Sosiale medier åpner opp for at en gjeng hesteentusiaster på helgekurs i ei bygd ganske langt nordafor Sinsen-krysset plutselig får besøk av selveste presidenten i Rytterforbundet på en søndagskveld!

Etter en gave i form av en pakke nyplukkede luksusfrittgående hønseegg, og en bok kalt «Bevisst – historier om samspill mellom hester og mennesker» fra Trine Bøhnsdalen til presidenten, en oppvarma biff chop suey fra teorikvelden dagen før, en rekke heftige diskusjoner og meningsutvekslinger, så satt vi der alle sammen og var egentlig veldig enige. 

Enige om hva da? 

Om at hestesporten ikke er god nok på hestevelferd. Hestesporten kan faktisk bli forbudt! Og det var her det hele begynte. Med en todelt dokumentar kalt Operation X. Som dessverre ikke viser noe overraskende, noe som er desto mer fortvilende.  

Med sosiale medier som fylles over av sinte, frustrerte og fortvilte kommentatorer som har visst om mishandlingen lenge, men som nå endelig kan få ut sin frustrasjon uten å bli hakket ned.

Og med en gigaengasjert lektor i naturvitenskapelige fag med mastergrad i dyrevelferd og atferd. Som bare ikke klarer å la være å kommentere under et innlegg fra NRYF på Facebook der NRYF skriver at de «tar på det sterkeste avstand fra all type hestehold, trening og håndtering som ikke innebærer god hestevelferd. Vi legger til grunn at landets myndigheter følger opp disse sakene».

For hva hjelper vel de store ordene for hestene? Er det nok å gå rundt å ta avstand fra? Og lukke øynene og satse på at dette kun gjelder i Danmark? Eller bør man gå gjennom egne rekker her i Norge, kurse, drive opplysning, påvirke ungdommene som vil opp og fram, og slå hardt ned på systematisk dyremishandling som vi nå ALLE er klar over at skjer. 

Og det er her presidenten overrasker positivt. Han begynner å svare. Og han ønsker dialog. Han vil møte denne sære gjengen med hesteentusiaster som spiser chop suey og diskuterer bilder og videoer og vinkler og muskler og takt og rytme og bæring og balanse og smidighet og styrke og oppstalling og motivasjon og happy athletes i ullundertøyet, og kler på seg ørten lag med klær for å stå og studere og hjelpe hestene med takt og rytme og bæring og balanse og smidighet og styrke under arktiske forhold. 

Og han er hjertelig velkommen!

Spørsmål vi må tørre å stille

Den superengasjerte lektoren gleder seg vilt til å bevitne møtet mellom Presidenten og Dronningen av Trollspeilet, ingen ringere enn Hanne Prøis-Røhjell, som var invitert denne helgen til Mustadroa ved Gjøvik. 

Hanne driver rytterskolen Trollspeilet sammen med mannen sin Pelle nede i Skotterud ved svenskegrensa. De jobber noe utradisjonelt med ridderturneringer, stunt-trening med hest, og det å faktisk bruke tid, forskningsbasert kunnskap og ikke snarveier til å trene hestene sterke. De har via denne filosofien klart å reparere hester som er skadet i sporten, og vet bedre enn de fleste hvilke skader feil trening kan forårsake. Noen har de ikke klart å redde, de som har vært for ødelagte, og dem har de undersøkt innvendig etter avlivning for å lære mer. De reiser også land og strand rundt som ridelærere for å hjelpe folk på alle nivå med hestene sine, og satser heller på ringvirkninger av å lære opp ryttere og hestetrenere, heller enn å orke å rope høyt mot Goliat. 

Og i tillegg til denne bautaen av kunnskap og erfaring, deltar tidligere veterinær Live Selmer Hansen, dressurrytter og avler Cecilie Skotnes, deres døtre, og lektoren. Alle, som før nevnt, hesteentusiaster. 

Og det braker løs allerede før han rekker å komme inn gjestedøra, da han kjører inn på det frostbitte tunet på gården til Cecilie akkurat samtidig med en nydusja, overengasjert lektor. 

