– Vi ser en brukergruppe som ofte blir forbigått
Hos Firbent terapi på Ullandhaug økologiske gård i Stavanger startet de i fjor opp et ferietilbud for barn med funksjonsnedsettelser. I år har de nok en gang fått midler til å tilby opplegget i vinter-, sommer- og høstferien.
– Vi ser en brukergruppe som ofte blir forbigått. Det gjelder spesielt de som har størst behov for støtte og tilrettelagte aktiviteter, sier daglig leder Helle Karin Barstad.
Hun er pedagog, og har med seg et tverrfaglig team bestående av sykepleiere, psykologer, vernepleiere, sosionomer, lærere, terapihunder og ikke minst - fire fantastiske hester.
– Vi har tre miniatyrhester og en islandshest. Miniatyrhestene egner seg veldig godt for denne typen arbeid, da de er sosiale, og tåler mye forstyrrelser. Og islendingen har vi forelsket oss i, for hun viser en egen forkjærlighet for mennesker i rullestol, sier hun.
Ikke bare kos og gøy
Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har gitt støtte til ferieopplegget, som har blitt til gjennom et samarbeid med flere skoler og organisasjoner som jobber med denne brukergruppen.
– I ordinære feriekurs tilbyr vi to fulle dager med opplegg og aktiviteter for barn, men dette opplegget går over to halve dager. Det er fordi vår erfaring er at mange i denne brukergruppen er veldig fornøyd etter en halv dag, og at en full dag med opplevelser og inntrykk rett og slett kan bli for lenge.
Hun utdyper at det er et målrettet opplegg der all kontakt med dyrene har ulike intensjoner. Så langt har de fått veldig gode tilbakemeldinger på at det er en perfekt lengde på dagene for barna, da det ikke blir for mange inntrykk eller uro.
– Vi bruker god tid på at de skal få ta kontakt med hestene, og være sammen med dem. Det er mange inntrykk, og det kan være vanskelig å beholde konsentrasjonen.
Aktivitetene kan være å stelle, leie, gå hinderbane eller tur med hestene. I tillegg har de hatt stor suksess med åpne aktivitetsdager i helgene for barn med funksjonsnedsettelser. Noen av deltakerne er ukentlig på gården. Da er det ingen som ikke må jobbe, spøker Barstad.
– Uansett om man har noen utfordringer, kan alle gjøre noe. Det handler om å tilpasse opplegget til deltakerne. Dessuten er det fantastisk å bare være blant hestene. Til og med å bare sitte og se på dem, sier hun, og fortsetter:
– Vi har gode børster som gjør at alle som har mulighet kan være med på å børste hestene, og føle at de gjør noe meningsfullt og nyttig for andre. Jeg pleier å spøke med at alle som kommer her må være med og jobbe, ikke bare kose og tulle. Det er en fantastisk mestringsfølelse å mestre noe gøy både for hesten og sammen med den.
Pandemi var ingen hindring
Da pandemien brøt ut, forsvant plutselig nesten alt av tilbud for denne brukergruppen. Barstad forteller at de fikk telefoner med spørsmål om de kunne tilby noe utendørs.
– Det er jo bare å sette en hest mellom oss, så har vi én meter, sier hun.
De fikk besøk av elever fra de lokale skolene, med barn som trengte tilpasset opplæring og aktivitet. Det inkluderte alle mulige barn med ulike utfordringer.
– Det vi ser er at alle har så utrolig stort utbytte av det.
Mange lurer på hvorfor de har valgt miniatyrhester, når de ikke kan ris på. Det er nettopp derfor vi valgte dem, pleier Barstad å svare da.
– Det er mange som tenker at hester er noe man bruker til å ri på eller kjøre med, men det å holde på med hest er så mye mer. Det blir veldig tydelig med miniatyrhestene, når man ikke har annet valg enn å jobbe med dem fra bakken av. I likhet med deltakerne våre, er også hestene våre unike og gode på forskjellige oppgaver. Alle er gode på noe, og deltakerne vil alltid ha en viktig oppgave når de er hos oss. Vi heier på hverandre og er rørt over relasjonene og vennskapene vi ser vokse frem mellom deltakerne og hestene.
Hun utdyper at relasjoner utvikles av å være med hestene, ved å vise omsorg for dem, og å gjøre aktiviteter sammen med dem, og hun erfarer at det er enklere å bygge relasjoner fra bakken av. For mange av deltakerne handler det om å bli trygg på hestene. Men for de som er mest skeptiske, har hun erfart noe overraskende:
– De mest skeptiske går ofte til den største hesten - islandshesten. Det er ganske kult, sier hun.
– Der stod hun helt til deltakerne måtte dra hjem
Og akkurat denne islendingen fikk de først i fjor. Hun oppførte seg ikke helt som de tre små, som pleier å komme løpende bort til oss når vi går inn på marka, men hun stod tålmodig og ventet på at vi skulle komme bort.
Etter to uker på gården, hadde hun likevel lært seg å kjenne igjen bilene til en gjeng som kom fast hver uke. Da begynte hun på eget initiativ å trekke mot porten.
– En dag gikk hun fra andre enden av marka og rett bort til sin favoritt som sitter i rullestol, la hodet forsiktig i fanget hennes og stod der og halvsov mens deltakeren klappet og strøk henne. Der stod hun helt til deltakerne måtte dra hjem, og hun fulgte dem helt bort til porten. Slike øyeblikk er rørende, og det gjør underverker for selvfølelsen til deltakerne når hestene viser så tydelig at de liker dem og ønsker å være med dem.
På gården er de opptatt av å ta vare på dyrevelferden, og sørge for at hestene selv ønsker å delta i arbeidet. Firbent Terapi har jobbet med hund i terapi i elleve år, og startet så smått med miniatyrhester i 2013.
– Da startet vi med å låne med oss miniatyrhesten Darlin på tur med terapihundene. Det var mange som snudde seg en ekstra gang og ble litt overrasket - var det virkelig en hest de så?
Darlin fikk bli med på sykehjemsbesøk, som terapihundene brukes til i aller størst grad. I 2019 ble hestene en større del av tilbudet til Firbent Terapi, og Darlin og de andre hestene flyttet til Ullandhaug hvor de fikk en større rolle i besøkene på gården, av barn, unge, voksne og eldre med ulike utfordringer, innen alt fra psykisk helse og skolevegring til mennesker med utviklingshemming.
– Hestene er fantastiske for deltakerne våre, og det er utrolig å se hvordan de tilpasser seg ulike mennesker, avslutter Barstad.
