« Det føles svært feil, vondt og urettferdig
Svar til leserinnlegg på Hest.no 19. juni av Ann Kristin Flåterud Sillankorva.
Les innlegget her: Reagerer på rideundervisning: – Det handler alltid om å vise hvem som er sjefen
Leserinnlegget om rideskoler i Norge har vekket mange følelser blant hestefolket. Det er flott at det er et engasjement rundt rideskoler, og det er viktig at det settes fokus på hestevelferd. Aktiviteter og håndtering som går på bekostning av hestevelferden, om det skyldes manglende kunnskap eller har økonomiske grunner, kan ikke aksepteres, det være seg om det skjer innen en rideskole eller privat.
Innlegget viser tydelig hvor viktig det arbeidet Bransjeforeningen for rideskoler nå gjør, i samarbeid med Norsk Hestesenter og Norges Rytterforbund. Av innlegget og reaksjonene ser vi også at det er flere som ikke er klar over hva som gjøres for å kvalitetssikre og profesjonalisere rideskolene her i landet, til beste for både hestene, elevene og de som har rideskoledrift som sitt levebrød.
Ingen formelle krav
Gjennom de siste årene er det blitt igangsatt et stort kartleggingsarbeid for å få oversikt over hvor mange rideskoler det er i Norge. Det er første gang det har blitt gjort – og så langt er tallet 217 rideskoler. Dette kartleggingsarbeidet er et viktig utgangspunkt for at sørge for økt kompetanse innen rideskoledrift blant aktørene. Det er organisert en egen Bransjeforening for rideskoler, og det er nå satt i gang årlige modulkurs og fagseminarer innen rideskoledrift og hestevelferd i rideskolene. Dette arbeidet synliggjøres utad gjennom nettsiden Rideskoler.no.
Det stilles i dag ingen formelle krav til det å drive rideskole. Alle som har noen hester til disposisjon og en kundebase kan drive litt undervisning og kalle seg en rideskole. Derfor finnes det mye forskjellig innen rideskolene her i landet, akkurat som det gjør i forhold til privateide hester. Det er grunn til å anta at ingen, det være seg innen en rideskole eller om man privathesteier, har noe annet ønske enn å gjøre en god jobb – og de fleste oppfatter nok at de gjør nettopp det.
Det er imidlertid klart at i blant kan virkeligheten være annerledes enn slik man oppfatter den selv. Kompetanse er det som må til. Bransjeforeningen for rideskoler har som mål å bidra til at alle rideskoler landet rundt kan gjøre en god jobb, med dyrevelferd, kompetanse og sikkerhet i hovedfokus.
– Fremstår som voldelige hestemishandlere
Enhver som på en eller annen måte har sin fot innenfor hestesporten har et ansvar for at hestene man omgås behandles godt og korrekt. For egen del må man kontinuerlig søke kunnskap, og ser man ting som man oppfatter som feil, må man agere.
I Silankorvas innlegg påstås det blant annet at det piskes mye i rideskolene, at veldig uerfarne ryttere får ukritisk bruke sporer og at hestene i Norges rideskoler generelt sett har det veldig dårlig. I det hele tatt virker det som all dårlig behandling av Norges hester stammer fra rideskolene. Vi som driver rideskole fremstår som voldelige hestemishandlere som overhodet ikke tar hensyn til lidelsene vi utsetter våre kolleger for.
Men, det er jo nettopp kolleger rideskolehestene våre er for oss, og vi er utrolig glade i dem. At de har det godt, lever gode hesteliv og at vi utdanner rytterne korrekt, er vårt primære ønske – det som driver oss. Det er og også en forutsetning for at rideskoledriften skal lykkes.
Påstander om at vi slår løs på kollegaene våre og lærer våre elever å tvinge igjennom egen vilje ved hjelp av vold føles svært feil, vondt og urettferdig.
«Gammel, rotfestet tradisjon»
Med så mange år bak meg innen hestesporten og rideskoledrift, har jeg også en sterk følelse av det å stille seg kritisk til driften og hesteholdet ved rideskoler nærmest har blitt en gammel, rotfestet tradisjon som en del har vondt for å komme vekk fra. Noen ganger får jeg inntrykk av at noen uttrykker meninger om dagens rideskole, basert på egne minner og oppfatninger av barndommens ridetimer i rideskolen for 15, 20 eller 30 år siden. Iblant virker det også som om noen i sitt sterke engasjement for hestenes ve og vel glemmer at man bør ha dekning for sine påstander.
Jeg har selv sett egen rideskole blitt beskrevet som et sted der hestene nesten ikke fikk være ute og at utstyret var dårlig tilpasset. Det var underlig, for rideskolen hadde store uteområder og alle rideskolehestene fikk sitt utstyr tilpasset av Fossum Salmakeri. Jenta som fremsatte beskyldningene var 11-12 år da hun gikk på rideskole hos meg – og rundt 20 år når hun kom med de uriktige påstandene.
Det virker som om det iblant kan være slik at blir man revet nok med i sitt engasjement eller sier bare ting over bare over lang nok tid, så blir det en sannhet.
– Må ha dekning for sine påstander
Engasjement for hestenes ve og vel er svært viktig. Det må vi ha, alle som én – hele tiden. Men kritikk av dagens rideskoler må ikke baseres på minner, følelser eller hva andre har sagt – man må være helt sikker på at man har dekning for sine påstander, og man bør være forsiktig med å generalisere.
Gjennom mange år som en aktør i bransjen, med stort nettverk og med erfaring fra samarbeidet som er igangsatt for rideskolene, er min oppfatning at flerparten av våre rideskoler tar godt vare på sine firbente kolleger og har en stor heste- og ridefaglig interesse. Det er ingen i noen av de rideskolene jeg har samarbeidet med som mener at elevene våre er for unge til å lære riktig bruk av hjelpere. Det å sette hestens behov foran egne er selvfølgelig noe vi lærer elevene våre, og det aksepteres uten problemer.
– Sammen hjelper vi hverandre til å bli gode nok
Kritiske blikk og kritiske røster er viktige bidrag til å løfte problemstillinger og sørge for utvikling. Samtidig er det svært viktig at man opptrer nyansert og ikke generaliserer. Det kan fort skade mer enn det gagner. Rideskoledrift er en arbeidskrevende bransje, med små økonomiske marginer. Vi er svært sårbare.
Gjennom det arbeidet som er satt i gang er vi i gang med å etablere en felles plattform for rideskoledrift i Norge, en hub for bransjen, et samarbeidspunkt. Vi blir sterkere sammen når vi får en samlet stemme. Sammen hjelper vi hverandre til å bli gode nok. Flere rideskoler har nylig gjennomført det første modulkurset, og flere har meldt seg på neste. Disse kursene er for alle som driver rideskoler, og vi ønsker alle hjertelig velkommen.
Om det er noe vi kunne ønske oss, så er det at alle der ute bidrar til å gjøre vårt arbeid kjent slik at vi kan favne flere.
Vi står ufortrødent på for noe vi tror så sterkt på, vi står ufortrødent på for noe vi har dypt i våre hjerter og som vi vet er svært verdifullt i samfunnet – hestene våre og den gleden som følger med dem.