«Det er jo noen sterke krefter i form av blant andre dyrevernorganisasjoner som ønsker at konkurranser med dyr ikke skal være lov, og noen av dem er så ekstreme at de mener vi ikke bør holde dyr i fangenskap en gang!», forteller en bekymret president. Og rekker ikke å fortsette før han blir bombardert med «Og der er jeg helt enig!», fra lektoren. 

«Eller, jeg synes det er der vi må begynne; - har vi rett til å holde dyr i fangenskap? Og det spørsmålet MÅ vi stille oss, og så hvis vi velger å mene at det har vi rett til, så må vi se hva vi kan legge til for at dyrene skal ha det så bra at vi kan forsvare å holde dyr under vår kontroll og varetekt». Og lektoren stirrer utfordrende på presidenten, og venter på motsvaret. Men presidenten er enig!

Ikke bare enig. Han har tenkt på dette selv, som daglig leder av Bjerke Dyrehospital. Selv med en bakgrunn fra media-bransjen, og uten veterinærfaglig bakgrunn, har han alltid vært glad i hester. Og nå har han i lengre tid sett med egne øyne hva sporten kan gjøre mot hestene. Hvor mange ganger er det dyrevelferdsmessig forsvarlig å sprøyte hestebein? Hvorfor er det så mange hester som sliter med halthet? 

Han sier at hvis hestene hadde kunnet skrike i smerte eller gråte, så hadde vi ikke gjort alt det vi gjør med dem.

Så der startet vi altså, med det overordnede målet om at vi skal kunne forsvare å ha hester i fangenskap, og til vårt bruk og underholdning. 

Det må skje endringer

Så hva kan vi alle gjøre for å forsvare hestehold og konkurranser med hest? Dette er synspunktene som kom frem denne søndagskvelden:

Det må bli et strengere minstekrav til oppstalling og treningsmetoder.
Presidenten sier at det er Mattilsynets oppgave å reise rundt og kontrollere. Men noen ryttere har skjønt det, de er åpne for kontroller når som helst, og uanmeldt! Og noen har forstått at det er de som kan bli utsatt for skjulte kameraer neste gang… Hvor trist det nå enn er på vegne av menneskeheten at det er trusler om overvåking som gjør at man slutter å mishandle hestene for å prestere i sporten, så er i alle fall det en ting som brått kan føre til en forbedring. 

Unngå å premiere usunne bevegelser. Hanne mener at det er mulig å se på prestasjonen på banen hvordan hesten er trent. Og at dommerne, særlig de internasjonale, ikke ser ut til å følge sitt eget reglement, men belønner dem som rir på en sirkusaktig, ekstrem måte som ikke er bra for hestens helse. Når slike usunne bevegelser som høye frambeinsløft blir premiert, må hestene tvinges til det. Dette skjer med piskeslag, skarpere sporer, sterkere bitt, strammere nesereimer og hjelpetøyler. Resultatet er gapende munner, pain face, overdrevent mye skum rundt munnen, anspente muskler, hester som slår med halen, viser det hvite i øynene, dropper ryggen, får mesteparten av vekta på framparten og de sårbare frambeina, og kaster opp disse frambeina med underhalsen istedenfor å løfte dem med musklene i overlinja. 
Bedømminga fører dermed direkte til mer bruk av vold! 

Men hvorfor vinner disse «sirkusbevegelsene»? Lektoren mener at det ligger i konkurransenes natur å hele tiden premiere det mer og mer ekstreme. Raskere! Høyere! Kortere snute, mer pels og hår, og høyere frambeinsløft! Om helsen til dyret henger med er ikke det viktigste. Og hestene skades og pensjoneres i god tid før de fyller ti år. 

Utdanne, og ikke minst støtte, dressurdommere. Vi har et godt regelverk i dressur, men dommerne må bli flinkere til å følge reglene, og tørre å trekke for lite diagonalitet, synk i ryggen, knekk i 3. nakkeledd, og at hestens hode er bak lodd – alt dette indikerer dårlig bæring og bruk av feil muskler, som underhalsmusklene for å løfte frambeina. Dommerne må også få støtte når de blir upopulært strenge. Vi må forandre kulturen og hva som gir applaus.
Tatt vekk avsnitt

Vi har blitt feiltrent til å tro at den måten spranghester og dressurhester går på er slik det skal være. Men ryggen må opp! Vekta må på bakbena der de er sterke, sier Hanne og viser utallige bilder av hester på topp nivå som går bak lodd og ikke har parallelle beinbevegelser, og dermed får vekta på framparten. 

