Vilde er bare 18 år, men har likevel formet både Sleipner og den forrige fjordingen sin til gode kjørehester. Foto: Maren Gahrmaker Kalleberg

Aktuelt

– Han er veldig allsidig, og sier sjeldent nei til ting

2. august 2021, 10:33

– Vi hadde god kjemi med en gang. I det øyeblikket jeg satte meg opp på han, tenkte jeg at denne vil jeg ha med meg hjem, sier Vilde Valen-Sendstad om fjordingen.

Vilde, Sleipner og Anker, fra ukene hun hadde begge de to fjordingene. Foto: Privat

– Jeg fikk min første hest i 2016. Sleipner, som jeg har i dag, er min tredje fjording, sier Vilde Valen-Sendstad. Med den "kule gule" satser hun innen både sprang, dressur, feltritt og kjøring.

– Hvilken gren liker du best?

– Det er på en måte kjøringa som er morsomst, for det er mye spenning og fart. Sleipner er god i dressur, så da blir det gøy det også. Sprang vil vi jobbe mer med, slik at vi kan gjøre det godt i sammendraget.

Og under Fjordhest NM i år, stilte de i både sprang, dressur og kjøring.

– Det har alltid vært en selvfølge å delta i NM sammenlagt, sier Vilde.

Veltet som 3-åring

– Anker, min andre fjording, red jeg kun på i begynnelsen. Men så begynte vi å kjøre.

Anker veltet med vogn som 3-åring, og var aldri kjørt siden. Likevel var han så stødig og trygg at Vilde valgte å kjøre han inn igjen.

– Det var vel egentlig slik kjørekarrieren min begynte, sier hun.

De to deltok på NM i 2018, men så ble vallaken skadet. Han var en veldig god førstegangshest, men dersom Vilde skulle satse videre, måtte hun være på utkikk etter en ny. I desember 2018, kjøpte hun Sleipner.

– Vi hadde god kjemi med en gang. I det øyeblikket jeg satte meg opp på han, tenkte jeg at denne vil jeg ha med meg hjem.

– Hva er det beste med han?

– Han er veldig allsidig, og sier sjeldent nei til ting.

Anker ble ikke bra, og måtte avlives i 2019. Men Vilde og Sleipner kvalifiserte seg til både NM, Nordisk og EM for fjordhest i løpet av sin første sesong sammen. Derfor var de kvalifisert til alle klasser under NM i år.

– Det er ikke mange fjordinger som kvalifiserer seg til alle klasser på Fjordhest NM, sier Vilde.

Vilde og Anker under Fjordhest NM i 2018. Foto: Privat

Les også: – Nå dør han, har jeg tenkt så mange ganger

Vilde og Sleipner under Fjordhest NM i juli i år. Foto: Ingvild Rydjord Hansen

– I verste fall har man plutselig ikke kjørehest lenger

Etter at starten var gått i maratonklassen under NM, valgte Vilde å trekke seg, og spenne av vogna. Sleipner ble for gira av alt som foregikk i startområdet.

– Hva kunne skjedd dersom du ikke trakk deg?

– Det er vanskelig å si. Men man kan risikere at hesten løper ut og velter. I verste fall har man plutselig ikke kjørehest lenger, sier Vilde.

– Der og da tok jeg den beslutningen alene, for det var ingen som nektet meg å starte. Men det var ikke verre enn at vi måtte spenne av vogna, flytte den og utsette neste startende, fortsetter hun.

Vilde kjørte Sleipner gjen like etterpå, og han hadde ikke tatt skade av det som hadde skjedd. Hun vet at han ofte blir gira i maraton, fordi han synes det er så morsomt.

– Treneren min og jeg skal diskutere hvorfor det skjedde, slik at vi kan unngå at det skjer igjen. Der og da kunne jeg ikke løst det på noen annen måte.

– Sånn sett er det noe som må på plass før neste år, men det er nok ikke noe som ikke kan løses med trening, sier hun.

– Jeg drømmer om å holde meg på landslaget i kjøring, sier Vilde. Foto: Maren Gahrmaker Kalleberg

Plass på landslaget

– Jeg drømmer om å holde meg på landslaget i kjøring. Men så lenge det går fremover, er jeg ganske fornøyd, sier Vilde.

Hun og Sleipner kom akkurat hjem fra Nordisk Mesterskap i kjøring i Sommersted i Danmark, der de representerte Norge. Der ble de nummer sju, og høstet mange nye erfaringer. Det var deres første internasjonale mesterskap og FEI-stevne.

– Den hesten har kjørt i kjørekonkurranser i ett år, så bare det å bli tatt ut er ganske stort.

Sleipner hadde bare gått tospann da Vilde kjøpte han, da han var litt for uselvstendig som ung. I dag kjører de to uten andre hester, selv på tur.

– Hva er det vanskeligste med kjøring?

– Det er mye å huske på, som å forholde seg til tider og hinder. Tempoet jeg må ha, sitter i kroppen. I begynnelsen virker det uoverkommelig, men etter et par stevner er det på plass.

– Det vanskeligste er kanskje å kjøre god dressur, for det er grunnlaget for maraton og presisjon. Til syvende og sist, er det dressuren som må sitte, avslutter Vilde.