Byttet bransje for å følge hestedrømmen
Hvert år ansetter Norsk Hestesenter en trainee på ridelærerutdanningen, som er et bindeledd mellom studentene og de ansatte på skolen. Det siste året er det Tone Farestveit, fra Stavanger, som har hatt stillingen. Hun startet på ridelærerutdanningen i 2016 etter nedgangstidene i oljebransjen, der hun egentlig hadde satset jobb. Det var da på tide å leve ut den store hestedrømmen.
– Jeg hadde hatt en drøm om utdannelsen på Starum siden jeg gikk på folkehøgskule som 18-åring. Da nedgangstidene i oljebransjen kom, så jeg på venninnene mine som red og startet stevner – og da fant jeg ut at det var min tur til å leve ut hestedrømmen, forteller den blide rogalendingen.¨
– Jeg har alltid vært fascinert av hester
De første årene av hestelivet til Tone gikk til turridning, og stelling av hester – før hun endelig kunne få sin egen.
– Jeg har alltid vært veldig fascinert av hester. Da jeg var liten hadde vi en stall i nærheten, der jeg stelte alle fem hestene. Jeg stelte en mandag, en tirsdag, en onsdag osv. Jeg ble raskt voksen og tok mye ansvar, og da jeg gikk på ungdomsskolen brukte jeg pengene jeg fikk til konfirmasjonen på egen hest. Dette var ingen konkurransehest, men da jeg var rundt 17 år flyttet det ei til stallen med en dressurhest, forteller den blide rogalendingen.
Og da var gnisten tent.
– Denne fikk jeg låne med meg til Fjordane Folkehøgskule, og vi gikk fra å starte LC til LA i løpet av det året. Da jeg kom hjem kjøpte jeg meg en dressurhest, forklarer hun.
Da Tone skulle kjøpe leilighet måtte hun ofre hesten, og den ble solgt. Men selv om hun ikke hadde egen hest, fikk hun ridd på andre hesten – parallelt med jobben i oljebransjen.
Hestedrømmen blir til virkelighet
I 2015 kom nedgangstidene i oljebransjen, og Tone så sitt snitt til å følge den eviglange hestedrømmen.
– De første ukene var jeg i komplett lykkerus. Det var helt fantastisk. Jeg kom ikke fra et kjempesystem, og alle studentene var på lik linje. Vi var et team, uansett bakgrunn. Vi møkket, fôret og red sammen. Norsk Hestesenter har også et stort foks på sikkerhet, noe som sitter i ryggmargen min fra den bransjen jeg har jobbet i og det kjentes bra, forklarer Farestveit.
Tone fullførte to trinn på Starum, før hun reiste et halvt år til Spania – for å jobbe med hest.
– Jeg hadde et halvt år på meg før jeg skulle hjem til vestlandet for å ta over rideskolen på Soma. I Spania jobbet jeg på en liten privatstall, med eget oppdrett av spranghester. Dette var også en drøm som jeg har hatt, om å jobbe og bo i utlandet. Just do it, er det vel de sier, ler hun.
Mer kompetanse
Da Tone hadde hjemme i noen år var tiden klar for å komme tilbake til Toten, for å gå Trinn 3. Da korona kom ble ikke studenthverdagen helt som forespeilet, og da studiet var ferdig følte ikke rogalendingen seg helt mettet på lærdom. Da trainee-stillingen ble lyst ut leverte hun søknaden.
– Utdannelsen gav meg mye kompetanse, spesielt på undervisning. Man får en trygghet i rideskolen, får høyt nivå på timene – og fokus på hestevelferd. Dette ville jeg ha enda mer av gjennom trainee-stillingen, forteller hun.
Tone er bindeleddet mellom studentene og lærerene, og har ansvar for å følge opp studentene og hestene i stallen.
– Jeg skal sjekke at ting blir gjort, at hestene har det bra og at det ser ordentlig ut i stallen. Om det er syke hester skal jeg ha dialog med veterinær, og følge opp hester som trenger det. Denne våren har vi hatt fem studenter på Trinn 2, så jeg har også hatt ansvar for den ene timen i rideskolen. I tillegg har jeg hatt ansvar for den ene dølahesten på NHS, Fargerli Lilja – som jeg har startet med på stevner og utviklet videre, forklarer hun.
– Et lyspunkt å kjenne utviklingen
– Hva har vært det beste med dette året?
– Det beste er at man får være med på så mye variert og man får styre hverdagen sin litt selv. Det å kunne være med i rideskolen, og kunne utvikle både studenter og hester videre. Det har vært et lyspunkt å kunne kjenne utviklingen til Lilja blant annet.
– Utfordringen har jo vært å få tid til alt det man skulle fått med seg. Man skulle gjerne stått på bakken for å se undervisningen i sprang og dressur samtidig, og i tillegg ridd på Lilja og sett på feltrittsundervisningen. Det er også en utfordring at man kjenner seg så godt igjen i følelsene, frustrasjonene og spenningen studentene sitter med gjennom skolehverdagen, men samtidig kan man være et slags mentalt støttehjul for studentene i tunge stunder, forteller hun.
Og etter at hestedrømmen har blitt virkelighet er det ingen vei tilbake til oljebransjen. Tone drømmer om å starte opp egen rideskole.
– Det er så utrolig mye man kan gjøre innenfor hestebransjen, men drømmen er å starte opp egen rideskole, avslutter hun.
