Turer som dette er viktig for å bringe kulturarven videre, mener Elin Aas. Foto: Irene Hugan Andersen

Aktuelt

– Noen hadde reist kjempelangt, og dette var selve ferien deres

5. august 2022, 21:15

Maren Gahrmaker Kalleberg Journalist

Følg Hest.no:

Elleve hester og 20 kusker og ryttere kjørte og red fra Tufsingdalen til Røros i forrige uke, en tur som tok tre dager. Klær og utstyr gjenspeilet turens tema - en reise tilbake til 1890-tallet.

Det krever en del kunnskap og arbeid å holde gammelt utstyr sikkert og i godt hold. Foto: Irene Hugan Andersen

Elin og Nils Petter Aas driver Påsken gård i Røros. De bruker hest i forbindelse med gårdsdrift, og har en sterk forkjærlighet for norsk historie og kulturarv. Rørosmartnan er vinterens store høydepunkt, og slik som ideen om å dra i gang et større arrangement på sommerstid.

– Hesten har vært en arbeidskamerat i over 1000 år, og lasskjørerne har vært en viktig ressurs for Norge i like lang tid. Hestene var datidens traktorer og lastebiler, som transporterte mat, ved, høy og tømmer til å bygge opp landet. Uten hesten hadde ikke Norge vært det landet det er i dag, sier Elin Aas til Hest.no.

– Alle trafikanter tok hensyn til oss

Paret fra Påsken gård arrangerte turen i regi av Trøndelag lasskjørerlag. De inviterte også lagene i Forbondeunionen, som samler alle lagene som kjører inn til Rørosmartnan.

For mange var dette selve høydepunktet i sommerferien:

– Kusker fra Norge og Sverige deltok. Noen hadde reist kjempelangt, og dette var selve ferien deres. I tillegg var det noen ridende med.

Blant hestene var rasene dølahest, nordsvensk brukshest, islandshest, barockpinto og kaldblodstraver representert.

Hestene får en liten dusj etter dagens etappe. Foto: Irene Hugan Andersen

– Hestene hadde vært med og kjørt Rørosmartnan og kanefart før, og var stødige og trygge hester. Men man vet jo aldri, selv de mest erfarne hestene kan bli skremt, sier Aas.

Derfor var en følgebil med av sikkerhetsmessige hensyn. Den kjørte et stykke foran følget med et varselskilt.

– Den stoppet biler ved møteplasser og sørget for at folk senket farten. Mange kan kjøre ganske hardt på de strekningene, som også er populære blant utenlandske motorsykkelturister.

På forhånd hadde de også informert om turen i lokalavisa og hengt opp skilt om hestekolonne.

– Alle trafikanter tok hensyn til oss. Og hester, kusker og ryttere var flinke. Vi er veldig stolte av at samtlige kjørte rolig, avslappet og pent hele turen, også gjennom gatene i Røros, forteller Aas.

Dekken fikk bli med, selv om man ikke hadde dekken som dette på 1890-tallet. Foto: Irene Hugan Andersen

Håper på gjentakelse neste år

Fordelen med at folk hadde fått med seg turen, var at det også møtte opp nysgjerrige publikummere både langs veien og i Røros sentrum.

Første stopp etter Tufsingdalen var Grådalen, der de tilbrakte den første natta. Hestene måtte sove ute, men til tross for temaet, hadde de med dekken til dem.

– Selv om temaet var 1890, var sikkerhet og komfort for folk og dyr enda viktigere. Så dekken, sikre vogner og utstyr måtte til. Om natta koste hestene seg ute, mens vi tobente sov inne, sier Aas.

Deltakerne var kledd opp i klær som stod i stil til temaet. Foto: Irene Hugan Andersen

Neste natt sov de på Mølmannsgården i Røros-skogen - en gård som tilhørte herskapet på Røros langt tilbake i tid.

– Den første dagen kjørte vi 18 kilometer, den andre mellom 16 og 17 kilometer, og den tredje dagen var det bare en sjarmøretappe inn til sentrum på rundt 9 kilometer.

Allerede håper Aas at paret kan gjenta suksessen neste sommer. Det er det i alle fall stor interesse for, og de har fått tilbud om husly i Grådalen allerede.