Barfotstudiet er et samarbeid mellom Sveriges lantbruksuniversitetet (SLU) og Agria Dyreforsikring. Foto: Agria Dyreforsikring

Forskning

Første resultat av barfotstudien: – Vi ser tydelig at den skodde hovens evne til å bevege seg er hemmet sammenlignet med den uskodde

19. august 2022, 07:00

Agria Dyreforsikring Pressemelding

Følg Hest.no:

Etter ett år er de første foreløpige forskningsresultatene klare, og de viser blant annet at jernsko kan endre hvordan hoven kan utvide og trekke seg sammen over drakten, samt flytte draktene opp og ned i forhold til hverandre.

Nå har professor Lars Roepstorff og teamet hans snart brukt ett år på å gjennomføre barfotstudiet som består av ridetester, dybdeintervjuer og en første analyse av innsamlet materiale.

– Ett av målene med studiet er å spre resultatene og dermed øke kunnskapen i veterinærfaget, blant hovslagere og hesteeiere. På sikt kan det bety at forskerne kommer med nye anbefalinger av behandlingsmetoder for veterinærer og hovslagere, sier Marianne Broholm Einarsen, administrerende direktør i Agria Dyreforsikring.

Et av de første resultatene av studien viser at barfothoven tillater mer indre bevegelse i hoven sammenlignet med den tradisjonelt skodde hoven. Studien viser også at å være barfot ikke er den beste løsningen for alle hester eller i alle situasjoner.

Målet er å sammenlikne påvirkningen de to ulike alternativene har på ulike ledd, gaffelbåndet og den dype bøyesenen. Foto: Agria Dyreforsikring

Testene viser at jernskoen låser spillet i hoven. Forskerne så dette spesielt tydelig når hesten landet etter et hopp. Hoven kan hverken utvide eller trekke seg sammen fordi skoen hemmer hovens bevegelse sidelengs. Dette kan bety at blodomløpet i hoven hemmes av skoen og dermed forhindrer gjennomstrømning. Blodgjennomstrømningen er viktig for at høvene skal være sunne og skadefrie.

Dette kan igjen antas å være knyttet til ulike typer halthet. Det motsatte gjelder den uskodde hoven. Slike årsak/virkningsforhold krever imidlertid ytterligere studier.

– Vi ser tydelig at den skodde hovens evne til å bevege seg er hemmet sammenlignet med den uskodde. En hov skal kunne utvide seg under belastning for så å trekke seg sammen igjen, sier Lars Roepstorff.

Høyhastighetskamera oppfatter alle bevegelsene til hesten ved hjelp av små markører som er satt til å følge ulike deler av hestens kropp. Foto: Agria Dyreforsikring

– I fremtiden vil man kanskje finne opp alternativer til jernsko

Det er imidlertid mest sannsynlig ikke skoen i seg selv som er synderen, men måten sømmene sitter fast i hoven og skoen på. Sømmene, sammen med den stive skoen, påvirker hovens evne til å bevege seg. Dette åpner for nye muligheter til å utvikle og teste ut metoder for hvordan man kan konstruere og feste beslag på hestens hover i fremtiden.

– I fremtiden vil man kanskje finne opp alternativer til jernsko, som innehar skoens viktigste funksjoner som beskyttelse mot slitasje, punktbelastning og at hesten ikke skal skli, men som samtidig tillater hovens normale funksjoner, sier Roepstorff.

Det er stor forskjell på hvordan hoven utvider seg når det gjelder om det er det ledende eller etterfølgende beinet/hoven man ser på når hesten lander etter et hopp. Dette er en interessant detalj av de foreløpige resultatene. Den logiske forklaringen på dette er at vinkelen er svært ulik, hovedsakelig i hovleddet. Dette er et funn som kan brukes i forbindelse med halthetsundersøkelser.

Underveis i testene. Her er Peder Fredricson i aksjon. Foto: Agria Dyreforsikring

Langsom tilpasning til høver uten sko

Det tar tid å venne hesten til å gå uten sko dersom hesteeieren velger det. Ikke alle hester har forutsetninger for å gå barbeint. Hvor lang tid det tar å venne en skodd hest til å gå barfot, avhenger av hovens form og kvalitet, samt hvordan veksten i hornet ser ut. Slitasjen hoven blir utsatt for, hvilken årstid det er og andre forhold spiller også inn.

– Det finnes mye erfaring og det blir selvsagt lagt mye tanker bak hvordan man skor en hest i dag, avhengig av ulike problemer hesten kan ha. Men selve årsak/virkningsforholdet av skoen og hvordan ulike anatomiske strukturer stresses, er det svært lite kunnskap om, sier Roepstorff.

Men han er håpefull og spent på hva studien i fremtiden kan resultere i:

– Jeg håper vi kan øke kunnskapen om hovens funksjon og på sikt finne nye veier videre. Først og fremst for å forebygge halthet, men også for å utvikle nye behandlingsmetoder som kan redusere oppstått halthet.

Det gjenstår fortsatt mye analytisk arbeid av studiet, og forskerne håper på å presentere flere interessante resultater. Den endelige vitenskapelige rapporten forventes å være ferdig rundt årsskiftet 2022/2023.

Du finner flere videoer fra arbeidet på YouTube.