Mandag klokken seks hver uke slippes en ny episode. I skrivende stund er det blitt 47 episoder, fordelt på samtaler med hestefolk og soloepisoder. Sistnevnte kan være fotnoter med input fra faglitteratur eller artikler, eller det som Live Bonnevie omtaler som «halvparader» som er smakebiter eller refleksjoner etter 40 år som hestejente. I dag eier hun en islandshest, men hun har vært innom flere forskjellige grener. 

– Måtte hesten for alltid være med deg, avslutter Live Bonnevie – alltid, hver eneste episode.

Stemmen hennes er fløyelsmyk. Hun er reflektert. Det hun forteller er satt i kontekst til hele hestens liv. Helt fra fødsel til død. Live tar med lytteren fra det moderne og ytrestyrte tilbake til det naturlige og indrestyrte. Hun snakker om forskjellen på det å ha et hardt og et mykt blikk.

– Født og oppvokst med hest på landet?

– Nei, jeg er oppvokst sentralt i Oslo. Faren min har familie fra Østre Gausdal og jeg har jobbet fire år som avløser. Det er det nærmeste jeg kommer bygda! Interessen for hest kjennes ut som en medfødt lidenskap som har utfordret, inspirert og gledet meg gjennom fire tiår, beskriver Live, når hun så får spørsmål om å beskrive sin interesse for hest.

Fakta:

Navn: Live Bonnevie

Alder: 50

Bosted: Asker

Sivilstatus: Gift, to sønner på 15 og 17 år

Hester: Islandshesten Komandi fra Bujord

Bakgrunn: Forfatterstudiet ved Høgskolen i Telemark

Yrke: Utviklingsprodusent/forfatter

Aktuell: Står bak podkasten «Hestenes Klan», som etter ett år på lufta er blitt Norges største podkast om hester og hestefolk.

Dyremishandlere?

– Hva er målet med podkasten?

– Ambisjonen er å tilby lytterne ulike perspektiver, slik at de kan reflektere over sitt eget hestehold. Ikke minst treningsmetodene de har valgt. Min filosofi er at jo bedre vi forstår hesten, jo bedre velferd kan vi tilby, sier hun, med ettertrykk, før hun fortsetter:

– Hestene har beriket livet mitt i 40 år, det er på tide å gi noe tilbake.

Som 10-åring drømte hun om å være ett med hester. Hun så seg selv galoppere over en slette. Så rotet hun seg bort, for å bruke hennes egne ord, i en konvensjonell rideskole. Det endte opp med en ungdomsbok om den 17 år gammel konkurranserytter Amanda Fivel, nær en selvbiografi om det å bevare det myke blikket i samspillet med hester.

– Jeg er ikke en rikmannsdatter som Amanda, men det er riktig at hennes reise likner min, understøtter Live, som i boken stiller spørsmål ved hvordan vi rir, holder og behandler hestene våre.

– Mange som driver kommersielt med hest blir hardere med årene, uten at de merker det selv. I ytterste konsekvens er overgangen mellom et mykt, idealistisk blikk og et hard, kynisk et, så gradvis at vi kan risikere å ende opp som grader av dyremishandlere uten at vi er klar over det, sier hun i en av de første episodene i Hestenes Klan.

Fra bok til podkast

Hun forteller at podkasten er et resultat av at en ny bok ikke fikk grønt lys fra forlaget.

– Jeg har en nærmest ferdig skrevet roman liggende i skuffen hjemme, avslører hun, og fortsetter:

– Men forlaget mener den er for barnslig til å være en bok for voksne, men samtidig for voksen til å være en ungdomsbok. Litt som den første bestselgeren jeg skrev, men uansett. Jeg vurderer sterkt å gi den ut på eget forlag!

Hun avslører at hun skriver på seks forskjellige bøker parallelt.

– Det har vært gull å bruke researchen fra disse bøkene som inngang i podkasten, legger hun til med et smil.

