– Det tøffeste har vært all uvissheten
Inn på ridebanen kommer tolv islandshester, med Nadia Torsvik på en rød hest i spissen. Hun stiger av, og resten av elevene på treningsleir gjør det samme. Torsvik driver Losby Ridesenter i Lørenskog, og har akkurat vært ute med denne ukas leir på travtur for å trene trav og kondisjon.
– I går trente vi tøltøkninger forbi hverandre, og dagen før det igjen var det barbak klatretur for å trene balanse og styrke hos hestene. Alt vi gjør har en hensikt, forteller hun.
Hun blir stående på banen mens elevene leier hestene inn i stallen, og følger til slutt etter med sin egen. Et øyeblikk senere er hun tilbake.
– Det tøffeste har vært all uvissheten rundt hvordan ting blir. Å gå fra uke til uke og ikke vite om vi kan ha ridetimer eller ikke, blir man stressa av, sier Torsvik om de siste femten månedene.
Da resten av landet stengte ned den 12. mars i fjor, måtte også rideskolen holde stengt.
– Den første måneden var ganske tøff. Det var mye jobb med å holde hestene i gang, og vi visste ikke hvor lenge det ville vare, sier hun.
Startet digital rideskole
– For å overleve måtte vi være kreative og tenke utenfor boksen, rett og slett, sier Torsvik.
Hun startet opp nettridetimer med sykdomslære, anatomi, fôringslære og dressurøvelser på video. Videoene ble delt inn etter nivå, med alt fra nybegynnertimer til avanserte timer. Noe var rent stellekurs på nett.
– Vi filmet hestene og la tekst over videoene, eller brukte bilder og tekst. Så hadde vi ferdige videoer som elevene våre fikk tilgang til, utdyper hun.
Hun er takknemlig for forståelsen både barn og voksne har vist.
– De aller fleste har vært utrolig greie, og det er ingen som har bedt om å få penger tilbake, sier hun.
Siden rideskolen er registrert som AS, fikk de støtte da de måtte holde stengt.
– Det var riktignok ikke i nærheten av å dekke opp for det vi har tapt, men vi var heldigere enn de som er registrert som klubb eller frivillig organisasjon, forteller Torsvik.
Men den største økonomiske påkjenningen var imidlertid i våres.
– Vi mistet rideturer og påskeleir, men siden vi ikke trengte å holde helt stengt, fikk vi ingen støtte. Da hadde det faktisk vært enklere å måtte stenge, enn å holde halvveis oppe, sånn rent økonomisk, sier hun.
– Vi var ute og red med to håndhester om gangen
– Vi visste ingenting da det stengte, men vi valgte å holde hestene i gang, fremfor å ta av sko og gi de fri. Da var de i det minste klare til vi kunne starte opp igjen, sier Torsvik.
I én og en halv måned måtte hun sammen med den andre ridelæreren stå for all treningen av hestene.
– Vi var ute og red med to håndhester av gangen, longerte dem og sendte noen på rehabilitering. Vi benyttet faktisk anledningen til å fikse litt på hestene, sier hun.
Flere rideskolehester ble sendt på veterinærsjekk og eventuelt behandling.
– Det var også for å legge igjen penger hos andre. Det var jo ikke bare oss det stengte for, sier Torsvik.
Rideskolen har omkring 10 hester som går ridetimer. Torsvik selv eier 20 hester. I perioden de holdt stengt, var det kun Torsvik og den andre ridelæreren som fikk oppholde seg i stallen, utenom de private oppstallørene.
Mye bruk av grønnsåpe og svamp
Jentene på treningsleir er i ferd med å bygge en bane med bommer til neste økt. De måler opp skritt og planlegger hvor rideveiene skal gå.
Da rideskolen endelig fikk åpne igjen i fjor, var det med strenge smitteverntiltak.
– Det var en stor jobb i seg selv. Vi måtte vaske over utstyret og alt elevene hadde tatt i mellom hver rytter. Dette løste vi med å ha en stor bøtte med grønnsåpevann og svamp, og så dro vi over tøyler, stigbøyler og sal, sier Torsvik.
I tillegg måtte de ha alle elevene og hestene ute. Torsvik er takknemlig for at de kun har utendørs bane, og ikke ridehall. På den måten var det enklere å gjennomføre undervisning. Og tiltakene så ut til å fungere.
– Vi har ikke hatt noen smittetilfeller her i det hele tatt, så det har heldigvis vært helt uproblematisk, sier hun.
– Skulle egentlig tro barna tok det tyngst
I tillegg har rideskolen vært igjennom mange runder med ulike restriksjoner, som å dele inn elevene i grupper etter kommuner. I våres måtte de en lang periode holde stengt for voksne.
– Man skulle egentlig tro det var barna som tok det tyngst, men de voksne har vært kjempelei seg for at de har mistet timene sine, sier hun.
– Det var i flere runder at vi håpet vi kunne åpne, men så fikk vi ikke lov likevel. Så det var en stor greie da vi endelig fikk komme i gang etter lettelsene 6. mai i år, sier Torsvik.
Nå gleder hun seg til de siste ukene med leir i august.
– Vi måtte faktisk utsette oppstarten av vanlig rideskole én uke, for å få plass til en uke med rideleir for voksne. De var så ivrige etter å komme tilbake, avslutter hun.
