– Når de får jobbe, viser de glede, styrke og trygghet
I år som i fjor måtte Rørosmartnan avlyses, og det syntes Charlotte Hatlen fra Vesterålen i Nordland var leit. Men hun oppfordrer alle de som holder på med kjøring og arbeid med hest på den gamle måten til å dele litt om deres hester - for å spre glede og engasjere miljøet:
– Kjøring er en gammel kunst, og arrangementer som Rørosmartnan er en kulturarv vi må ta vare på. Det er en måte å møtes med hest og slede, sier hun.
Én hest ved ridning, og en annen foran vogna
– Det er rart med det, men når du har en hest som er skapt for å arbeide, ser du det så tydelig på dem. Når de får jobbe, viser de glede, styrke og trygghet, sier Charlotte om kjøregleden hennes egen fjording, Fjellodin, viser.
Hun mener det beste med hest, er å se når hesten får være den beste versjonen av seg selv. Helt fra hun fikk sin første fjording i konfirmasjonsalder, har hun lært mye om å forstå hestens behov, og viktigheten av variert trening.
– Fjellodin er én hest ved ridning, og en annen foran vogna eller sleden. Med vogna bak seg, er han på jobb. Da lyser hele ham opp, og da viser han en slik god trygghet og selvsikkerhet, sier hun, og forsetter:
– Dette er også noe jeg jobber med nå for å overføre mer av den trygge holdningen og selvsikkerheten fra kjøring til ridning, for han er litt mer usikker under ridning. Vi jobber målrettet med dette ved å begynne med små steg og gi mye ros.
Da hun var på utkikk etter hest i fjor sommer, var det ikke så viktig om det var en fjording eller en dølahest. Det viktige var at hesten var kjørbar. Men da åtte år gamle Fjellodin plutselig skulle settes bort av ulike grunner, og fordi han kanskje hadde astma - var det ingen tvil.
– Jeg hadde kjent ham siden han var åring, og fulgt ham tett i treningen. Kanskje han har astma, men den opptreningen tar vi, husker jeg at jeg tenkte, og søkte kunnskap om problematikken og hvordan kontrollere det, sier hun.
Skjønte hvorfor banetreningen var tung
Opptreningen gikk knirkefritt. Fjellodin hadde ikke mye kondisjon og muskler, etter å ha stått over lenger tid med sykdom. Men ved hjelp av tømmerkjøring og kjøring med vogn, ble han bedre og bedre.
– Han ville ikke jobbe på banen, men jeg tolket det heller som at han hadde lite motivasjon og var for lite muskelsatt for banearbeid. Men ved hjelp av bakkearbeid og tømmerkjøring, endret dette seg raskt. Den astmadiagnosen er lagt død nå, sier Charlotte, som selv innrømmer å føle seg begrenset som rytter.
– Han fikk mye gratis trening på den måten, og med «gratis» så mener jeg at kjøringen var morsom trening. Med mer styrke og kondisjon, ble også banearbeidet lettere.
Charlottes gamle skader gjør at ridning og dressur er litt verre for kroppen. Så når hun kjører, får hun trent ham uten å forverre kroppslige skavanker.
Kalde i hodet og varme i hjertet
Men tilbake til dette med rasene. Hvorfor er hun en slik tilhenger av de norske rasene?
– De er gode allroundhester, som er kalde i hodet og varme i hjertet. De har den rette innstillingen, sier hun.
Hun tror dette er den viktigste grunnen til at hestene egner seg så godt til kjøring og arbeid. Dette til tross for at fjordingen som rase de siste årene har blitt avlet frem til å bli en lettere type, mer egnet for ridning.
– Fjellodin er en kjempefin kombinasjon av den sterke og butte, og den nye og lette. Han fungerer så godt til begge deler.
Likevel er det foran vogna han kommer ordentlig ut av skallet sitt. Under kjøring er det akkurat som om han sier «bare kom med det», og selv ikke trafikk og helikopterstøy kan skremme ham.
– I fjor ble jeg hyret inn til åpning av julegata her på Stokmarknes for å kjøre med ham. Det var kjempepopulært, og vi fikk forespørsel om å stille opp i tettstedet ved siden av helga etter, men da kunne vi ikke, sier hun.
Det var så populært at de til slutt bare måtte si stopp, for det var så mange som ville sitte på. Ellers hadde de nok blitt værende der resten av dagen.
– Det var noe litt mer spesielt ved hest med bjeller, enn skolekorpset og den tradisjonelle nissefamilien på besøk. Det gir så mye til folk å sitte på i vogna, og mange får en slik herlig nostalgifølelse.
Som en trøst for det avlyste arrangementet
Charlotte vet at det er mange som bruker hestene til å brøyte snø, hente tømmer og på andre måter videreføre de gamle og tradisjonsrike måtene å bruke hest på. Om vinteren, når skiløyper begrenser hvor man kan ri, er det gull å kunne spenne fast sleden og jobbe med hesten på markene.
– Det er en herlig form for hestesport, og det gir en utrolig glede, ikke bare for oss som driver aktivt med det, men også for folk som får sitte på eller se på. Jeg er ikke i tvil om at det er flere som er lei seg for at de ikke får oppleve Rørosmartnan i år.
Hun håper at så mange som mulig vil vise det frem i tråden under denne saken på Facebook - som en trøst for at årets Rørosmartnan er avlyst.
