Denne gården på 50 mål er blitt norske Stine Skillebekks hjem og levebrød. Foto: Privat

Portrett

– Jeg bygger ikke etter dansk standard, jeg bygger drømmestedet

23. januar 2022, 16:25

Maren Gahrmaker Kalleberg Journalist

Følg Hest.no:

– Å leve av hest er ikke det letteste, så jeg går inn i noe tungt. Men det er bare å prøve få det til og tenke i andre baner, for å få til noe unikt, sier Stine Skillebekk (23). Dressurrytteren med cerebral parese har kjøpt en stor gård i Danmark, for å jobbe fulltid med hest.

Stine Skillebekk flyttet til landet der hun føler nesten alle har hest. Nå har hun tenkt til å gjøre det siste lille ekstra for å lykkes med å ha hester stående hos seg i trening og på ferie. Fra å jobbe hos Sophies Minde Ortopedi, har den norske dressurrytteren nå kjøpt seg en gård i Jerslev i Nordjylland i Danmark, for å satse fullt og helt på sin egen bedrift.

Les første del av saken her: – Det er ikke normalt å ha CP og drive en gård helt for seg selv

Kjøpte over FaceTime

– Hestene skal alltid komme først. I dette prosjektet har jeg prøvd å bruke meg selv, og tenkt på hvordan jeg vil at mine egne hester skal ha det. Og jeg får høre at de lever et 10-stjernes liv, sier Stine med latter i stemmen.

Hun virker ikke mye redd, enda hun nå holder på å bygge opp sitt fremtidige levebrød fra bunnen av. Første september kjøpte hun gården på 50 mål, og i november flyttet hun og de tre hestene Fixdesign Cabernet, Calique V og Herackles Grønvang inn i renoveringsprosjektet.

Ridehusbygningen er pusset opp, og allerede tatt i bruk. Foto: Privat

– Vi har bygget utebane, nye paddocker og pusset opp stallen. Ridehuset er pusset opp, har fått ny bunn og speil. Men grunnen til at jeg gikk for akkurat denne gården, var de korte avstandene. Hvis jeg skal drive noe selv, må alt være tilgjengelig, slik at jeg ikke må bruke unødvendig mye tid og krefter på å gå lange avstander, sier Stine.

Etter hvert håper hun å kunne ansette andre på gården, som opprinnelig er litt over 20 år gammel. Hun utdyper at selve kjøpet foregikk tilpasset pandemien. Hun kjøpte nemlig usett:

– Treneren min og hans samboer filmet gården via FaceTime. Jeg måtte stole 100 prosent på ham.

Treneren, Nikolai Kowalski, holder selv til bare ti minutter unna. Stine angrer ikke et sekund, og tror hun er i ferd med å skape drømmestedet.

– Jeg bygger ikke etter dansk standard, jeg bygger drømmestedet. Hverdagspaddockene skal være brune trepaddocker, og når man åpner porten, ser man ridebanen med hvit sand og et brunt, lavt gjerde. Det er ganske magisk, sier hun.

Utebanen er blitt akkurat slik Stine så for seg - med hvit sand og lave, brune gjerder i tre. Foto: Privat

– Alle hester er ulike, og det er eieren som kjenner hesten best

Stine legger ikke skjul på at hun har mye samvittighet når det gjelder hestene. Det å reise fra «barna sine», har ikke alltid vært like enkelt, og hun er opptatt av å behandle dem likt.

Stine er flere ganger blitt norgesmester i paradressur. Foto: Privat

– Jeg må vite at de har det godt. Hester er ikke maskiner, og jeg føler at hesteverden har gått litt i feil retning i satsingen. Det kan handle om å komme langt opp i sporten, og man glemmer at de er dyr som trenger kjærlighet.

Slik har Stine alltid tenkt. Skal hun få hestene til å prestere, må hun gi dem den samme kjærligheten og tilliten tilbake.

– Om vi skal ut og trene, må hesten min ville være med. Hvis ikke får man en ulykkelig hest. Jeg er opptatt av at hestene mine skal ha det bra, og den samme kjærligheten vil jeg gi til andres hester.

Tidligere har Stine erfart at det føles tryggest for henne å sette bort hestene til bekjente de gangene hun har unnet seg litt ferie. Nå håper hun å kunne ta imot andres hester og behandle dem på deres premisser.

– Alle hester er ulike, og det er eieren som kjenner hesten best. Hvis folk setter hestene sine her på sommerferie, skal de vite at de har det bra.

De første avtalene for sommerferien er allerede kommet inn, og Stine utdyper at hun er åpen for både å ha hester hos seg på ferie eller i trening. I tillegg håper hun å kunne ta imot besøk som kan bo på gården sammen med hesten sin.

– Jeg ser virkelig en framtid her, men jeg trenger ikke ta alt på én gang. Det blir til underveis, avslutter hun.