Disse plantene er giftige for hesten
Ofte har giftige planter en smak som gjør at hester unngår å spise dem. Men det kan likevel være at de får i seg giftige planter. Eksempelvis ved at det er lite gress å bite i på skrinne beiter/i luftegårder, eller ved at planten mister den bitre smaken ved tørking.
Ifølge veterinærinstituttet gjorde dårlig tilgang på gode beitevekster til at det var uvanlig mye planteforgiftning hos husdyr under tørke-sommeren 2018.
Noen planter er dødelige for hester, andre gir forskjellige symptomer. Ofte kreves inntak over tid for at symptomene skal oppstå. Noen planter er giftige i frisk tilstand, men ikke i tørket eller ensilert.
Det er lurt å vite hva som finnes tilgjengelig for sultne og nysgjerrige hester. Her er er utvalg:
Landøyda
- Vokser ofte langs veikanten. Den er opptil én meter høy. Planten sprer seg lett til beiter og åkre da den gir fra seg hele 2100 frø per plante.
- Fører til leveskader. Symptomer kan være feber, rastløshet, skjelvinger og muskelkramper og forstyrrelser av fordøyelsen. 140 gram regnes som dødelig dose for hest.
- Landøydas bitre smak fører normalt til at hester lar planten stå. Når planten slås forsvinner den bitre smaken, men ikke giftstoffet.
- På Utsira (Rogaland) har sykdommen vært et kjent problem i over 100 år, og den kalles Sira-sjuke.
- Bør hogges av før frøsetting. Kan også bekjempes ved å grave opp rotstokken.
(Bilde øverst i saken)
Engsoleie
- Kalles ofte smørblomst og er vanlig i hele landet. Den er bare giftig i frisk tilstand, men smaken gjør at dyr normalt ikke spiser soleie på beite.
- Plantesaften forårsaker spyttdannelse og irritasjon i munnhulen. Magesmerter og diaré kan forekomme.

Eik
- Vanligst i sør. Forgiftningen skyldes tanniner som kan finnes i hele planten, men det er ekstra høye konsentrasjoner i unge blader om våren eller umodne nøtter om høsten.
- Forgiftning er uvanlig, men forekommer om høsten når hestene får i seg umodne nøtter som er blåst ned fra trærne.
- Symptomene kan først vise seg noen dager etter inntaket. Det kan være redusert mageaktivitet, blod i urinen og avføringen, nedsatt appetitt og drikkelyst og forstoppelse. Sløvhet, ustø gange, nedsatt kroppstemperatur og uregelmessig, langsom hjerterytme er også symptomer. Dødsfall kan inntre i krampeanfall. I en del tilfeller kan tilstanden vedvare og gi avmagring. Unge dyr kan komme seg raskt etter sykdomsforløpet. I blodserum kan det ofte påvises forhøyet nivå av urea og kreatinin.

Gullregn
- Et løvfellende tre eller busk som dyrkes som prydplante og har etablert forvillede bestander flere steder i landet. Frøene er svært giftige.
- Gullregn inneholder et sentralstimulerende alkaloid som virker lammende ved alvorlig forgiftning. Dødsfall skjer ved at åndedrettet lammes.

Barlind
- Vintergrønn plante som er farlig for alle dyr, men hesten er spesielt følsom. Nålene, barken og frøene er giftige, både i frisk og tørket tilstand. Denne planten finnes i skog, parker og hager og er giftig i både frisk og tørket tilstand.
- Giften fra Barlind angriper hjertet og endrer hjerterytme (rask og svak). Planten er svært vanndrivende, og andre symptomer er skjelving og lav kroppstemperatur. Hesten kan dø så raskt at den ikke viser særlige symptomer. 0,5-2 g/kg kroppsvekt er dødelig dose for hester.

Reinfann
- Planten har forvillet seg fra å opprinnelig være dyrket i hager som medisinplante.
- Symptomer er rask, men svak puls, svimmelhet, fordøyelsesplager og muskelkramper.

Platanlønn
- Vokser ikke naturlig i Norge, men er vanligvis plantet i hager, parker og langs veier og er i sterk spredning her til lands.
- Skuddene fra platanlønnen kan være dødelige for hester, men det er på høsten man er mest redd for forgiftning – når løvet og frøene faller fra trærne. Likevel døde tre hester av platanlønn-forgiftning i Danmark i vår.
- Symptomer er atypisk myopati, som er en alvorlig lammelse i bakparten, musklene bryter sammen og hesten får vanskelig for å puste. Tilstanden er akutt og dødligheten er stor.

Selsnepe
- Svært giftig og dødelig i små mengder. I motsetning til de fleste andre giftige planter smaker den ikke vondt, og områder med selsnepe bør derfor gjerdes ut av beitet. Forekommer i vårmarksområder. Døden inntreffer raskt, og symptomene kan minne om epileptiske anfall.

Denne saken er tidligere publisert på Hest.no, men trekkes frem igjen til nytte for nye og gamle lesere.
Kilder: Norsk landbruksrådvigning, Veterinærinstituttet