Da Willa Synøve Marcussen Schou var ung hadde hun ingen planer om å ri på Øvrevoll.

– Jeg hadde to kusiner som satset innen sprangridning, og det var gjennom dem jeg fikk interessen for hest. Da jeg var tre år satt jeg på en hest for første gang, og da jeg var fem år fikk jeg mitt første ridekurs i gave av tante og onkel. Der ble kaldblodstraveren Wademann min favoritt. Etter det betalte bestemor, bestefar og moren min for ridekurs slik at jeg kunne ri flere dager i uka. Siden min far, Tore Schou, hjalp til i stallen hvor jeg red fikk jeg også ri litt på Wademann i helger. Jeg er veldig takknemlig for at familien min har stilt opp for meg hele veien, forteller Marcussen Schou.

I 2007 fikk hun sin første egne ponni.

– Ponnien het Quickstepp, og var en kategori 2 ponni som jeg konkurrerte med i sprang opp til Grand Prix-nivå på. Hun var veldig rask, så det var mange som foreslo at jeg måtte prøve henne i ponnigalopp på Øvrevoll. Det var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle, for jeg skulle ikke drive med galopp, sier Marcussen Schou og ler.

Fikk øynene opp for galoppsporten

Imperial Skylight var hesten som fikk Willa til å endre mening om galoppsporten.

– I desember 2010 fikk jeg en spranghest, El Chico II, som jeg fremdeles eier, men som er satt bort på fôr til ei venninne. Han sto oppstallet på Brunla gård i Larvik hvor jeg har brukt mye tid i oppveksten. Der ble jeg også kjent med Hans Flesche og Tor Wiggo Ellefsen. De kjøpte etter hvert en fullblods med navn Imperial Skylight, og det var en hest jeg virkelig ble dratt mot da jeg så den for første gang, forteller Marcussen Schou.

Da Ellefsen ville prøve å trene opp vallaken som hinderhest, spurte Willa om å få ri i trening.

– Først så Wiggo litt rart på meg og sa «men du vil jo ikke ri på galopphester», men han lot meg få ri. Da ble jeg helt forelsket i hesten, og det førte til at jeg ville begynne med galopp. Det er dyrt å satse på sprang, så jeg hadde ikke nok penger til å satse innenfor den grenen på det nivået jeg ønsket, sier Marcussen Schou.

Etter hvert fikk hun ri Imperial Skylight på Øvrevoll.

– Jeg hadde aldri ridd på en galoppbane før, så jeg visste egentlig ikke hva jeg drev med. Første gangen falt jeg av, og andre gangen tok jeg opp hesten på feil side av banen (på Øvrevoll er det en fast langside hvor man tar opp hesten, red anm). Jeg fikk også ta amatørlisensen med Imperial Skylight og ri ham i noen løp.

Flyttet til Oslo

Marcussen Schou skjønte fort at hun trengte mer ryttertrening.

– Jeg ble tilbudt jobb hos Annike Bye i januar 2016, og til å begynne med pendlet jeg inn til Oslo fra Larvik for å ri for henne i trening, da måtte jeg stå opp kl 04.00 hver morgen. I mai flyttet jeg til Oslo og tok med meg El Chico II. Jeg jobbet for Annike i halvannet år før jeg begynte å jobbe for Niels Petersen våren 2017, forteller Marcussen Schou.

Hun fikk fort tilbud om å dra til Frankrike for å jobbe med noen av hans løpshester der.

– Jeg hadde kun jobbet hos Niels i tre dager da jeg fikk tilbud om å reise til Frankrike. Han hadde noen hester som hadde stått der nede i vintertrening, og de hadde fem uker igjen av oppholdet. Det takket jeg ja til, sier Marcussen Schou.

Samme vinter fikk hun reise til Dubai for første gang.

– Niels bruker å sende hester til Dubai om vinteren for å la dem trene og konkurrere der. Vinteren 2017/2018 dro jeg til Dubai sammen med Marianne Petersen som er Niels søster og annentrener på stallen. Det var en veldig fin opplevelse som fristet til gjentagelse, forteller Marcussen Schou.

Året etter ble det ingen tur til Dubai, men vinteren etter der igjen fikk hun sjansen på ny. Denne gangen uten Marianne.

