Glemmer hester hverandre – eller husker de for livet?

I dag 09:14

Clara Wallin Journalist, Hippson

Følg Hest.no:

Kan en hest kjenne igjen en gammel beitekamerat etter flere år? Og hvor lenge husker de? Lina Roth, førsteamanuensis i etologi, forteller hva forskningen sier om hesters gjenkjenning og hukommelse – og hva vi fortsatt ikke vet.

Kan hester kjenne igjen gamle flokkmedlemmer, eller sitt eget føll etter å ha vært adskilt over lang tid? Spørsmålet dukker ofte opp blant hesteeiere, men forskningen har foreløpig få tydelige svar.

– Dette er faktisk et ganske vanskelig forskningsområde, sier etolog Lina Roth, forsker ved Linköpings universitet i Sverige.

Kan huske oppgaver i minst ti år

Studier av hesters langtidsminne viser at de har en imponerende evne til å huske ting over lang tid. I enkelte eksperimenter har hester fått lære ulike oppgaver eller problemløsninger, og når forskere har testet dem igjen lenge etterpå, har de fortsatt husket hvordan de skulle gjøre det, forteller Lina.

– Det lengste man har testet er rundt ti år, og da klarer de oppgavene uten problemer, sier hun.

Dette tyder på at hester har et godt utviklet langtidsminne. Derfor finnes det heller ingen egentlig grunn til å tro at de ikke skulle kunne huske andre individer over lang tid.

– Kapasiteten er der. Men når det gjelder nettopp det å huske spesifikke individer over svært lang tid, finnes det fortsatt ganske få studier.

Kjenner hoppe og føll igjen hverandre?

Det finnes imidlertid enkelte studier som har sett på gjenkjenning mellom hoppe og føll etter separasjon.

– Man har testet og sett hvordan hoppe og føll reagerer når de får se hverandre etter omtrent fem måneder, og da foretrakk føllene sin mor fremfor andre kjente hopper, noe som tyder på at føllet fortsatt kjente igjen moren sin, sier Lina.

Hvor lenge denne gjenkjenningen kan vare etter dette, vet man derimot ikke sikkert ennå, siden slike langtidsstudier med et tilstrekkelig stort antall hester er vanskelige å gjennomføre.

Flere sanser til hjelp

Når hester identifiserer andre individer, bruker de flere ulike sanser.

Synet spiller en stor rolle, siden hester er svært synsorienterte dyr, men også lukt og lyd er viktige.

– De kan for eksempel kjenne igjen bilder av mennesker og også vise en preferanse for en person som flere måneder tidligere har vært deres steller, sier Lina.

– Når hester hilser på hverandre, står de ofte og lukter på hverandre. Luktesansen er trolig svært betydningsfull, særlig mellom hoppe og føll, men mer forskning på dette området er ønskelig.

Forskning viser også at hester kan koble sammen informasjon fra ulike sanser. I eksperimenter der forskere har spilt av vrinsk samtidig som en hest nettopp har blitt ledet bort, reagerte hesten forskjellig avhengig av om vrinsket stemte overens med hesten den nettopp hadde sett eller ikke.

Det samme har man funnet i liknende studier med for hesten kjente og ukjente mennesker, forteller Lina.

– Det viser at de har oversikt over hvem som er hvem, også gjennom vokaliseringer.

Kjenner igjen både mennesker og hester

Det er godt kjent at hester kan kjenne igjen individer – både andre hester og mennesker.

Men forholdet mellom hest og menneske fungerer ikke alltid på samme måte som hos hunder. I studier har man for eksempel undersøkt hvordan hester reagerer når de utsettes for stress, som ved kortvarig sosial isolasjon, og deretter gjenforenes med enten eieren sin eller en fremmed.

– Hunder foretrekker tydelig eieren sin i slike situasjoner. Hester derimot roer seg ned og oppfører seg på liknende måte både når eieren og når en fremmed kommer tilbake, sier hun.

En mulig forklaring kan være at hester i større grad utvikler et mer generalisert forhold til mennesker.

– Hvis de har gode erfaringer med mennesker, kan de forvente positive interaksjoner også med andre personer.

Logisk å huske flokkmedlemmer

Selv om forskningen fortsatt er begrenset, finnes det evolusjonære grunner til å tro at hester kan huske andre individer over lang tid.

– Fra et evolusjonært perspektiv ville det være ganske bortkastet med tid og energi dersom de ikke kunne kjenne igjen hverandre og måtte starte på nytt hver gang de møttes, mener Lina.

– Det hadde vært veldig spennende å undersøke på en standardisert måte om gjenkjenningen er livslang og om det finnes variasjoner. Inntil da får vi med en viss forsiktighet lytte til de mange historiene om hester som ser ut til å kjenne igjen gamle venner etter mange år.

Saken er først publisert hos Hest.nos samarbeidspartner Hippson.

Denne artikkelen handler om:

Fagstoff

Forskning