– Behovet er stort, og mange funksjonshemmede i Norge står på venteliste i flere år uten å få tilbudet
I ridefysioterapi bruker fysioterapeuten hestens bevegelser for å bedre eller opprettholde fysikken hos ryttere som begrenses av fysiske eller psykiske utfordringer.
– Bruk av hestens bevegelsesmønster er en del av treningen, men man ser også hvor viktig hesten er i seg selv, ved å gi motivasjon til økt bevegelsesglede og trening for den enkelte. Ridefysioterapi kan enten være i tillegg til eller i stedet for ordinær fysioterapi. Behandlingen egner seg både til aktive ryttere som klarer å motta instruksjoner fra hesteryggen, og for pasienter som ikke kan ta imot instruksjon selv, og blir passivt beveget av hestens bevegelsesmønster, sier ridefysioterspeut Hanne Lindebø Kværner.
Hva er ridefysioterapi og hvem trenger det?
Ridefysioterapi (RFT) har vært en behandlingsform i fysioterapifaget i over 70 år. Først og fremst var behandlingen for barn med CP og Polio. Siden har det vist seg at fysioterapien har stor effekt for både barn og voksne.
I enkle trekk kan det forklares som fysioterapi på hesteryggen, der ridefysioterapeuten bruker hesten som arbeidsverktøy. Om en pasient har behov for tilbudet, er opp til ridefysioterapeuten sammen med legen. Behandlingen er spesielt godt egnet for følgende diagnoser:
- Muskel og skjelettlidelser
- Funksjonsnedsettelser
- Nevrologiske skader og sykdommer
- Syndromer
- Psykiske plager
- Funksjonshemmede barn, unge, voksne og eldre
Grunnen til at hesten fungerer så godt i treningen, er blant annet fordi den fungerer som samarbeidspartner og underlag for bevegelse. Det gjør at ridning skiller seg ut fra mye annen trening.
– Ridningen setter i gang alle musklene i kroppen vår, og ikke bare enkelte muskelgrupper, slik mye annen aktivitet gjør. De musklene som ellers er utfordrende å trene for utviklingshemmede, blir brukt helt naturlig når de sitter på hesten.
Rytterne får trent koordinasjon, muskelbevissthet, balanse, konsentrasjon og kroppsbevissthet, og kombinert med undervisning får de også øve seg på orientering av retninger, avstander og tempo.
- Les også: – Det er mye Siri Birgitte ikke kan, men sammen med hesten er det utrolig mye hun får til også
Godt for den psykiske helsa
– I tillegg blir ridningen en kombinasjon av behandling og fritidsaktivitet, sier Kværner.
Det å ha en hobby, gir en følelse av å være likeverdig. På hesten synes det ikke om rytteren egentlig sitter i rullestol, eller har andre fysiske eller psykiske utfordringer.
– Å være i kontakt med et annet levende vesen bidrar også til økt mestringsfølelse og styrket selvtillit, og hesten blir både en trygg venn og en som stiller krav.
Lenge har man visst at det er positivt for kroppen å sitte på hesten, men nyere forskning viser også at bare det å være sammen med hesten fra bakkenivå påvirker oss. Pulsen vår øker i takt med hestens hjerterytme, hvilket gir økt hjertevolum.
– Hele situasjonen, fra de ankommer stallen og til de drar, skiller seg fra andre deler av hverdagen til mange av brukerne. Terapitimene fungerer som en viktig sosial arena, og et sted der man føler tilhørighet til både hester og mennesker. Den sterke mestringsfølelsen som oppstår hos rytterne, kan ikke sammenliknes med noen andre behandlingsformer i fysioterapien.
Kan enhver hest bli terapeut?
Hestene er spesielt trent opp til å fungere som terapeuter for rytterne sine. Kværner kan fortelle at det stilles mange krav til hestene for å sørge for at sikkerheten ivaretas.
– Først og fremst er utgangspunktet nødt til å være bra. Hesten må ha godt gemytt, være lærevillig, sosial og bevege seg godt. En skolert ridehest som kan sine gangarter har også mer potensiale, fordi den bør ha et jevnt ganglag.
Selv har hun ofte hatt med seg barna sine når hun har vært på utkikk etter nye hester.
– En hest som synes barn er hyggelig, er ofte et godt utgangspunkt.
Terapihestene er nødt til å mestre å ikke forholde seg til de signalene de opprinnelig er vandt med. Rytterne på terapitimene er ofte i ubalanse, humper mer enn vanlig, og kan være uforutsigbare. Selv om hesten er lært opp til at sparking med bena betyr at den skal gå fortere frem, er det ikke nødvendigvis det rytteren mener på disse ridetimene.
I tillegg må de tåle rullestoler, gåstativ, uvante lyder og hyling. Derfor er det vanlig at hestene oppholdes i nærheten av ridebanen i starten, for å bli presentert for de ukjente omstendighetene.
– Dersom det ikke er altfor mye å jobbe med, kan de fleste hester trenes opp til å bli vant med dette, sier Kværner.
Håper flere kommuner vil satse og gi flere den samme muligheten
– Behovet er stort, og mange funksjonshemmede i Norge står på venteliste i flere år uten å få tilbudet. Frem til juli i år, har ridefysioterapi krevd en henvisning fra behandlende lege. At dette ikke gjelder lenger, er fremgang, sier Kværner.
Hun er utdannet ridefysioterapeut, en utdannelse som bygger videre på fysioterapiutdanningen, og som stiller krav til at du også kan ri godt selv. Hun har arbeidet med hest i behandling i over 17 år, og holder timene på Stall Nordstjerna.
– For å kunne tilby ridefysioterapi, må fysioterapeuten være kvalifisert og utdannet ridefysioterapeut. Jeg er privilegert som fikk sjansen til å ta den utdannelsen i kommunal regi. Her i Rælingen kommune, har vi hatt tilbudet siden 2004. Før det, reiste innbyggerne til staller i andre kommuner, sier hun, og fortsetter:
– Jeg håper flere satser på behandlingen, slik at flere kan utdanne seg og gi pasienter denne muligheten.
Grunnen til at Kværner valgte å ta videreutdannelsen, var at hun forsto hvor unik behandlingsformen var.
– Jeg behandlet barn som både trente på hesteryggen, i gymsal og i basseng. Men ridningen ga den beste effekten. Ikke bare treningen, men også det å være sammen med et dyr.
I løpet av året får deltakerne 30 ridetimer, fordelt på våren og høsten. Om vinteren er det pause, da mange av rytterne har behov for å skånes for været.
– Den yngste deltakeren er to år gammel, mens de eldste er eldre voksne. Felles for alle er den gleden hestene gir, som er ukas høydepunkt for mange. Og selv om vi i utgangspunktet gjør dette for rytterne, skjer det like mye positivt for hestene og stallmiljøet, avslutter Kværner.
Ulike helseeffekter ved ridning
- Balanse og koordinasjon av hele kroppen øker
- Ridningen strammer opp en hypoton (slapp) kropp
- Stabilitet og styrke i kroppen øker
- Hestens skritt er tre-dimensjonal (lik menneskets gange), og er direkte overførbar til rytteren, slik at pasienten får bedre gange ved ridning
- Hvert skritt hesten tar, tilsvarer omtrent 100 stimuli per minutt, og dette er tung trening som øker utholdenheten hos rytteren
- Bevegelsesutslag spesielt i hofter kan øke
- Stivhet minker
- Forhold mellom venstre og høyre side av kroppen bedres
- Symmetri øker, og eventuelt lam side blir med
- Fokus på hesten og bevegelser gir ro for en urolig kropp og forbedrer konsentrasjonsevnen
