– Det er som de sier, en ulykke kommer sjelden alene
– Det var nesten så veterinæren begynte å gråte, sier Caroline Lindseth etter alle opplevelsene så langt i år.
Hun ringer fra småbruket hjemme på Tomter i Indre Østfold. I fjor bedekket hun familiens tre hopper, og hun så frem til en sommer der de små føllene skulle få leke sammen ute.
Hoppene var den fire år gamle shetlandsponnien Sævelunds Darling, den ti år gamle danske varmblodsen Gørklintgårds Cava og den seks år gamle welshponnien Heartbreaker Tequila Sukrose.
Alt så fint ut helt frem til en januardag i år. Lindseth skulle kjøre datteren til skolen, men oppdaget at Cava lå ute, hvilket hun ikke pleide. Hun gikk ut til henne, og fryktet at det kunne være kolikk.
– Jeg fikk ikke tak i veterinæren min på det tidspunktet, men ringte en venninne som kan mye om hest. Men plutselig oppdaget jeg at fosterhinnen til føllet hang ut bak, og jeg fikk beskjed om at jeg måtte hjelpe Cava med å få det ut. Slik kom det langt fra ferdigutviklede føllet ut, mange måneder før termin.
– Nå har vi opplevd det samme begge to, tenkte jeg
Veterinæren kom kort tid etterpå, og Cava vasket det døde føllet. Det hadde så vidt begynt å komme små tegn til hår på den lille kroppen, og Lindseth satt der sammen med hoppa og så på henne med en klump i halsen.
– Nå har vi opplevd det samme begge to, tenkte jeg. Jeg mistet nemlig også barnet mitt i uke 20 for to år siden. Det var akkurat som om Cava skjønte hva som skjedde, for hun var helt rolig da vi fjernet føllet, og gikk ut til flokken sin igjen.
Den svarte hingsten skulle blitt sønn av Global Player fra Helgstrand, som tok en 4. plass under VM i fjor. Også Cava har gjort det kjempebra på utstillinger i Norge etter at hun ble importert fra Danmark som føll.
– Men det stoppet ikke der. Morgenen etter skulle jeg ut og ta tempen på Cava, og da oppdaget jeg at ponnien Tequila var dårlig. Hun ville ikke stå oppreist, og det var vanskelig å få henne på hengeren. Vi satte øyeblikkelig kursen mot Dyresykehuset i Ås, sier Lindseth, og fortsetter:
– Dattera mi på elleve år og en venninne av meg var med i bilen. Mens jeg gikk inn på Dyresykehuset, ventet de ute ved hengeren. På vei tilbake til dem kom venninnen min mot meg med tårer nedover kinnene.
Sjokket lammet dem alle. Tequila hadde falt om og dødd på hengeren, og de manglet svar på hvorfor. Siden ponnien var datterens, ventet Lindseth til dagen etter med å bestemme om hun skulle obduseres. De ble enige om at det var viktig for dem å få et svar.
En helt unik barneponni
– Dagen etter kjørte jeg henne tilbake for obduksjon. Det viste seg å være forstoppelse i magesekken med sekundær spiserørsforstoppelse. Hvorfor det skjedde, vet vi ikke helt sikkert, sier Lindseth, og fortsetter:
– Hun var en så fin og snill hoppe, og en ponni vi aldri får igjen. De timene hun lå hjemme hos oss på hengeren, gikk datteren min inn til henne for å si god natt og god morgen. Det var forferdelig.
Samme dag som Tequila var levert til obduksjon, stod Lindseth sammen med datteren på badet hjemme.
– Mamma, nå er jeg veldig svimmel, sa hun, og besvimte. Det beskriver virkelig hvor dramatisk alt som skjedde opplevdes for henne. Hun fikk ikke tatt ordentlig farvel med ponnien sin.
Familien hadde hatt ponnien fra hun var et lite føll, og gemyttet hennes var et godt utgangspunkt for et fantastisk fint avkom.
– Bedekker jeg igjen, vil jeg forsikre fosteret
Månedene gikk, og fremdeles hadde Darling et føll i magen. Men i mars viste også hun tegn til å ha kolikk. Hun var da ti måneder på vei, og de skimtet fosterhinnen. Det kunne imidlertid gå bra med føllet likevel, selv om det kom for tidlig.
– Veterinæren kjente etter, men skjønte ikke helt hva han kjente. Det kunne virke som føllet lå i fullstendig feilstilling. Igjen kjørte vi til Dyresykehuset, og det hele endte med keisersnitt. Til vår store sorg hadde føllet dødd i feilstilling inne i magen.
Etter å ha mistet så mye på så kort tid, kunne de ikke miste shetlandsponnien også. Hun stod i to hele uker på Dyresykehuset, og fikk så beskjed om å ta det med ro i 16 uker. Men hun klarte seg.
– Jeg fikk høre at det var under to prosent sannsynlighet for en slik feilstilling. Men det er som de sier, en ulykke kommer sjelden alene. Nå går det heldigvis bedre med Darling for hver dag som går, men såret er fremdeles ganske ferskt.
I ettertid opprettet Lindseth en Spleis for å få hjelp til å dekke kostnadene. Der fikk hun inn over 6000 kroner.
Hesteeieren understreker viktigheten av å forsikre hesten sin, og også skaffe seg fosterforsikring. Det hadde hun ikke på sine, siden det er sjeldent det skjer noe.
– Bedekker jeg igjen, vil jeg forsikre fosteret. Jeg vil nok i så fall være skikkelig overbeskyttende, etter alt som har skjedd i år, avslutter hun.
Caroline Lindseth ønsker å dele sin historie og sine erfaringer, men vi understreker at situasjonen er svært sjelden, og at man ikke skal frykte for å bedekke hesten sin. I de aller fleste tilfeller går det heldigvis helt fint.
- Lær mer om følling: De første timene etter føllingen: Er det nyfødte føllet mitt friskt?
