Nå dør han, har jeg tenkt så mange ganger
OBS: Sterke bilder nederst i saken.
I løpet av sine fem leveår har fjordingen pådratt seg skade etter skade. Da Fagermann mistet tunga i fjor, var Sigrid Skorve Larsen nok en gang sikker på at det var slutten for han. Men under NM forrige helg, fikk han over 71% i LB, og ble nummer to i sammendraget for Beste unge fjordhest 5 år.
– Jeg får faktisk gåsehud av å tenke på det. Det er helt ubeskrivelig, sier Larsen.
Mange rundt henne har undret seg over hvordan hun orker å fortsette å kjempe for fjordingen. Larsen har aldri vært i tvil:
– Vi bryr oss for mye om han til å gi han opp, selv om det koster veldig mye penger og tar mye tid.
– Han har vært en uredd type, og det har vært noe ekstra med han, og det er nok det som har holdt motet mitt oppe, fortsetter hun.
Et sjokkerende møte
– Nå dør han, har jeg tenkt så mange ganger, sier Larsen.
– Han er fem år og på helsekort nummer to. Det er noe hele tiden, og man har nesten fortrengt noe.
For Fagermann har en lang sykdomshistorie. Men den verste opplevelsen av dem alle, var da han mistet tunga i fjor. Han var fire år, og full av testosteron. Larsen bestemte seg for å kastrere han, og det gikk fint for seg. Tre dager senere stod han i boksen og sleiket nabohingsten i ansiktet. Dette var noe han ofte gjorde, for å spise opp kraftfôrrester.
Helga før kastreringen, sa Larsen til han, mest på tull:
– Ikke gjør det der, Fagermann, for da biter han ratt av deg tunga.
Og denne kvelden, var det akkurat det som skjedde. Larsen åpnet døra til fjordringen sin, og ble møtt av en blodig boks.
– Jeg skvatt så fælt, og skjønte det kom fra munnen hans. Da jeg sjekket, og så at det bare var en stump igjen der, tenkte jeg at dette kan ikke stemme, sier hun.
Larsen fant tunga i boksen, og kontaktet veterinæren øyeblikkelig. Et sår på beinet hadde hun ingen problemer med å takle, men dette ante hun ikke hva hun skulle gjøre med. Men da veterinæren sa rett ut at det ikke var noe å gjøre, ble hun paff.
– Jeg har ikke våget å tenke at han skulle fungere med bitt igjen en gang, sier hun.
– Da han drakk vann etter fem dager, hylgråt jeg av glede
Larsen skylte munnen hans med vann tre ganger om dagen, og hadde ofte veterinærkontroll. Hun fikk i han litt mat og næring ved å bløte det opp, men han drakk ikke, og Larsen gjorde alt for å unngå at han skulle bli dehydrert.
– At han ikke fikk kolikk er et under, for det kom hele strå ut igjen i møkka.
– Da han drakk vann etter fem dager, hylgråt jeg av glede. Han tapte seg enormt på de dagene, fortsetter hun.
Likevel så det ikke lyst ut i starten. Under tredje kontroll, fikk Larsen klar beskjed fra veterinæren:
– Han kan ikke ha det slik hele livet, sa veterinæren til meg. Dersom han ikke ble bedre til den neste kontrollen, måtte vi vurdere å la han slippe.
Men på den fjerde kontrollen, så munnen hans mye bedre ut. Larsen fortsatte å skylle, men fryktet tungefeil, eller at han aldri ville klare å ha trykk på tunga igjen.
– Jeg var sikker på at han ikke ville bli noen konkurransehest, sier hun.
Da hun begynte å tilvenne han bitt igjen, brukte hun bittløfter, for å unngå trykk på tunga. Helt frem til nå nylig, har han gått med bittløfter. Men under NM gikk han uten.
Fremdeles skyller hun alltid munnen hans før hun putter i bitt, slik at den skal være helt ren. Han mangler riktignok syv centimeter av tunga, og den vil aldri vokse ut igjen, men den ser normal ut.
Fra ulykkesfugl til medaljevinner
Fagermann var innpåsliten som føll, og pådro seg stadig småsår på utegangen. Han har også vært igjennom flere runder med hovbyll, halthet fra bråddspark og en stor operasjon før fylte to år. Mye antibiotika har gjort at han har fått diagnosert magesår, og den første sommeren hans på beite endte med et stort sår i ansiktet.
– Jeg har leid så mye tur med den hesten der, sier Larsen, om hesten som nesten konstant har vært skadet.
Da var det nesten uvirkelig å kunne stille i Fjordhest NM i år. Fagermann gikk til over 71% i LB, og ble nummer to i sammendraget for Beste unge fjordhest 5 år.
Også kjøringen gikk bra, men på sprangbanen var Fagermann uheldig igjen, og klarte å falle stygt. Nok en gang pådro han seg en halthet, selv om det ser ut til å ikke være noe alvorlig.
– Jeg håper han er helt fin igjen etter to uker hvile, sier Larsen, som uansett er veldig stolt av fjordingen sin.
– Jeg får ikke beskrevet hvor mye følelser som ligger i den hesten, avslutter hun.
