– Vi har gått fra full panikk til å kunne trene i halsring
– Det startet med natural horsemanship, begynner Tina Hersleb.
Hun forteller om tiden da hun traff Amanda. Hoppa hadde ikke blitt brukt på en god stund, og reagerte på hver minste bevegelse. Hun kunne bukke og få panikk på ridebanen, for så å rase rundt i full galopp til det rant blod fra neseborene.
– Vi trente mye grunnleggende bakkearbeid i starten. Liberty og natural horsemanship hjalp meg med å kommunisere med henne og holde henne fokusert. I tillegg var det noe hun syntes var gøy, sier Hersleb.
Aldri kranglet eller trengt å bruke makt
Amanda glemte mye av det hun syntes var skummelt under de korte og positive øktene. Først da hun var helt trygg på banen, introduserte Hersleb halsringen.
– Hun forstod veldig fort hva jeg mente, siden jeg hadde lært henne å lytte til de små signalene. Jeg begynte å trene på alt som var mulig å trene på av miljøtrening, og vi har også reist mye rundt.
Hersleb utdyper at en viktig del av reisen var å legge opp til at Amanda skulle føle mestring. Dette oppnådde hun både ved å forberede henne, og ved å rose henne for de små tingene.
– Jeg har aldri trengt å krangle med eller bruke makt overfor Amanda. Hun er også en veldig følsom hest, som liker å samarbeide. Vi har gått fra full panikk til å kunne trene i halsring, også utenfor banen. I full galopp gjennom vannet på stranden har jeg fremdeles full kontroll.
– Jeg har sjeldent sett henne så gira
Da Hersleb var på utkikk etter ny stallplass, traff hun tinkeren Merlin. Han stod alene i Stokke, og hun tok vare på ham mot at hun fikk gratis oppstalling. I starten handlet det i hovedsak om å få på ham grima og leie ham rundt.
– Han hadde ingen sosiale grenser, og ville helst stå oppå og inntil meg hele tiden. Han skjønte ikke poenget med å vike for press, og ble sur og frustrert da jeg ba ham om å flytte seg.
Men dette endret seg da Merlin begynte å forstå og like treningen.
– Han elsket å trene så mye at han brøt seg inn i rundpaddocken da jeg trente Amanda. Siden har han fulgt etter meg som en klegg, og tilbyr med glede det han kan. Han er noen ganger mer lydig enn hunden min!
Etter hvert spurte eieren om Hersleb ville ha ham, hvilket hun selvsagt ville. Med disse to hestene, kom også interessen for klassisk dressur. Og da Hersleb kom over en åpen trening i WE i Drammen sommeren for to år siden, ble hun bitt av basillen.
– Det virket som Amanda syntes det var skikkelig gøy, for jeg har sjeldent sett henne så gira. Hun tok det fort, og det motiverte henne nok å føle så mye mestring.
Nå er Hersleb leder i Working Equitation Vestfold og Telemark sammen med Susanne Giske.
– WE trener vi mest på treninger sammen med andre i klubben. Vi har blitt en fin, liten gjeng. Ellers er det jo dressur man trener mest, for det er det som ligger til grunn.
– Den friheten vil jeg gi dem
– Jeg er veldig opptatt av å lytte til hesten, og møter alltid hestene mine ved å si hei og klø dem, sier Hersleb, som har hestene på utegang året rundt. Hun fortsetter:
– Vi stresser ikke med å få på grima. Da får jeg tid til å se om de er i godt humør, har vondt noe sted eller ikke er i form. De er flinke til å fortelle meg alt jeg trenger å vite, og om det er noe galt. Det setter jeg veldig stor pris på.
– Hvilke verdier står ellers sentralt i hesteholdet ditt?
– For min del er det veldig viktig at hestene har det bra, og holder seg positive til treningen. Jeg benytter både positiv og negativ forsterkning, og bruker godbiter for å lære dem triks. Triksetrening er noe vi synes er ekstremt gøy, sier Hersleb.
Hun utdyper at trioen trener en del fra bakken av, og mye dressur på tur. Galoppbytter, fatninger og annet grunnarbeid trenger ikke bare å skje på banen, mener hun.
– Det er viktig at hestene mine får variert trening. Men de trenes ikke hardt, og de får velge litt selv om og hva de vil. Den friheten vil jeg gi dem - for det er mer rettferdig overfor hesten, tenker jeg.
Portugisisk mester kommer for å dømme i Norge
Akkurat nå er Hersleb og styret i klubben i gang med å spre ordet om et digitalt stevne i WE, der alle i hele Norge kan delta, også dersom man ikke er medlem i noen klubb. Fristen for å sende inn video er i september. Du kan lese mer her.
I tillegg ser hun frem til det aller første offisielle stevnet i WE med tre delprøver i Norge. Der skal den portugisiske rytteren David Duarte de Oliveira være dommer. Merittlisten hans er i en egen liga.
– Jeg har ridd for ham to ganger på mine hester, og merket stor forskjell fra den første til den andre gangen. Han hjalp meg spesielt med sitsen min, samt å ikke bruke tøylene like aktivt som man ofte gjør her til lands. Målet er å få hesten til å samle seg uten hjelp fra tøylene.
Hersleb besøkte også Oliveira i Portugal tidligere i år, der hun fikk ri godt utdannede lusitanohester. Da var det mye krefter i sving.
– Det var noe helt annet enn hestene her hjemme. Portugiserne har en annen måte å drive stall på, og hestene trenes hardt. En ridetime kan vare to til tre timer! Men hestene er ivrige, har masse energi og virker fornøyde. I tillegg ser de ut til å bli veldig gamle - den ene hoppa til Oliveira var 37 eller 38 år gammel.
Stevnet han skal dømme arrangeres på Sportgården i Tønsberg 21. august. Du finner arrangementet på Facebook her. Dommere under utdanning i Norge er velkomne til å skyggedømme - ta kontakt med klubben.
