er veldig sensitive på hva slags holdning jeg har. Og jeg tvinger aldri en hest, sier hun.
Det er ikke så mye Annica trenger å gjøre med vallaken i dag, de få spenningene som var der er borte.
- Det som er viktig med denne hesten, er å ta bort spenninger som kan gjøre at han avlaster seg når han løper. Det igjen kan føre til problemer med leddene, forklarer hun.
Sparer penger
Et par av veggene i klinikken er dekorert med solskinnshistorier. Flotte portretter av kjente travere som har løpt inn flerfoldige millioner. Travere som Annica har behandlet jevnlig gjennom løpskarrieren. Både unge og gamle.
- Travere er veldig hardtytende hester. Når de er aktive kan det være lurt med en behandling i måneden for å holde dem på det jevne. Med ridehester er det ofte litt annerledes. Har de et problem kan de komme hit to-tre ganger, og det holder. De trenger ikke så mye vedlikhold, spesielt ikke om de har en god rytter som klarer å trene hesten balansert og rett, sier hun.
X.O. Hornline og Bullchip er ferdige. De får satt opp ny time om en måned, og Lars M. Søvik laster dem på bilen. Han kommer imidlertid tilbake om en uke eller to med et par andre hester.
- Vi har hatt positive resultater på om ikke alle, så veldig mange av hestene som Annica har behandlet. Jeg er veldig fornøyd, og vi sparer helt klart penger på veterinærutgifter. Det er litt tungvint å måtte kjøre hele veien hit, det tar litt over en time hver vei. Men det er ofte små detaljer som avgjør om en hest vinner eller om den kommer på fjerdeplass. Så det er helt klart verd det, sier han.
Må være sterk
Annica gjør seg klar til å ta imot neste hest. Det er travelt i klinikken som drives av en veterinær, men som ikke tilbyr tradisjonelle veterinærtjenester.
- Er man flink nok som alternativ behandler, kan man holde seg på ett sted i årevis. De som ikke oppnår resultater flytter gjerne mye rundt. Jeg har blitt motarbeidet en del, så man må være sterk for å tørre å gå denne veien. Men det er ikke så mye baksnakking lenger, folk ser vel resultatene av det jeg gjør, sier hun.
Resultatene kan enkelt dokumenteres på travbanen, og det blir lagt merke til. I en sport der mye handler om å få utgifter og inntekter til å gå i hop. Man kaster helst ikke bort penger unødig. Annica har valgt å gå en utradisjonell vei som veterinær, og angrer ikke.
- Jeg fornekter ikke medisinen, men jeg mener det finnes bedre måter å behandle hesten på, avslutter hun.
Annica Nygren Thoresen driver også en egen behandlingsstall og en utdanning for hesteterapeuter på gården. Dette kan du lese mer om i nær fremtid på hest.no.
