– Det er mye Siri Birgitte ikke kan, men sammen med hesten er det utrolig mye hun får til også
Siri Birgitte Lyngaas Eriksen (19) elsker å være i stallen sammen med shetlandsponnien Fant, som hun har hatt i fem år. Men enda viktigere, trenger hun dagene i stallen for å fungere best mulig.
Siri Birgitte er født med en alvorlig psykisk utviklingshemming og har også fysiske utfordringer, og det er takket være ridningen at kroppen hennes opprettholder og videreutvikler sin funksjonalitet.
– Ridningen har gjort at vi nå er lenger unna en operasjon enn tidligere, sier moren hennes, Hanne Birgitte Lyngaas Eriksen.
– I tillegg har hun mye glede av det. Hun maser om stallen hver eneste dag.
– Hun var bare fire år, men ri ville hun uansett
På ridebanen på Stall Nordstjerna i Rælingen, er ridefysioterapitimen i gang. Siri Birgitte humper opp og ned på ryggen til 19 år gamle Fant. Eriksen holder en hånd i håndtaket på beltet datteren har rundt seg, mens en annen leier den lille shetlandsponnien. Ved siden av dem, går ridefysioterapeut Hanne Lindebø Kværner.
– Siri Birgitte startet med ridefysioterapi allerede før hun var sterk nok i muskulaturen til å ha på seg en vanlig ridehjelm, og måtte bruke sykkelhjelm i stedet. Hun var bare fire år, men ri ville hun uansett, sier Eriksen.
Det var takket være hennes egen hesteinteresse, at hun fikk erfare datterens glede over å være i stallen. Og med tiden, hvor mye det hadde å si for den fysiske helsa hennes.
– Ridningen gjør at hun trener uten å være klar over det, og effekten på kroppen hennes er veldig tydelig.
Utviklingshemmingen begrenser Siri Birgittes evner til å kommunisere og bli forstått, i tillegg til at hun må håndtere flere motoriske utfordringer. For å opprettholde muskelmassen og forhindre at kroppen utvikler feilstillinger, har hun hele livet brukt ridning for å bedre balansen, holdningen og kommunikasjonsferdighetene.
– Vi har testet flere ulike aktiviteter tidligere, blant annet svømming og gruppefysioterapi. Men det har ikke hjulpet like mye, og det avhenger blant annet av at det er vanskeligere å få henne motivert.
Disse aktivitetene krevde egeninnsats for å stimulere kroppen, i motsetning til ridningen. På hesteryggen får Siri Birgitte alltid utbytte av treningen, uansett hvordan dagsformen hennes er.
Siri Birgitte har også medfødt skoliose (skjev ryggsøyle), og for kort tid siden, var hun helt på grensen til å måtte ta en operasjon. Men takket være enda mer ridning, har skoliosen blitt bedre.
Fant var redningen
Ridningen gir Siri Birgitte gangtrening uten feilbelastning. Dette kommer av at hesten avgir varme som motvirker spasmer i muskulaturen, og den tredimensjonale gangen gir også en langsom tøyning av hoftemuskulaturen.
For en del år siden, fikk familien virkelig erfare ridningens betydning. Nordlandshesten deres fikk kreft, og kunne ikke brukes. Sommerferien gikk, uten at Siri fikk ri.
– Det førte til at kroppen hennes fikk nedsatt funksjonalitet, og holdningsmuskulaturen ble svekket. Spesielt tydelig ble det da hun kom seg opp på hesteryggen igjen, for hun tippet til siden, sier Eriksen, og fortsetter:
– Jeg forstod at vi måtte komme fort i gang igjen med ridetimer igjen, og heldigvis så vi raskt resultater.
Likevel var Eriksen innstilt på at de ikke skulle skaffe seg noen ny hest, da sorgen var stor etter å ha mistet nordlandshesten. Men da stalleieren foreslo at de kunne låne stallens minste hest, shetlandsponnien Fant, takket de ja.
– Det oppstod en unik kjemi mellom Siri Birgitte og Fant, og det la stalleieren merke til. Det endte opp med at hun ga han bort til oss.
Siden har han vært en viktig del av familien, og av Siri Birgittes hverdag. I tillegg til de ukentlige ridetimene, tilbringer hun flere dager i stallen, i stedet for å være på SFO.
– Hun trivdes ikke på SFO etter at hun begynte på videregående. Derfor er hun her to dager i uka, og får ri og hjelpe til i stallen. Det er et tilbud vi er veldig heldige med, takket være at andre også ser effekten det har på kroppen hennes, og hvor mye det betyr for henne.
– Det å være med på å møkke og veie høy er lystbetont aktivitet, og det gjør at hun også psykisk opplever mye glede og inspirasjon.
– Han passer på henne hvis hun får anfall
Eriksen forteller at bakkekontakten med Fant er ekstra nyttig for Siri Birgitte på grunn av hennes nedsatte kommunikasjonsevne.
– Hestene aksepterer henne for den hun er, og de ønsker å være sammen med henne. Fant har masse tålmodighet og kjærlighet, og kommunikasjonen mellom dem er helt genuin.
– Han passer på henne hvis hun får anfall. Ofte merker han det lenge før oss, og stopper opp for å sjekke hvordan det ligger an.
Dette har ført til at Fant og Siri Birgitte har opparbeidet en veldig nær relasjon. At Siri Birgitte får spesialbehandling, ser Eriksen stadig eksempler på:
– Fant hater å være våt, og da vil han helst ikke stelles med. Da er Siri Birgitte den eneste han virkelig synes det er hyggelig å få kos av. Det føles veldig trygt for oss at han er så omsorgsfull, og at han er så glad i henne.
Og Fant har en egen plass i hjertet til Siri Birgitte, som prater om ham stort sett hele tiden. Litt verbalt, og mest med kroppsspråket. Hun har selvfølgelig lært seg navnet på alle hestene på stallen, og bruker ulike ord og tegn for å uttrykke dem. Fant har en snabelbevegelse, som i «elefant».
– Hun er unik, med sine kvaliteter og all sin kjærlighet. På skolen snakket de om følelser, og da ble elevene spurt om hva som gjør dem glade. "Fant" var svaret til Siri Birgitte, avslutter Eriksen.
