– Han er en av de fjordingene i verden som går høyest klasser i dressur
Ida-Elin Røstad Hansgård er på vei til Hallmesterskapet i dressur. På hengeren står fjordingen Kuling. Hingsten har over 50 avkom etter seg, og selv om han bare rager 1,47 meter over bakken, hevder han seg mot de store brune.
– Han er helt unik. I Norge er det noen fjordinger som har startet MA, men per nå er han den eneste på sitt nivå. Han er en av de fjordingene i verden som går høyest klasser i dressur, sier Ida.
– Der fikk jeg et innblikk i hvor hardt det egentlig var
Dressurrytteren har kjørt fra Stall Sundedalen i Hustadvika, som hun driver til daglig. Det har hun gjort de siste åtte årene, etter å ha jobbet som rytter i Danmark.
– Jeg startet som lærling i hestefaget, utdannet meg til dressurdommer II, kjøredressurdommer I og kjøredommeraspirant. Siden har jeg jobbet med ridehester på en salgs- og treningsstall i Danmark, sier hun.
På den tiden red Ida ni til tolv hester hver dag, og var 22 år gammel. Hun kjente litt på at de fleste var fra 16 år og oppover, og bestemte seg etter hvert for at det holdt med det ene året. Men hun ville ikke vært foruten opplevelsen.
Før hun reiste ned dit, var hun lærling på Epona Ryttersenter i Kristiansand. Hun fikk høre at hverdagen der ville bli hard, og at hun kom til å bli utslitt. Likevel kunne ikke hverdagen i Danmark sammenliknes med jobben i Norge.
– Der fikk jeg et innblikk i hvor hardt det egentlig var. Jeg red inn unghester og trente hester opp til MB i dressur. Jeg kjente at det tok på, men det var utrolig gøy å være med på en slik reise.
– Men når du kom hjem til Norge igjen, hadde du en plan da?
– Jeg hadde en plan om å starte en egen stall, ta inn hester i trening og undervisning. I starten underviste jeg mest, for det var ikke like lett å ta inn hester i trening. Men i løpet av det første året traff jeg han jeg er gift med, og da gikk ting litt tregere.
Ida ble nemlig gravid, og siden har hun fått totalt tre barn. Likevel har arbeidet i stallen gått videre tilnærmet som normalt, og det hele gikk mye bedre enn hun først trodde.
Sjonglerer undervisning, dømming og egen satsing
På stallen har hun én privat oppstallør, hester i fullpensjon, noen unge hingster på løsdrift, hester i trening og syv egne hester.
– Hverdagen er ganske travel, for jeg har privat rideskole hjemme to dager i uka, og to dager der jeg underviser fast på andre staller. Så har jeg én ettermiddag i uka der jeg kun kan fokusere på å trene mine egne. Helgene fylles med at jeg enten er ute og starter selv, eller dømmer.
Denne sesongen er hun klar for å gi alt med 16 år gamle Kuling, fjordingen som stjal hjertet hennes for tolv år siden, og som var med ned til Danmark. Han var en lovende og 2. premiert fireåring da hun fikk ham.
– Jeg hadde en annen fjordinghoppe som ble skadet, og var lærling på den tiden. Derfor fikk jeg låne ham, som nettopp var ferdig innridd og innkjørt. Det vil si - han kunne gå rett frem, stopp og start.
Ida oppdaget fort at hingsten var utrolig morsom å jobbe med, og slik gikk det til at hun valgte å kjøpe ham. Siden har de startet Fjordhest NM flere ganger, og konkurrert i både sprang, dressur og kjøring.
– Vi ble nest beste unge fjordhest under NM, og fikk medalje i grenmesterskapet i dressur og kjøring. Etter det la vi sprang og kjøring litt på hylla, og satset fullt på dressuren.
Ekvipasjen vant også grenmesterskapet i dressur, og Ida lurte på om det var mulig å komme seg enda lenger enn LA. Da Intermediær 1 ventet, var hun ganske nervøs. Likevel kunne hun absolutt stå inne for prosenten.
– Hva er det største dere har oppnådd på konkurransebanen?
– Kanskje da vi ble nummer to under Fjordhest EM i 2016, og var 0,02 prosent bak førsteplassen. Men også da vi vant en MA-cup i Trøndelag, og slo ut de store brune. Akkurat da sjonglerte jeg også hestelivet og mammalivet, og hadde med en baby på fem måneder på stevneplassen.
Alltid en fjording i livet
Ida tror Kuling har litt ekstra utstråling og et eget preg over seg på dressurbanen. Han er lett i kroppen, og får ofte både syv og åtte poeng for økningene sine.
– Føler du deg selvsikker når du er den eneste som stiller med fjording?
– Vel, jeg er god på å trykke meg selv ned, og føle meg ganske liten. Det er ikke alltid lett å tro på at vi har noe i det selskapet å gjøre, men prosentene tilsier at vi kan være der. Og alle andre er veldig positive til oss.
Det synes Ida er veldig kult. Kuling blir ofte gjenkjent på stevneplassen på grunn av den store luggen. Men før dette Hallmesterskapet, kjenner hun likevel på nervene.
– I fjor tronet vi nederst på lista. Men han var mindre trent, og hadde en hard avlssesong, der han var borte morgen og kveld for å bedekke. Det lærte jeg av, for han begynner jo å dra på årene.
Denne sesongen blir det mer fokus på ridningen, så kan Kuling få bedekke mer om noen år. Nå som han er bedre trent, og gjør øvelsene lettere, håper Ida han vil gjøre det enda bedre prosentmessig.
– Avkommene hans gjør det også veldig bra, og har både gode bevegelser og godt lynne. Jeg har selv en femåring etter ham, Så Kjekk, som jeg håper kan bli arvtakeren hans etter hvert.
– Kommer du noen gang til å bytte ut fjordingen?
– Som ung tenkte jeg at jeg ville bytte ut fjordingen med en ridehest etter hvert, for de er mer korrekte for dressuren. Men det var noe med Kuling som fikk meg til å fortsette. Selv om jeg også avler på andre raser, kommer jeg alltid til å ha fjording også. Det er rasen som ligger mitt hjerte nærmest, avslutter hun.