Live regner podkasten som en hobby, selv om hun bruker et sted mellom to og tjue timer per episode. Vi møter henne på jobb, nærmere bestemt hos Nordisk Film på Grünerløkka i Oslo. Hun er filmprodusent på dagtid og står for tur til å reise til Narvik der siste innspurt i krigsdramaet «Kampen om Narvik» skal spilles inn. Tidligere har hun jobbet på filmer som «Den 12. mann» og «Kon-Tiki».

– Det var snakk om at boken Hestenes Klan også skulle bli film?

– Det finnes faktisk et ferdig filmmanus, så en dag håper jeg det blir film. Det er et dyrt prosjekt, så selv om vi fikk støtte, klarte vi ikke å finansiere filmen første gang vi prøvde. Men det er heldigvis en tidløs historie, så siste ord er ikke sagt!

Ikke kommersielt

– Ser du for deg at podkasten kan bli en fulltids jobb?

– Det er ikke ambisjonen min, og jeg er ikke så klar for å tenke kommersielt rundt den. Min drivkraft ligger i hjertet, sier hun, og tar seg til brystet for å legge tyngde i det mens hun legger til:

– Min motivasjon er å bidra til å styrke hestenes velferd, for å gi noe tilbake.

Det skinner gjennom at hun er skeptisk når jakten på penger eller prestisje er en viktig del av ligningen i hesteholdet.

– Hvordan er ditt syn på trav- og galoppsporten?

– Jeg har truffet mange som driver med trav- og galoppsport som elsker hestene sine og har et stort hjerte for dem. Det har jeg respekt for. Utfordringen for meg er at jeg opplever at det er langt mellom hestene som virkelig har noe på banen å gjøre. Det samme gjelder ridesporten.

– Det er ikke alle hester som er naturlige atleter, mens andre igjen er som skapt for å prestere på høyt nivå. Noen travhester elsker å løpe, du ser det på hele hesten. Da har jeg ingen problemer med å gi tommelen opp, legger hun til.

20 år med avlæring

Live brenner for å gjøre andre i stand til å bli bevisst på hvilke trenere og hestefolk de henvender seg til for å lære mer. Hun maner til å være nøye med hvilke staller man velger å tilbringe tid på – og synes kvaliteten på utdannelsen av nye ryttere er for varierende.

– Jeg har ofte tenkt at jeg neppe vil fått ideen om å slå en hest med pisk eller tenkt at det var en god idé å sage den i munnen med bittet. De første gangene jeg så det fikk jeg sjokk, men jeg vente meg skremmende fort til det. Da jeg begynte på rideskole var jeg ikke mer enn ti år gammel – og helt avhengig av at noen lærte meg forskjellen på rett og galt, påpeker hun.

– Det er et enormt spenn mellom gode krefter, som får deg til å vokse som menneske og rytter, og de dårlige som bare begrenser deg. Heldigvis byttet jeg stall og fikk viktig innsikt i at ting kan gjøres veldig forskjellig. Likevel har jeg brukt 20 år på avlæring. Det første du lærer, er dessverre også det som sitter best, påpeker hun.

Skulle hun valgt rideskole i dag, ville hun valgt en som setter hesten i fokus – og tar seg god tid til å bygge et godt fundament hos rytteren. Hun trekker fram en elev hun så på et stutteri i Spania som eksempel.

– Elevene der fikk ikke ri selvstendig før sitsen og alle hjelperne var 100 prosent på plass. Det var ikke uvanlig å tilbringe hele det første året på longe! Jeg husker særlig godt ei jente. Hun var ikke mer enn 12-13 år, men var enormt god. Hun red penere enn Edward Gal (en nederlandsk verdenskjent dressurrytter, red anm), berømmer Bonnevie.

Voksne kvinner

I fjor høst la hun en internasjonal søster-podkast (Clan of the Horses) til den norske klanen. Bakgrunnen var at statistikken for podkasten fortalte at hun hadde lyttere i 28 forskjellige land.