– Et par dager før avreise til Dubai vinteren 2019/2020 brakk Marianne ankelen, og fikk derfor ikke blitt med som planlagt. På grunn av det fikk jeg hovedansvaret for hesten til Niels sammen med jockey Per-Anders Gråberg, samt at Niels selv pendlet fram og tilbake mellom Norge og Dubai. Det var litt skummet at Marianne ikke var med, men vi klarte oss fint, sier Marcussen Schou med et smil.

– Pappa fikk hjerneblødning før jeg dro

På grunn av koronapandemien sendte ikke Niels Petersen noen hester til Dubai denne vinteren, men Willa fikk likevel muligheten til å jobbe der.

– Gjennom en bekjent der nede fikk jeg forespørsel om jeg ville komme å jobbe for Simon og Ed Crisford i vinter. Simon var tidligere løpsmanager for Sheikh Mohammed, men startet opp som egen trener i 2015, forteller Marcussen Schou.

Det var et tilbud hun takket ja til, men kort tid før avreise skjedde det noe uforutsett.

– Jeg skulle reise til Dubai fredag. Tirsdag samme uke fikk pappa hjerneblødning mens jeg var på besøk hjemme hos ham, og det er noe av det verste jeg har opplevd. Jeg fikk ham fort til lege, men var usikker på om jeg ville ta turen til Dubai. Dagen etter fikk jeg besøke ham på sykehuset, og da lurte han på hva jeg gjorde der. Jeg skulle jo tross alt ri løp på Øvrevoll samme dag og reise til Dubai fredag. Jeg sa til pappa at det var viktigere med ham, men han var fast bestemt på at han ikke skulle stoppe meg fra å reise, sier Marcussen Schou og fortsetter:

– Før jeg dro fra sykehuset fikk jeg snakke med legen hans. Jeg sa at jeg ikke ville dra til Dubai om det ikke var forsvarlig av meg med tanke på pappas helse, men legen forsikret meg om at han hadde kommet seg fort og at han ville være der da jeg kom hjem. Legen hadde også fått beskjed av pappa om at det ikke var aktuelt at jeg ikke tok turen til Dubai på grunn av ham. Pappa har veldig lyst til å besøke meg i Dubai hvis jeg skal jobbe der flere vintre, men fikk av naturlige årsaker ikke besøkt meg i år.

Jobber morgener og ettermiddager

13. november satte Willa seg på flyet til Dubai.

– Simon Crisford er en stor trener i England, men nå har han mellom 15-20 hester i Dubai. Han går som lokal trener her i Dubai, og derfor begynner jeg ikke på jobb like tidlig om morgenen i år som det jeg er vandt med fra da jeg jobbet i Dubai for Niels. Skandinaviske trenere og lokale trenere har ulike tider de trener på banen her nede. Tidligere år har jeg måttet stå opp 03.45 siden Niels er skandinavisk trener, nå kan jeg sove til 05.00, forteller Marcussen Schou.

– Hvordan ser en normal arbeidsdag ut for deg?

– Jeg jobber morgener og ettermiddager. Det er varmt om dagen i Dubai, derfor gjør vi unna rideøktene tidlig. Det er stort sett et par hester å ri hver dag for hver rytter. Simon har ansatt mange «grooms» og de tar seg av det meste av stellet. Det er litt uvant at vi nesten ikke får pusse hestene selv, for de som jobber som «grooms» legger mye stolthet i jobben sin. De tar av salen og vasker hetsene etter at vi ryttere har ridd, og etter at hestene er spylt lar de hestene få rulle seg i sanden, sier Marcussen Schou.

Om ettermiddagen skal hestene leies på.

– Vi har ikke walker eller luftegårder her, så om ettermiddagen skal alle hestene leies på i 30 minutter. Det er også et basseng for hester på anlegget, så noen av hestene svømmetrenes i tillegg. Noen vil kanskje reagere på at vi ikke har luftegårder, men som tidligere nevnt er det så varmt midt på dagen at det er bedre for hestene å stå inne i en sval stall. Vi jentene har ansvaret for å blande kraftfôr, forteller Marcussen Schou og legger til:

– Som treningsrytter har jeg fri hver fredag, samt en kveld hver uke. Det er mye jobb i løpet av månedene vi er her, så man drar ikke til Dubai som treningsrytter for å være på ferie.

