I forbifarten: Line Bjølgerud
Navn: Line Bjølgerud
Alder: 28 år
Bosted: Oslo
Sivilstatus: Samboer
Yrke: Redaktør for Hest.no og journalist for Trav og Galopp-Nytt
Gren: Trav
Klubb: Modum travselskap
– Hva er bakgrunnen din med hest?
– Hesteinteressen har alltid vært der. Mine foreldre har drevet med trav lengre enn jeg har levd, og jeg har vokst opp med hester hjemme på småbruket i Vikersund. Som 8-åring fikk jeg min først ponni på helfôr. Et par år senere begynte jeg å kjøre ponnitrav, noe jeg holdt på meg fram til jeg var 16 år og byttet ut gotlandsrussen med varmblodstraver. Jeg jobbet et halvt år med hest på heltid, en periode i Vikersund og en periode i USA, ellers har travet vært en (stor) hobby.
– Hvordan havnet du i hest.no?
– Etter videregående med medier og kommunikasjon, ventet et friår med jobb. Deretter tok jeg en bachelor i ernæringsfysiologi i Oslo. Samtidig som jeg begynte på studiet, fikk jeg deltidsjobb som journalist i Trav og Galopp-nytt. Etter tre år fikk jeg full stilling (2016), og da var jeg ikke i tvil om å fortsette framfor. I 2019 kjøpte Trav og Galopp-Nytt Hest.no, hvor jeg både har blogget og jobbet som freelancer som yngre.
– Hva het din første hest?
– Min første egne ponni var gotlandsrussen Adde (etter å ha hatt shetlandsponni på hetfôr i flere år). Min første hest var varmblodstraveren Markus Mølgård. Vi vant tre løp sammen og jeg lærte mye av ham. Han kunne brukes til alt, ikke bare trav.
– Hvor mange hester har du?
– Én som er min egen. Lakafanten (født 2019) er etter familiehesten vår Ty Li og favoritten min Will Prinsen. Ellers har jeg flere passhester som jeg holder på med i stallen til min samboer, Anders Wolden, som er travtrener.
– Hvilken hest har gjort størst inntrykk på deg?
– Markus Mølgård har selvfølgelig betydd mye ettersom det var min første (store) hest, som jeg trente selv. Jeg kommer heller ikke utenom Will Prinsen. Det er en helt spesiell hest som jeg var oppasser for i to år. Jeg har aldri møtt en så klok, fornuftig, artig og ikke minst vakker hest. Han har gitt meg mange opplevelser og er en av få hester jeg stoler 100 prosent på.
– En hest du gjerne skulle eid?
– Kanskje en «pengemaskin» som Bold Eagle… Men jeg hadde nok ikke byttet Lakafanten mot noen!
– Hvem er ditt største forbilde?
– Jeg trives best på sidelinjen og med hverdagen med hestene. Etter ponnitravkarrieren tok jeg aldri lisens for stor hest, og siden jeg ikke selv kjører eller rir løp har jeg egentlig ikke hatt noen store forbilder.
– Hvordan ser hverdagen din ut med hest?
– Hver ettermiddag etter jobb, helger og fridager går med i stallen på Bjerke travbane. Jeg er med og trener hestene når jeg har tid, samt rir mosjonsturer og steller mye med hestene jeg passer.
– Hva er det største du har opplevd med hest?
– Å vinne Derby er kanskje det aller største travløpet man kan vinne. Jeg var så heldig å få oppleve å vinne det som oppasser for Will Prinsen. Han har dog tatt meg med på mye. Den aller største opplevelsen er nok da vi reiste sammen til Paris. Will Prinsen kvalifiserte seg for å være en av fire norske kaldblods som konkurrerte i to oppvisningsløp mot svensker og finner på Vincennes, verdens største travbane, hvor de til vanlig kun har løp for varmblodshester. Vi stod oppstallet på et gigantisk treningssenter utenfor Paris og det var en opplevelse for livet.
– Har du prøvd deg innen noen andre grener enn trav?
– Ja, jeg gikk en gang på sprangkurs og startet noen lokale sprangstevner med min gamle travponni. Jeg har hoppet litt på hobbybasis med traverne mine. Jeg har også prøvd meg innen akademisk ridning, og likte den type ridning veldig godt. Jeg fikk undervisning en periode før instruktøren flyttet utenlands. Ellers har jeg vært på rideferie på Island og ridd westernhester i Italia.
– Når falt du sist av?
– Det husker jeg faktisk ikke. Da jeg hadde ponni var det helt hverdagslig å falle av, nå er det så lenge siden at jeg er redd for å slå meg helseløs når jeg først faller av igjen…
– Er det noe du drømmer om å gjøre en gang?
– Man drømmer selvsagt om å ha starthest i de største løpene. Drømmen er å en gang kunne starte i Elitkampen (det største løpet for eldre kaldblods) med Lakafanten. Men det er langt dit!
– Hva er ditt største mål?
– Det må være å vinne et stort løp med Lakafanten, som jeg trener fram selv. Men første mål er vel å komme til start!
– Hvilket TV-program kan du ikke gå glipp av?
– Grey’s Anatomy.
– Hvilken app bruker du mest?
– Instagram. Jeg elsker bilder, både å ta og dele de, og se bilder andre kjente har tatt og legger ut.
– Hvorfor den grenen du holder på med?
– Jeg trives både med å ri og kjøre hest. Det å ha noe å trene mot, og ikke minst oppleve spenningen ved å delta i travløp, er motiverende. Det er mye som skal klaffe for at en hest skal gjøre det bra i travløp. Det er gøy å se hester som trives med oppgaven sin. Som gleder seg til løp, og alltid gjør sitt beste. Stoltheten og gleden man ser på hesten når den vet at den har vunnet er også gøy å se.
– Hvilken gren synes du er mest fascinerende bortsett fra den du til vanlig driver med?
– Frihetsdressur, hvis det teller som en egen gren? Samspillet mellom hest og rytter uten bruk av utstyr og hjelpemidler er imponerende.