– Jeg går ut fra at det dreier seg om skandinaver som befinner seg i andre land og tenkte de kunne hatt glede av å diskutere med engelsktalende også. Jeg har med årene blitt kjent med hestefolk over hele verden og ville også gjerne diskutere innholdet med dem. Vinner jeg i lotto skal jeg hyre en oversetter som kan ta de norske episodene over til engelsk i sin helhet. Det har jeg ikke tid til i dag, så de norske episodene får en komprimert versjon på engelsk, legger hun til.

– Hvem er det som hører på deg?

– Det er i hovedsak kvinner, noe som stemmer godt med hvem jeg treffer når jeg reiser rundt på ulike kurs. Jeg merker meg også at 75 prosent av lytterne mine er over 28 år, så de har typisk holdt på med hest en stund.

Forbi advarselen

– Jeg fikk forøvrig en advarsel da jeg bestemte meg for å starte en podkast. De fleste podkaster har nemlig færre enn 100 lyttere og de fleste podkastere gir seg etter sju episoder! Da jeg startet opp ble første milepæl derfor å lage mer enn sju episoder – og få mer enn 100 lyttere. Det har jeg oppnådd, og vel så det, fastslår hun.

– Hva tror du er forklaringen på suksessen?

– Det er ikke mange podkaster om hest på norsk. Jeg har et nettverk som gjør at jeg har fått mulighet til å invitere både nasjonale og internasjonale gjester, som på ulike måter utmerker seg på sine felt, mener hun.

I tillegg til at Live er født hestejente, har hun en medfødt egenskap til. Live er en forteller.

– Summen av erfaring, nettverk og fortellerglede er en voldsom drivkraft, medgir hun.

Vekst med hest

Det harde og myke blikket som Live henviser til handler om hvordan vi leser og håndterer hestene våre. I podkasten har hun noen episoder, kalt «Moment of Zen». Det er helt spesielle øyeblikk som har utvidet horisonten hennes, lært henne noe viktig om hester – eller flyttet på noe vesentlig i livet hennes. Hun er overbevist om at hestene er den beste læremesteren vi kan få med tanke på personlig utvikling og vekst.

– Hest, for et dyr, utbryter hun plutselig midt under intervjuet.

Den varme stemmen hennes, nærmest kjærtegner ordet på fire bokstaver som har utfordret, inspirert og gledet henne siden hun begynte å ri i Sørkedalen som 10-åring. Hun forteller at hun har lært utrolig mye av sine to hester. Den første hadde hun i 17 år, før en alvorlig seneskade blusset opp og tvang fram et punktum. Ni år tok det før hun kjøpte ny hest! Fire år på å komme over den første, ytterligere fem på å finne den rette.

– Jeg er ikke blitt noen god rytter av det, for skal du bli en god rytter må du ri mange forskjellige hester. Til gjengjeld har jeg hatt en svært dyp relasjon til hestene mine og de har lært meg enormt mye, understreker Live.

Utfordre og dytte

– Jeg lærer også mye av de samtalene jeg har med de jeg inviterer som gjester i podkasten. Det finnes utrolig mange fine hestefolk! Jeg håper også at de jeg snakker med blir utfordret til å tenke nytt, at samtalen vi har kan utfordre både dem, meg – og lytterne mine, legger hun til.

Ellen Schmedling, Svein Bakke, Idun Rosenfeld og Siv Hanche-Olsen er blant de norske fagpersonene som har gjestet podkasten med temaer om alt fra tenner til fôring og død! Ja, du leste riktig. Live snakket i nesten én time med veterinær og spesialist i indremedisin, Siv Hanche-Olsen, om den siste reisen. Studio kan hun forresten ta med seg i en bag. Hun har også gjestet Mattilsynet, for å spørre «Hvorfor f... gjør ikke de jobben sin?!», som hun siterer fra sosiale medier i denne episoden.

– De episodene som treffer aller best hos lytterne mine, er de som har et konkret tema folk opplever som særlig relevant.

Hun nevner tilpasning av sal, tenner og hovmekanisme som eksempler.

