Dersom stallen blir et utrygt sted
Baksnakking, utfrysning eller uthenging i sosiale medier. Noen opplever dessverre å grue seg til å dra til hesten sin eller de ukentlige ridetimene fordi de opplever det sosiale miljøet, eller andre forhold i stallen, som vanskelig.
Her kan du lese hvordan du går frem for å varsle, og andre råd for et godt stallmiljø.
Varsle klubb, idrettskrets eller Norges Rytterforbund
Rytterforbundet skriver at et varsel i første omgang bør gå direkte til klubben din gjennom direkte kontakt, telefon eller e-post.
Tine Skoftedalen Fossing, organisasjonssjef i Norges Rytterforbund, sier følgende til Hest.no:
– Ønsker man å varsle om forhold i egen klubb, samtidig som man av en eller annen grunn ikke ønsker å varsle klubben, vil ofte riktig instans være idrettskretsen.
Varsling kan også gjøres direkte til Norges Rytterforbund. På lik linje med resten av norsk idrett, brukes da varslingssystemet mittvarsel.no. Systemet er mulig å ta i bruk for alle klubber som er tilknyttet Norges idrettsforbund.
Systemet er kryptert, slik at man kan holde kontakten selv om man er anonym. Huk av på Norges Rytterforbund som mottaker.
Visste du dette om varsling?
- Du kan varsle om hendelser eller handlinger som du selv har opplevd, har direkte kjennskap til, har oppdaget, eller har hørt om fra andre.
- Eksempler på temaer du kan varsle om er mobbing, trakassering, rasisme og diskriminering, vold og trusler, underslag, juks eller seksuelle overgrep.
- Uenighet om fakturering, prissetting og avtaler, herunder oppstallingsavtaler mm., er forhold som ikke vil gi grunnlag for å sende varsel eller behandles som varslingssak. Slik forhold må de involverte parter løse utenfor idrettens varslingssystem etter vanlige avtalerettslige prinsipper. Dette gjelder uavhengig om motparten er en klubb eller en privat aktør.
Kilde: Norges Rytterforbund
Hva skjer når du varsler?
– Når er det riktig å varsle dere om kritikkverdige forhold fremfor egen klubb?
– Et varsel skal først og fremt gå til det organisasjonsleddet hvor det kritikkverdige forholdet har skjedd. Alle idrettslag er selvstendige juridiske enheter og skal behandle varsler. Hvis det er mistanke om økonomisk kriminalitet, overgrep eller vold, skal varslet rettes til politiet og idrettslaget skal bistå med dette, sier Fossing.
NRYF følger håndteringsrutinen til Norges idrettsforbund. Alle varsler følges opp, og du vil få beskjed om hvem som har ansvar for å følge opp saken din og hva som skjer videre. Du kan forvente svar i løpet av fem virkedager.
Ved å varsle med navn og e-post, vil ikke identiteten din og informasjonen du deler gjøres kjent for flere enn det som er nødvendig for å behandle saken.
Du kan også velge å varsle anonymt, uten navn. Da får du et brukernavn og passord på SMS eller e-post for å logge deg inn og kommunisere med saksbehandler. Det vil da ikke være mulig å gå videre med saken overfor den det er varslet om.

Tips til deg som skal varsle
Rytterforbundet kommer med noen tips til når du skal varsle:
- Før du skriver inn i skjema eller snakker med en ansvarsperson bør du oppsummere: hva har skjedd, hvem er involvert og hvor har det skjedd?
- Vær så konkret som mulig. Skill hendelser fra hverandre og beskriv dem separat.
- Har du dokumentasjon i form av bilder, meldinger, e-post, film eller lydfiler, bør du sende inn dette sammen med varselet.
- Inkluder navn og kontaktinformasjon til personer som har vært vitne til det som har skjedd eller som har vært utsatt for liknende hendelser.
Forebyggende tiltak innad i klubben/stallen
– Hvor mange varsler har dere fått inn i år, og de siste par årene?
– Når det gjelder antall varsler er det få som kommer til sentralt ledd, og de fleste av disse faller utenfor forhold som omfattes av varslingssystemet eller blir overført til klubb eller idrettskrets. Uansett sier ikke antallet vi får sentralt noe om hvor mange varsler det er innenfor ryttersporten som følge av at varsel først og fremst går dit hvor kritikkverdige forhold har skjedd.
– Har dere forslag til tiltak som kan gjøres ved staller og rideklubber for å forbedre det sosiale miljøet?
– Generelt vil vi si at det er viktig at alle klubber, med styret/ledelse i spissen, jobber aktivt for å opprettholde et godt sosialt miljø i klubben og gir et tilbud til medlemmene sine ut fra de forutsetninger som finnes og hva medlemmene ønsker. Flere av våre Foreldrevettregler er en fin oppfordring, ikke bare til foreldre, men til alle i klubben til å tenke over hvordan man ønsker å ha det hos seg.
Foreldrevettreglene:
- Motiver og gi oppmuntring - i medgang og motgang - det gir trygghet, trivsel og motivasjon for alle.
- Respekter utøverne - opptre positivt og støttende – da er du en god rollemodell.
- Møt opp på trening og konkurranser – du er viktig både for rytterne og miljøet.
- Vi har alle et ansvar for miljøet i sporten – snakk med hverandre og ikke om hverandre.
- Vis respekt og ansvarlighet overfor hesten – sporten skal utøves på hestens premisser.
- Tenk sikkerhet – invester i kunnskap.
- Respekter og anerkjenn trenerens arbeid – ved uenighet snakk med trener i etterkant – konstruktiv dialog verdsettes alltid.
- Respekter dommerens avgjørelser – selv om du av og til er uenig.
- Støtt opp om forbundets arbeid – gjennom konstruktiv dialog forankres vårt verdisyn.
Hest.no vil også komme med noen oppfordringer:
- Løft blikket og bry deg om de rundt deg i stallen. Slå av en prat, og vær vennlig.
- Vær nysgjerrig fremfor dømmende. Respekter at alle har ulike meninger og gjør ulike valg.
- Si ifra til noen andre, eller varsle, om du opplever noe som ikke er greit. Det er bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite.
- Husk at det å være en kjip person på nett og i sosiale medier ikke er kult. Tenk deg om to ganger.
- Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Husk at vi er i stallen fordi vi alle elsker hest!
Lurer du på om du bør varsle om noe? Du kan lese mer om varsling hos Norges Rytterforbund.