Julie Kvisla trodde ikke hun kom til å debutere i western, men plutselig var hun påmeldt et offisielt stevne. Foto: Charlotte Solberg
Western

– Det var en veldig kul opplevelse, der folk heiet hverandre frem

– Da jeg ble spurt om å delta på westernstevnet, trodde jeg det var tull, sier Julie Kvisla om den uventede westerndebuten. Og møtet med dette miljøet ga mersmak.

Julie Kvisla (19) hadde trent Quarterhesten Bars Peppy Hancock (14) i noen uker, fordi eieren hadde operert foten. Så fikk hun et uventet spørsmål:

– Da jeg ble spurt om å delta på westernstevnet, trodde jeg det var tull, sier Kvisla.

– Men jeg skjønte nokså fort at hun var dønn seriøs, og da var det bare å trene på, fortsetter hun.

De neste to ukene måtte hun lære seg å ri med bare én hånd.

Peppy og Kvisla etter å ha vunnet klassen. Foto: Privat

Stakk av med førsteplassen

Uten forventninger reiste hun til Big Dream Arena på Bjørkelangen, der hun og Peppy var påmeldt i en "walk and trot" klasse. Alle ekvipasjene var samtidig ute på firkantsporet, og en speaker ga instruksjoner om hva de skulle gjøre.

– Det kunne være å trave, stoppe eller snu. Dommerne ser etter om hesten er samlet, lydig, rolig og aksepterer hjelperne.

– Hva var mest utfordrende?

– Det var utvilsomt å skulle ri med bare én hånd. Hjelperne skal være nærmest usynlige, og det skal ikke se ut som at man gjør noe med hendene. 

Venstre hånd måtte Kvisla la henge ned langs siden. I stedet måtte hun styre med blikk, sete og sjenkler. 

– Det krever ganske mye mer, sier hun.

Men ikke så mye at hun ikke fikk det til. Kvisla og Peppy stakk nemlig av med seieren i klassen. 

– Jeg klarte ikke helt å legge to og to sammen da vi ble ropt opp til førsteplassen, sier Kvisla.

Kvisla og hennes gamle hest, Dream King, på sprangbanen. Foto: Helene Gjerde Aamdal

– Alle støtter hverandre

– Peppy er en spenstig type, og veldig arbeidssom. Han har mye energi, men er likevel verdens snilleste å håndtere, sier Kvisla.

Men det var ikke bare Peppy som overrasket henne positivt:

– Det var en veldig kul opplevelse, der folk heiet hverandre frem. Alle støtter hverandre, og det virker som et samlet miljø.

Fra tidligere hadde hun kun erfaring med sprang og dressur. Stevnedagen og møtet med grenen ga mersmak, og i ettertid har hun trent flere westernhester hjemme på stallen.

– Vi får se om det kanskje blir noe mer, avslutter hun. 

Denne artikkelen handler om: