– Ser det vi ikke klarer å fange opp med det blotte øyet
– I en studie av hesteveterinærer med simulerte bakbeinshaltheter måtte det i snitt være 25 prosent forskjell i bevegelsen før deltagerne kunne si med sikkert at hesten beveget seg ujevnt og hvilket bein som var halt. Om vi ser for oss at hestens bakpart går «opp og ned» med ti centimeter i løpet av et travsteg, så måtte det ifølge studien være en asymmetri (forskjell mellom venstre og høyre side) på minst 2,5 centimeter før dette ble oppfattet visuelt som en asymmetrisk bevegelse. Når det er sagt, så er mennesker gode på å gjenkjenne mønstre. Bare tenk hvordan man kan oppdage noen man kjenner på lang avstand. Selv om man ikke ser detaljene i ansiktet, så kjenner man igjen personens måte å gå og oppføre seg på, sier Anne Selvén Kallerud som jobber på NMBU Veterinærhøgskolen på Ås og har doktorgrad innen bevegelsesasymmetri og halthet hos travhester.
– Litt det samme kan man si skjer når man ser en hest som ikke beveger seg jevnt, men det kan være vanskelig å si sikkert akkurat hva den gjør eller hvilket bein den halter på. Dette gjelder spesielt lavgradige bakbeinshaltheter, hvor studier har vist at selv erfarne veterinærer ikke alltid klarer å gjenkjenne hvilket som er det halte beinet. Objektive målinger, som klarer å fange opp med det vi ikke ser med det blotte øyet, er derfor et godt hjelpemiddel i halthetsundersøkelser. Målingene gir oss informasjon om hvor asymmetrisk (forskjell mellom venstre og høyre side) hesten beveger seg og om hvilke(t) bein som er involvert. Det siste er kanskje mest nyttig, for da kan man få en bekreftelse på at du er på rett bein, legger hun til.
Ikke alle er halte
– Selv om vi vet at halte hester beveger seg asymmetrisk, er det ikke nødvendigvis slik at alle asymmetriske hester er halte. Halthet er som oftest smerteutløst avlastning og asymmetrien må være over en viss terskel for at den er klinisk relevant, understreker Kallerud.
– Hvor går grensen på hva som er klinisk relevant?
– Vi vet for lite om hvor store asymmetrier som er «normalt» og om hvordan vi skiller på «normal» asymmetri og asymmetri som følge av ortopedisk smerte uten å foreta en full halthetsutredning. Det er et spørsmål som «alle» vil ha svar på, inkludert veterinærer. Alle utslag må følges opp av en halthetsutredning for å sikkert kunne si noe om den kliniske relevansen. Samtidig kan vi se på hvordan målingen ser ut for å si noe om sannsynligheten for at hesten har et reelt problem. Smertebetingende haltheter vil typisk føre til at hesten avlaster det halte beinet i tilnærmet alle steg, og målingen vil se «jevn» ut og ha lave standardavvik (lite variasjon i hvordan hesten beveger seg). Store utslag på målinger vil også oppfattes visuelt som en halthet.
Fulgte 100 åringer
– Kan en kusk kjenne mer enn hun eller han ser?
– Det vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at en god kusk får med seg veldig mye. I denne sammenhengen blir spørsmålet om hesten gir uttrykk for halthet på samme måte slik at man kan «kjenne igjen» en halthet ved hjelp av hva man føler som kusk. Mitt inntrykk er at det ofte kan være vanskelig å skille på halthet/ smerte og adferd/egenheter hos hesten.
– Men vi vet at mange hester for eksempel setter det halte bakbeinet innunder kroppen, og det gir seg utslag i at hesten går skjevt, fortsetter Kallerud. Over en periode på tre år fulgte hun over 100 varmblodsåringer i et samarbeidsprosjekt mellom NMBU og Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) der målet var å få et bedre bilde av forekomsten av asymmetri og utviklingen av denne over tid og med trening.
For å kartlegge bevegelsene hos disse hestene benyttet hun seg av den nye teknologien med kroppsmonterte sensor som måler forskjellen i bevegelsen til hesten mellom høyre og venstre side.
Stor andel asymmerti
– Hvordan var resultatene?
– Vi så at det var asymmetriske bevegelsesmønster hos over 90 prosent ved første måling som åringer. Det betyr ikke at jeg tror at de starter i trening som halte, understreker hun, og fortsetter:
– Det er unge og uerfarne hester som ofte kastet på hodet og skjente både til høyre og venstre. Dermed ble vår evne til å bruke målingene til å si noe om hestens helse «svekket». Akkurat slik som det er vanskelig å subjektivt vurdere en hest for halthet når den ikke traver relativt rett og jevnt framover. Etter hvert som hestene ble eldre så vi mer «manifeste» og tydelige avlastningsmønster hos hestene. Her er sannsynligheten for at hesten aktivt avlaster ett eller flere bein stor, men igjen så er man nødt til å gjøre en klinisk halthetsvurdering for å sikkert si noe om hesten.
– Målingene styrkes betydelig om man har mange målinger fra samme hest over tid, slik at man vet hvordan den normalt ser ut på måling. Dermed vil en endring i målingen kunne plukke opp et problem før hesten blir tydelig halt, legger hun til.
Mye leddbehandling
– Hva kom dere fram til?
