Flyttet alene fra Nederland til Norge med unghesten sin: – Jeg skjønte at jeg måtte ta den muligheten
Nederlanske Dana Dijkman (29) og Flint van de Waterhoeve (11) ble årets Landsmestere i LB hest under Landsmesterskapet i dressur. Ti år etter at Dana kjøpte åringen i Nederland, og bare et par år senere, tok han med seg til Norge.
– En stalleier fra Norge dro til Nederland for å finne en ny ansatt, og jeg skjønte at jeg måtte ta den muligheten, sier Dana.
Hun hadde akkurat fullført studier som hestefaglært og rideinstruktør i Nederland, og bar på en drøm. Bare 21 år gammel, og med en unghest på slep, startet hun i det små som stallarbeider hos Nordre Hauger Gård i Lørenskog.
– Ingen hester er for vanskelige
– Jeg har nok en spesiell interesse for prosjekthester, sier Dana med latter i stemmen.
– Ingen hester er for vanskelige, jeg tar imot alle, fortsetter hun.
For dette er en dame med bein i nesa. Da Dana reiste til Norge, hadde hun med seg sitt eget prosjekt. Tre år gamle Flint, som hun skulle forme til en dressurhest, samtidig som hun startet med rideundervisning.
– Hvorfor ville du så gjerne undervise?
– Jeg elsker å se forbedring hos både hest og rytter, og den gleden de får ut av det sammen.
Etter ett år på gården, ønsket Dana å flytte tilbake til Søndre Land, kommunen hun har kjent en dragning mot siden hun bodde der som 12-åring.
– Jeg har helt siden da vært bestemt på at jeg skulle flytte tilbake dit.
Dana fortsatte på et lite ridesenter i Hov, men det ble kortvarig, da hun ønsket å satse på privatundervisning. I stedet begynte hun å reise rundt for å undervise. Hun fant også kjærligheten, og flyttet sammen med mannen på en egen gård. Men hun holdt seg selvfølgelig i Søndre Land.
– Nå bor jeg sammen med en bonde og driver med ammeku, sauer, høner og utegris, og så har jeg tre hunder og tre hester.
– Jeg har aldri sett han så ivrig etter å begynne programmet
I dag reiser Dana rundt og underviser ekvipasjer på alle nivåer opp til MA i sprang og dressur. Og hvordan går det med drømmen om å leve av å undervise?
– Timeplanen min er helt full, så det går veldig bra.
Det er likevel tydelig at hun har hatt hendene fulle hele veien, for midt oppi alt dette, har Flint blitt en voksen dressurhest.
– Jeg kjøpte Flint som ettåring, og han har alltid vært der for meg. Vi har jo gjort alt dette sammen, og han har vært med meg gjennom oppturer og nedturer, sier hun.
– Hva er det viktigste Flint har lært deg?
– Kanskje å stå på uansett. Da jeg flyttet alene til Norge, var det bare han jeg hadde. Han ble en viktig trøst for meg gjennom opp- og nedturer.
Flint er en blanding mellom frieser og KWPN (nederlandsk varmblods). Han rager 1,80 meter over bakken.
– Han er stor, men han er liten i hjertet. Innimellom tror han at han er en liten ponni. Og så er han er supersnill.
– Ikke minst er han en skikkelig mammadalt. Og han er litt pinglete, sier hun og ler.
Derfor er stevner i stor grad miljøtrening for Flint. Dana hadde ikke store forhåpninger da de skulle representere Gjøvik Rideklubb i Landsmesterskapet. Men denne gangen koste han seg skikkelig.
– Jeg har aldri sett han så ivrig etter å begynne programmet. Spesielt på søndagen var han en energibombe, sier Dana, og fortsetter:
– Høydepunktet var å kjenne at Flint hadde glede av det vi driver med. Og så var det veldig gøy at det gikk helt til topps.
Jobben og livet på gården først i rekken
For sesongen startet trøblete, da Flint var syk i hele vinter. Han hadde høye nyreverdier og selenmangel, og var derfor fullstendig utmattet.
– Han hadde null overskudd. I tillegg kunne han stoppe og prøve å tisse ti ganger i løpet av et kvarter. Det var tydelig at noe plagde han, men nå er han i alle fall behandlet for både det ene og det andre.
– Hvordan blir sesongen videre i år?
– Vi skal prøve oss på Kretsmesterskap i lag for første gang. Det blir veldig spennende. Ellers er det jo sauesanking snart, sier hun.
– For hvordan er det egentlig å bo på gård?
– Det passer fint for meg å kombinere gårdsdriften, rideundervisning og min egen hest. Men i perioder har jeg lite tid til å ri, og det er veldig synd.
– Derfor er det bare gøy å se at det går bra på konkurransebanen, men jeg føler ikke på et press om å konkurrere mye, sier Dana, som utdyper at hun ikke har ambisjoner om å komme helt opp i Grand Prix-klassene.
Sammen med Flint har Dana en gammel fjording og en tre år gammel dølahest. Fjordingen fungerer som selskapshest, mens dølahesten ønsker de å kjøre og ri inn.
– Vi har også tre hunder av rasen Border Collie, og to av dem er hjelpsomme i sauedriften.
– Den tredje, og eldste, er bare interessert i å fange mus, avslutter hun.