– Alt er lagt til rette for hestene

– Hva er de største ulikhetene mellom Norge og Dubai når vi snakker om galoppsporten?

– Både galoppsporten og treningsanlegget er mye større i Dubai enn i Norge. Alt er lagt til rette for hestene. Vi har to baner vi kan trene på «Main track» som er banen det arrangeres løp på, og «Training track». Disse banene har ulikt underlag, men begge ligger i så kort avstand fra treningsanlegget at vi kan ri dit. På banene jobber pensjonerte jockeyer og fullblodshester som «ponys». Disse ekvipasjene er beredt til å gripe inn for å fange inn løse hester eller hjelpe til med å få kontroll over hester som løper ut med jockeyen, forteller Marcussen Schou.

Det blir også benyttet pulsmåling og tidtaking.

– Vi rir ofte med pulsmåler og tidtaker på hestene, slik at vi kan se hvor fort hestene har gått de ulike distansene. Dette har gitt meg bedre fartsfølelse, noe som kan komme godt med når sesongen starter opp igjen på Øvrevoll.

Kost og losji er inkludert i jobben.

– Jeg bor på et veldig fint leilighetshotell som blant annet har to svømmebasseng og treningsrom. Vi spiser lunsj og middag i kafeen på treningsanlegget hver dag, og det blir dekket av jobben. Jeg har også tilgang på bil gjennom min arbeidsgiver, slik at vi kan dra på utflukter når vi har fri. Dubai er et område som er preget av mye turisme, så det er ikke like strenge vilkår for kvinner som i andre land i De forente arabiske emirater. Vi kan for eksempel gå i bikini på stranden, men det er viktig å respektere kulturen ved å kle seg anstendig på butikken. Det vil si ikke for kort shorts. Som kvinne har du faktisk en del fordeler da det er «Ladies day» nesten hver dag på ulike steder rundt om i Dubai. På beach clubber, utesteder, resturanter og brunch/lunsj. Da er det ofte gratis inngang eller gode tilbud som halv pris på mat og drikke, sier Marcussen Schou.

– Drømmer om å ri løp i Dubai

Under fjorårets opphold i Dubai ble Willa kjent med svenske Frida Lööv. I år jobbet de nok en gang sammen.

– Frida er blitt ei veldig god venninne av meg. Når vi har fri finner vi på ting sammen, en dag dro vi for eksempel for å se på Polo som er en stor hestesport her i Dubai. Det er mange av de samme som reiser ned for å jobbe i Dubai om vinteren hvert år, så det er veldig hyggelig å se igjen venner. Vi lever litt i en egen boble her på treningssenteret, siden det er de samme menneskene som omgås hele tiden, forteller Marcussen Schou.

– Er det vanskelig å få jobb i Dubai?

– De fleste kommer hit første gang ved at de reiser ned sammen med noen de jobber for, eller får jobb gjennom bekjente. Det hender lokale trenere søker etter ansatte, men siden jeg aldri har søkt på jobb her nede vet jeg ikke hva som skal til for å bli ansatt. Hvis du ønsker å jobbe i Dubai om vinteren kan det være lurt å spørre noen du kjenner om de har noen kontakter i området, sier Marcussen Schou.

I slutten av mars dro hun hjem til Norge og jobben hos Niels Petersen, etter fire og en halv måned i Dubai.

– Jeg trives godt i Dubai, men savner hestene hjemme. Her i Dubai har jeg noen hester som jeg stort sett rir fast på i trening, men man får likevel ikke den samme tilknytningen til hesten som når man jobber med dem hver dag og gjør alt arbeidet med dem. Jeg er klar for å ta fatt på en ny sesong som lærling i Norge, og målet i år er å bli lærlingschampion på Øvrevoll (ble nummer to bak Nora Hagelund Holm i fjor, red anm). Jeg drømmer om å en dag få ri løp i Dubai, men kunne ikke tenkt meg å bo der på fast basis, avrunder Marcussen Schou.