– Du aner ikke hva slags hest du har kjøpt, sa hun til meg
Ellen Hegg forteller at hun ikke visste hvor mye potensiale Seles Silverlinn hadde da hun reiste på Jarlsbergutstillingen sammen med venninne og medhjelper Live E. Haugen.
– Live visste hva vi kom med, men det hadde hun ikke sagt til meg, sier Hegg.
For etter forrige lørdags utstilling kunne hun reise hjem med sju rosetter, dekken, gavekort og andre premier, og en sliten åring. Hoppa ble nemlig stilt som nummer én i kvalitet, i tillegg til at hun både ble beste fjordhest uansett kjønn og alder, og nest beste unghest uansett rase.
– Da jeg fikk vite at hun ble stilt som nummer én i kvalitet lurte jeg mest på hva det betydde, men da mange kom bort og gratulerte meg, skjønte jeg at det var ganske bra, sier Hegg, som selv omtaler seg som en gammel dressurtante.
Ideen som ble realisert på få timer
Hegg og Haugen ble kjent da de red dressur sammen for rundt 30 år siden. Etter noen års opphold, tok Hegg turen til venninnens gård i Re i Tønsberg en junidag i fjor.
Hjemme hos henne stod den ett år gamle fjordhestvallaken Bellmann, og mens de satt på verandaen kunne Haugen fortelle at det var et bra marked for fjordhest.
Etter mange år med spretne varmblodshester, hadde ikke Hegg noen tanker om ny hest. Hun fikk dessuten sin dose fra datteren, skytter Jeanette Hegg Duestad. Men samtalen med Haugen plantet en idé i hodet hennes, og samme kveld lette hun etter fjordhestføll på Facebook. Det var da hun fant Seles Silverlinn.
– Det lille føllet dukket opp på mobilen min, og hun var så utrolig søt. Jeg sendte en melding til Live for å høre om det kunne være noe, og det kunne det absolutt, svarte hun. Så da ringte jeg bare kjæresten min for å høre om han var interessert i å bli med på å investere i en fjordhest, før jeg samme kveld ringte oppdretteren.
Det ble Hegg og Seles Silverlinn. Men Haugen har vært en viktig del av teamet fra start. Fjordhesthoppa står på gården hennes, og Haugen var også med på en uformell utstilling på Jæren i november. Der ble hun beste føll, og da fikk Hegg klar beskjed fra medhjelperen sin.
– Du aner ikke hva slags hest du har kjøpt, sa hun til meg. Og jeg er jo helt grønn når det gjelder denne rasen, sier hun.
- Les mer om datteren: Jeanette Hegg Duestad (22) ble den beste kvinnelige utøveren i den norske OL-troppen: – Hest er min måte å koble av på, og en stor frihet for meg
Tok mønstringen mot plenklipp
Haugen har derimot en utdannelse fra Norsk Hestesenter som eksteriørdommer, men siden hun selv har stått mye i ringen, har hun ikke stilt ut hest på nærmere 30 år.
På Jarlsbergutstillingen var det 46 hester med, og blant dem var det mange gode fjordhester.
– At Østlandet kan stille med så mange fine fjordhester er veldig bra. Avlen på fjordhest har gått tilbake til et fokus på å lage gode og lette sportshester, samtidig som de skal være allsidige. Rasen har et fantastisk gemytt, og fungerer like bra som ridehest, kjørehest og brukshest, sier Haugen.
Det lille teamet består altså av to som er minst like forelsket i Seles Silverlinn, men som har ganske ulike briller på. Mens Hegg er svært opptatt av hvor rolig og snill hun er, hvor lett hun går på henger og hvor hyggelig det er å kose med henne, ser Haugen en svært god stamtavle og godt eksteriør.
– Da utstillingen nærmet seg, ble jeg bare mer og mer nervøs. Jeg skjønte at det ikke ville gå bra dersom jeg mønstret henne. Derfor inngikk vi et kompromiss - der Live skulle mønstre henne mot at jeg klippet den store plenen hennes, sier Hegg lattermildt, svært fornøyd med byttehandelen.
Slik fikk hesteeieren stå på sidelinjen og beundre hoppa si under utstillingen, og lese de fantastiske tilbakemeldingene. Og også Haugen koste seg. Det var rett og slett en vinn-vinn-situasjon.
– Det er kjempeviktig å ha god kjemi med hesten du viser
Under utstillingen ser dommerne på rasetype og preg, kroppsbygning og muskulatur, benkvalitet og benstilling, samt bevegelser i skritt og trav. Kampen mot en flott welsh cob om å bli beste unghest var tøff, så Hegg og Haugen kunne ikke vært mer fornøyde.
På forhånd hadde Haugen lagt ned mye arbeid i å trene på mønstringen, og det kom til nytte.
– Vi har nok gått noen kilometer sammen her hjemme. Det er kjempeviktig å ha god kjemi med hesten du viser - man skal nesten være i ett, og konsentrere seg sammen.
Haugen utdyper at det å mønstre er et håndverk, og at det ikke bare er å begynne å løpe. Det skjønte Hegg fort da Haugen skulle instruere henne i dette på forhånd.
Men etter en lang utstillingsdag, var likevel åringen ganske utslitt av alle inntrykkene. Selv hun, som er så tålmodig, rolig og snill.
– Det var godt og komme hjem og slippe hestene på beite. Det hadde de virkelig fortjent. Så får vi se hva fremtiden bringer. Kanskje kan man sikte mot Fjordhest-NM om mange år, med Jeanette i salen, avslutter Hegg.