Eureka om hoven

– Kan du trekke fram en aha-opplevelse du har fått gjennom podkasten?

– Intervjuet med Christopher Pollitt (australsk veterinær, ekspert på hovmekanisme og hovhelse, red anm) ga meg et skikkelig eureka om hovmekanismen, sier Live, som var en av dem som ble tatt av barfot-bølgen da den slo inn over Norge for 20 år siden.

Hun sier selv at hun var i en fase der det var naturlige som gjaldt på alle fronter. I dag framstår hun mer balansert i hesteholdet.

– Det var noen brikker jeg aldri fikk til å passe i barfotprosjektet. Tidlig i praten med Chris la jeg merke til at han snakket om foten, ikke om hoven som en isolert enhet. Foten han snakker om strekker seg fra sålen og helt opp til kodeleddet. Gjennom sine vitenskapelige studier har han funnet ut at hovspillet er avhengig av bevegelse og vekselvis belastning/ikke belastning i de tre nederste leddene i beinet, for å fungere. Ifølge Chris spiller det ingen rolle hva som er under hoven, om det er jern, gummi, plast, lim – eller ingenting. Det faktiske hovspillet er det samme. Da falt de siste brikkene på plass for meg, sier Live, som legger til at hun ikke er blitt motstander av barfot-trimming.

– Fungerer hesten uten sko, kan man godt velge å la den gå barfot. Men fungerer den ikke, er loven om dyrevelferd og forskriften om velferd for hest, krystallklar. Hesten skal beskyttes mot fare for unødvendig stress, smerte og lidelse også når det gjelder hovrøkt, fastslår hun.

Gi hesten tid

Et spørsmål som går igjen i samtalene Live har med gjestene i podkasten, er at hun utfordrer dem til å fortelle om noe konkret de kan om hester, som de mener er viktig at alle som driver med hest vet.

– Har du gjort deg en slik refleksjon selv?

– Hmmm..., sier hun, og humrer livlig, før det blir stille.

For første gang i løpet av dette 90 minutter lange intervjuet blir det taust fra andre siden av bordet etter et spørsmål. Live leter etter det rette svaret.

– Det er stor forskjell på hestetid og mennesketid, sier hun, ettertenksomt.

– Hestetid går langsomt. Jeg har flere ganger deltatt på clinics (praktisk forelesning med hest, red anm) der jeg overhører folk si at det er som å se maling tørke. Men det er ikke det samme som at det ikke skjer noe. Det kan skje store ting, men de skjer så langsomt at det krever trening å se det.

– Jeg anbefaler alle som holder på med hest, å legge fra seg klokka og mobilen. Og nøye seg med å dele tid og sted med hesten, uten å gjøre noe mer. Hester treffer nesten aldri folk som er langsomme og det gjør dem åpne og nysgjerrige, sier Live.

Før hun forsvinner tilbake til «Kampen om Narvik», legger hun til:

– Hestenes Klan er ikke en podkast som skal gå fra hode til hode, men fra hjerte til hjerte.

Slik kan du teste om du har et hardt eller mykt blikk

– Det er ikke mange som vil få ideen om å slå eller sparke en hund eller katt, så hvorfor er det så mye mer akseptabelt å gjøre det mot en hest, undrer Live Bonnevie, som trekker fram et særlig viktig moment; kulturell blindhet.

– I den vestlige verden er det mye gapende kjefter, tilbaketrukne nesevinger og harde tøyler når hester avbildes i kunsten, så kulturelt er vi flasket opp på at dette er normalen. Det er helt klart også et handikap for hesten at den ikke er i stand til å gi uttrykk for smerte på en måte som det er lett for mennesker å forstå. Den kryper ikke sammen, klynker ikke og gråter ikke. I motsetning til mange andre dyr vi omgås med, lider hesten som oftest i stillhet, legger hun til.

Hun har utviklet to tester, som kan hjelpe deg til å forstå mer av et hardt eller mykt blikk.