Rauens nye sjanse: – Han fortjener å skinne
Saken er oppdatert.
Formidler av hesten sier til Hest.no at hingsten aldri har hatt det vondt. Han har ikke blitt mishandlet, og levd et godt liv ute på store områder med en hestevenn. Det var mange som var interessert i ham da han ble lagt ut.
For fire uker siden kom Karianne Hasselgård-Sande inn i livet til den 13 år gamle hingsten med en grime i hendene.
Et bilde av Norek Rauen, som er hans nye navn, ble delt i Facebook-gruppe som jobber for å redde hester fremfor slakt.
Karianne så noe i det varme blikket til dølahesten som fikk henne til å velge ham. Usett, siden han stod så langt unna.
– Noen syntes jeg var fryktelig dum
– Noen syntes jeg var fryktelig dum som tok på meg et slikt prosjekt. Jeg, som nettopp har startet unghestsenter, og selv har et lite barn. Det kan hende, tenkte jeg, men det kunne også hende at hingsten satte pris på å bli satt i gang, fortsetter Karianne.
Sammen med mannen Einar har hun nylig etablert bedriften Norek avl og unghestsenter på egen gård i Aremark på Østlandet, etter å ha drevet med avl av travhester i noen år allerede.
– Jeg har drevet med trav i mange år, og hatt en sterk interesse for unghester. Etter at jeg tok utdanning ved Norsk Hestesenter, tilbyr vi nå temming, innridning, innkjøring, oppstalling og barnehage for åringer, sier hun.
I år venter paret sitt første dølahestføll. En utemt dølahingst var ikke en del av planen.
– Vi var på vei hjem fra en barnebursdag i desember da jeg så Facebook-innlegget jeg var tagget i av en bekjent. En utemt tolv år gammel hingst søkte et nytt hjem. Det var et flott sommerbilde av ham, der han kikket mot kamera med godhet i blikket, sier hun, og fortsetter:
– «Du kan jo gi opp før du har prøvd, eller du kan gi ham en sjanse» sa en venn til meg. Jeg gjorde det siste.
Grunnet en operasjon kunne hun ikke hente ham før etter en periode opptrening, så 1. februar 2025 ble datoen. Dagen før pakket hun og Einar bilen og kjørte elleve og en halv time for å hente deres nye familiemedlem.
– Det gikk overraskende bra
Hentedagen var preget av skrekkblandet fryd. Rauen ble dopet ned, og sammen fikk de den trøtte og tunge hesten på hengeren. Han rev seg imidlertid ut av grima én gang, men da halsringen stoppet ham, beholdt han roen.
– Han stod rolig den første timen, men så begynte han å kjempe litt. Han prøvde seg med halsringen, men klok som han er, ga han seg da den holdt ham igjen.
Underveis fikk Rauen suppe og grøt. Han virket fornøyd, og hadde aldri antydning til panikk.
– Jeg skjønte med en gang at det finnes mye fint i ham, påpeker Karianne.
Allerede på mandag kom veterinær og hovslager til gården – det hadde Karianne bestilt flere uker i forveien.
– Jeg var litt redd for å få noen overraskelser, men det gikk overraskende bra. Han hadde noen tannspisser og forinnpakninger, men han kan bruke bitt, sier Karianne.
Høvene har angivelig vært litt lange før, men var blitt slitt godt ned i vinter, og tre av fire høver var fine.
– Den fjerde hoven hadde en uheldig vinkel, og det tar nok et år med skoing å rette opp i den. Den flyter ut på en rar måte på innsiden, og mangler vegg på utsiden. Han står derfor skjevt på det beinet, men jeg har tro på at det vil rette seg en del med riktig skoing, sier Karianne.
Første gang med rytter
På tre uker har Karianne og Rauen opparbeidet en sterk tillit seg imellom. Hun har holdt på med ham nesten hver dag, og dølahesten viser seg å være et arbeidsjern som elsker å jobbe.
– I starten hadde jeg ingen kontroll under leiing, og det var stressende å ta ham ut og inn. Nå rusler han ved siden av meg når jeg leier ham.
Til og med Einar, som er allergisk mot hest, og som ikke har drevet med hest tidligere, har blitt glad i den røde hingsten.
– Rauen legger hodet inntil brystkassa mi når vi koser. Han er en trivelig hest som jeg setter stor pris på, sier Karianne videre.
I løpet av februar Rauen blitt presentert for både tømmerkjøring og ridning. Det har gått over all forventning.
– Jeg har ridd turer med ham allerede, og både travet og galoppert. Vi har gått i trafikken og klatret i skogen, og jeg gleder meg hver gang jeg skal ut med ham, sier Karianne, og legger til:
– I går var vi ute og gikk fem kilometer med ei hoppe. Han steilet og ville vise seg fram litt i starten, men ettersom han ikke kom noen vei med det, fant han ikke på noe mer noe tull. Jeg har tro på at han kan få et fint og sosialt liv her, med tanke på hvor snill han er.
Ønsker å kåre ham
Rauen er etter ei typegodkjent kaldblodshoppe og en dølahingst. Han har en outcross stamme som kunne vært betydningsfull med tanke på dølahestens innavlsproblematikk, forteller Karianne, som ikke er i tvil om at hun helst ønsker å beholde ham som hingst.
Torsdag denne uka ble han røntget for ringfot og draktbrusk. Har han ingen anmerkninger, er planen å trene mot kåring til neste år.
– Jeg håper vi har litt flaks. Han har et så godt gemytt at han bør kåres bare for det, så trygg han er i seg selv! Får vi bruke ham på egen hoppe, må vi nok ordne oss en dølahoppe og lage et føll.
Om ikke blir han vallak, så han kan leve et sosialt liv med de andre hestene på gården. Einar har en stor drøm om å være med på Rørosmartnan til neste år, så da blir kanskje det et spennende mål istedenfor.
Karianne har aldri tatt hingst til kåring før, men hun har stilt ut åringer og toåringer.
– Det krever mye å kåre en dølahingst. Hingsten skal gjennom utvidet bruksprøve, kjøre- og rideprøve med både kjent og ukjent kusk og rytter, løsmønstring, mønstring for hånd, veterinærsjekk og tungtrekksprøve med tømmer. Men vi ser at det bor en veldig pen hingst i ham, med flotte steg og mye framdrift, sier Karianne, og avslutter:
– Det er et hårete mål, men jeg tror han kan klare det. Han fortjener å skinne, og det skal han få gjøre nå.
Rauen har fått sin egen Instagramkonto – følg reisens hans på @norek.rauen.
