En litt uvanlig læreplass: Sigrid (20) er lærling ved hestesykehuset
– Den pasienten som har vært her lengst mens jeg har vært her, var her i fire måneder, og det var et føll. Han syntes det ble litt kjedelig etterhvert. Ved beinbrudd, der hesten må opp i hengesele, går det gjerne seks til åtte uker. Så noen må jo være her ganske lenge, og de hestene blir jeg jo veldig glad i. Det har hendt at jeg har felt noen tårer når de drar, sier Sigrid Anette Rustad.
20-åringen fra Lillehammer er lærling i hestefaget ved Dyresykehuset – hest ved NMBU Veterinærhøgskolen. Det har hun vært i snart to år, hvilket betyr at fagprøven er like rundt hjørnet.
Hestesykehuset på Ås tilbyr utredning, medisinsk behandling, kirurgi og undersøkelser av hest. Hvert år tar sykehuset inn to lærlinger.
Hverdagen som lærling
Det første året startet Sigrid dagene 6:30 med å møkke, fôre, koste og ordne i stallen.
– Videre hadde vi ansvar for daglige oppgaver i stallen hele dagen. Vi passet på at alle hester ble børstet, fikk fôr, fikk mosjon ved behov og eventuelt fikk utetid i paddock. Her får hestene fire måltider hver dag, og det er lærlingenes ansvar at fôret er lagt frem.
Det siste året har hverdagen til Sigrid i størst grad bestått av aktiv deltakelse i poliklinikken. Hver morgen legges det opp en plan sammen med veterinær, før andreårslærlingene følger veterinærene hele dagen.
– Vi løper med hester som mønstres, longerer, desinfiserer, hjelper til ved funksjonstester, seler opp og setter på EKG og fungerer som veterinærassistenter. I tillegg tømmer og vasker vi staller og bokser om ettermiddagene. En gang i uka virkoniserer og desinfiserer vi også, samt ved fare for bakteriesmitte.
– Hva slags utredninger og undersøkelser er du med på i poliklinikken?
– Alt mulig som kommer inn – det eneste jeg ikke har vært med på, er laser. Det går mye i sarkoider, melanomer, gastroskopi, halthetsutredninger og noen hjerteutredninger. Jeg hjelper også til med å preppe hester og kjøre dem inn til operasjon.
Sigrid legger til:
– Det er mye å lære seg, men når man først gjør det, er det ikke vanskelig. Det er en fin tilvenning at man begynner i stallen og deretter litt og litt kan være med på det man vil av sykehusdriften.
Givende å hjelpe hestene
At Sigrid endte opp med akkurat denne læreplassen, var litt tilfeldig. En venninne av henne hadde fått den andre plassen, og anbefalte henne å søke. Det gjorde Sigrid, og hun ble tatt inn til intervju, før hun også fikk plassen.
– Det var bare her jeg søkte, sier lærlingen, som ikke har bestemt seg for hva hun vil gjøre etter å ha tatt fagbrevet enda.
– Som hesteeier føler jeg meg mye tryggere nå enn før, hvilket er veldig gøy. Jeg er forberedt på mange ting som potensielt kan ramme hesten, og hvordan det bør håndteres, sier Sigrid.
Det beste med læreplassen er å kunne hjelpe pasientene som kommer inn. Mange er tydelig smertepåvirket og reduserte, men underveis i oppholdet får de det mye bedre.
– Det er veldig hyggelig. Ikke minst når hester kommer tilbake til kontroll og er skadefrie. Det føles bra, sier hun.
– Veterinærene har tillit til at vi er nøye
Samtidig krever plassen at man klarer å stå på egne ben i stressende situasjoner. I starten var det krevende å komme inn i systemet, men heldigvis gikk det ganske fort, forklarer Sigrid.
– Noen ganger kommer det inn akutte ting, og da må du tørre å ta plass og hjelpe til. I tillegg må du være pliktoppfyllende og gjøre jobben din ordentlig. Skal en hest opereres, er det viktig at den ikke får frokost, for eksempel. Veterinærene har tillit til at vi er nøye. Til slutt er det også verdt å nevne at syke og smertepåvirkede dyr reagerer annerledes enn friske dyr, og derfor er det viktig å tenke på sikkerheten, sier hun.
Det kan også være viktig å forberede seg på at dette ikke er en læreplass for dem som er mest glad i å ri og trene hest.
– Vi har syke hester her inne, og vår jobb er å ta vare på dem og gi dem den omsorgen de trenger for å bli bedre. Vi er et viktig ledd, og vi føler oss veldig satt pris på, poengterer Sigrid.
Når hun nå skal ta fagprøven, vil så mye som mulig av prøven tas på hestesykehuset, før resten gjennomføres hos en kaldblodstraver hun trener i nærheten.
– Det er hesten til venninna mi, som vi omskolerer. Det er altså hest både dag og ettermiddag, og jeg får dosen min. Men det er veldig deilig å dra dit og ri en tur etter en lang dag på jobb. Der kommer jeg ut i frisk luft og kan slappe skikkelig av, avslutter hun.
Dyresykehuset – hest søker to lærlinger i hestefag fra 18. august 2025. Søknadsfristen er 30. april 2025.
Å være lærling ved hesteklinikken kan passe for dem som vurderer å jobbe med hest, dyrepleie eller på hesteklinikk i fremtiden, og som har gode grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og interesse for stell, håndtering og behandling av hest, skriver NMBU.
Les mer om læreplass hos NMBU.
Celine er veterinærassistent ved siden av veterinærstudiene