– Dessverre var det for mange hester som falt fra (flyttet til en annen trener eller hjem til eier) underveis, i tillegg til at alle hestene (bortsett fra én) av de som var med hele studieperioden ble behandlet i ett eller flere ledd i mellom målingene. Vi skulle også ideelt sett ha målt dem hyppigere enn hver tredje måned, men det var praktisk vanskelig. Det gjorde at det er vanskelig å analysere asymmetriene over tid. På de eldre hestene (2- og 3-åringer) så vi generelt tydeligere/større asymmetrier, og det sett sammen med at de fleste hestene ble leddbehandlet i perioden gjør at det er nærliggende å tenke seg at asymmetriene er halthetsrelaterte. Men her har vi ikke god nok data til å trekke sikre konklusjoner, og de analysene vi kan gjøre er ikke ferdige.
– Verdt å ta med seg fra studiet var at så mye som 20 prosent skiftet asymmetrimønster når de ble mønstret for hånd sammenlignet med når de ble kjørt i vogn. Det illustrerer hvor verdifullt det kan være å studere travhester under kjøring, påpeker Kallerud.
– Hva avdekket dere mest av?
– Vi så mye bakbeinshalthet, men om det er primært eller sekundert, vet jeg ikke. Samtidig var de fleste leddbehandlingene i frambeina, noe som kan ha påvirket tallene våre. Det må samles inn mer informasjon før det kan konkluderes.
Velutviklet system
På NMBU Veterinærhøgskolen foretar de målinger når hesten løper på tredemølle.
– Mange travhester blir først urene i travet når de kommer opp i høyt tempo. På en tredemølle kan du følge aksjonen til hesten tett opp i høy fart. Derfor er det en fordel, sier Kallerud.
– Hvor velutviklet er denne teknologien?
– Det startet med prosjekter på 80- og 90-tallet i særlig Sverige og Frankrike, før et universitet i USA tok det mer ut i praksis. Siden er det kommet flere tilbydere på markedet og teknologien er velutviklet. I Norge er den i bruk både på for eksempel Bjerke dyrehospital, men også klinikken på Bergen travpark og flere andre har tilgang til objektiv asymmetrimåling.
«Lameness Locator» var første ute. Det var dette måleapparatet som Kallerud benyttet i sitt doktorgradsarbeid. I dag benytter Veterinærhøgskolen seg også av «EquiMoves» som i hovedsak er utviklet ved Utrecht universitet i Nederland. Dette systemet har flere sensorer på kroppen til hesten.
– Det gjør at vi får ut en del ekstrainformasjon om steglengde og hvor lenge hver hov er i bakken. Disse ekstra opplysningene tror jeg kan gi oss mer info etter hvert som vi får sett på det hos en større andel hester.
Skoing vs bevegelse
– Kan du utdype det?
– Vi vet fra studier at hester med indusert (altså påført) halthet av en viss grad har det halte benet lenger i bakken for å fordele vekten over en lenger tidsperiode. Det blir mindre maksbelastning og dermed mindre smerte når det vonde benet er lenger tid på bakken. Dette er ekstremt avhengig av andre faktorer, særlig hestens tempo. Derfor er det ikke like mye brukt fordi det ikke er et like sikkert parameter som den vertikale forflytningen. Det er det som måles på alle systemer i dag, altså den vanlige «asymmetrimålingen» eller «opp- og-ned» bevegelsen til hesten om du vil. Det er også noe av kritikken mot spesielt «Lameness Locator» fordi den måler kun én ting og ikke får med seg mer av hestens måte å bevege seg, som en veterinær vil se på. Jeg mener at det kan være veldig interessant å se på hvordan for eksempel skoing påvirker hestens bevegelsesmønster, og det kan vi jo delvis måle med disse ekstra målingene. Så kanskje det kan brukes ikke bare for halthet, undrer Anne Selvén Kallerud.
Mer forskning
– Et annet verktøy som er på markedet er kamerabaserte målinger. Det går ut på at det festes markører som fungerer som reflekser på hesten som fanges opp via kameraer med infrarødt lys. Et slikt system gir oss en frihet til å måle nøyaktig det vi ønsker. Vi kan for eksempel sette markører slik at vi måler aktiviteten i hestens rygg eller en spesifikk leddvinkel før og etter en intervensjon, for eksempel før og etter en behandling, forteller Kallerud.
NMBU Veterinærhøgskolen har investert i et slikt utstyr som skal installeres i løpet av våren, eller senest i løpet av 2022.
– Hos oss vil kameraene i første omgang bli montert i taket på ridehuset. Det vil si at vi kan sette markører på hesten og foreta målinger nesten hvor som helst i ridehuset. Det er infrarøde kameraer som plukker opp markørene fra flere vinkler, og vil kunne gi et 3D-bilde av hvordan hesten beveger seg. Vi vil også kunne bruke dette til å studere mer nøyaktig hvordan hester beveger seg og bruke det til studentundervisning og mer forskning. På sikt håper jeg at vi også kan måle travhester med dette, enten på tredemølle eller i banen. Men det vil kreve en del planlegging, her mangler vi fleksibiliteten til de andre systemene med kroppsmonterte sensorer, som baserer seg på at det skal være enkelt å bruke hvor som helst, sier Kallerud.