Inn med strenge, nedre aldersgrenser. «For å ri et helt Grand Prix-program i dressur slik det opprinnelig var tenkt, så bør hesten minst være 15 år!», påstår Hanne. Vi er enige i at 4-årstesten for dressurhestene, og andre lignende årsklasser hos for eksempel travere, i stor grad bidrar til å presse hestene til å prestere i alt for ung alder. Vi er enige i at man heller burde hatt flere nedre aldersgrenser for å få lov til å starte som beskytter hestene mot rovdrift i ung alder. Vi er klare over at det er sterke økonomiske interesser mot slike regler, men de må på plass for å ta vare på hestene.

Bruke kunstig intelligens for å bedømme sunne bevegelser i dressur. KI brukes allerede for å hjelpe til med vurdering etter vurderingskriterier i blant annet skolen. Dette er en teknologi som utvikles i en voldsom fart, og som blir bedre og bedre. Man kan trene programmer ved å fôre dem med mange videoer som viser hester som beveger seg sunt i de ulike gangartene og øvelsene, og så vil programmene kunne brukes som dommerassistenter ved å foreslå helt objektive karakterer og tilbakemeldinger. Da blir det lettere å være en «upopulær dommer», og slå ned på skadelige bevegelser, fordi man kan vise til KI.

Utfordringene her er at man må bli enige om hva som er sunne bevegelser, og korrekt utførte øvelser. Men forskninga har kommet ganske langt, og vil kanskje skyte fart om det kreves at øvelsene skal være oppbyggende for hestene, og ikke nedbrytende. Da må bedømmingene være forskningsbaserte. 

Få flere til å engasjere seg. Presidenten sier at de allerede har jobbet, og jobber, hardt for å bedre hestevelferden, men han har ikke så mye makt, han er ingen diktator. Rytterforbundet er et demokrati som bare kan gjennomføre det som medlemmene i forbund og tilsluttede rideklubber har stemt på. 

Han oppfordrer oss dermed til å melde oss inn i en rideklubb å engasjere oss. «Meld dere som representanter og ta ordet på Ryttertinget, og skap engasjement! Vi trenger noen som våger å ta opp dette, slik at det blir endringer. Vi ønsker dere velkommen! Det er vanskelig å få noe makt når alle sitter på hver sin tue», sier han.

Det nytter å engasjere seg

Herved en oppfordring til alle der ute som vil jobbe for en forskjell! Man kan også påvirke på andre måter. Lektoren hadde tidligere på dagen hatt en samtale med en travel Live Bonnevie, podcaster og forfatter av Hestenes Klan, som fortalte at hun straks skulle lansere en internasjonal underskriftskampanje. Hun var begeistret over å høre om det forestående møtet, og oppfordret alle til å engasjere seg for hestenes del! 

Og presidenten legger til: «Norges Rytterforbund kan også påvirke internasjonalt. FEI består av 136 land, hvorav alle har én stemme, om de er Frankrike med over 700 000 ryttere, eller Sierra Leone med 2. Norge er et land mange ser på, og det bør vi benytte oss av». Så kommer han på at han har mat på tallerkenen.

Chop sueyen var mye bedre teorikvelden før, siden den ble svidd i gryta av engasjerte hesteentusiaster under oppvarming. Men det tror vi ikke han merka, da det glødet av øynene hans, og stemmen ofte ble merkbart høyere og mer intens, og han kun innimellom så ut til å huske at det lå en dæsj chop suey på tallerkenen foran han. 

Vi var veldig takknemlig for at han tok turen, og så interessert og åpent lyttet til hva vi hadde å si og foreslå. Han kalte til og med møtet for lærerikt! 
Det nytter å engasjere seg.

Merk at dette er et leserinnlegg sendt inn til Hest.no. Har du en mening du ønsker å dele? Send en e-post til hest@esmg.no.