– Det er hovedsakelig to faktorer som trigger astma; respiratorisk støv og ammoniakk
– Hva er egentlig astma?
– Astma er overømfintlighet av større eller mindre områder i luftveiene. Hos hest har vi med årene blitt flinkere til å diagnostisere astma, og det man tidligere trodde var gjentakende inflammasjoner havner nå ofte i kategorien «equine asthma». Jo mer forskning som gjøres på dette området, jo mer havner faktisk inn under denne kategorien, forteller veterinær Svein Bakke.
– Hva er det som forårsaker denne lidelsen?
– Det er hovedsakelig to faktorer som trigger astma; respiratorisk støv og ammoniakk. Respiratorisk støv er støvpartikler på under fem mikrometer. Disse støvpartiklene, som vi finner blant annet i høy som soppsporer, er så små at de går helt ned til lungevevet i inspirasjonslufta uten å bli stoppet eller filtrert bort av flimmerhårene i svelget eller luftrøret, forteller Bakke.
Ammoniakk er en gass som dannes naturlig.
– Proteinet i hestens fôr blir i første omgang spaltet ned til aminosyrer i hestekroppen. Når aminosyrene igjen spaltes ned dannes ammoniakk som hestens skiller ut via nyrene og urin. Ammoniakk er en giftig gass med en stikkende lukt. Hvis du har merket at det svir i nesa etter å ha tatt et kraftig innpust i hestens boks en morgen, kan du tenke på at hesten er ti ganger mer følsom enn oss mennesker.
– Hvis hesten allerede har en infeksjon forårsaket av for eksempel bakterier, virus eller mykoplasma, vil slimhinnene være såre og mottagelige for støvpartikler og ammoniakk. Hvis den da inhalerer store mengder støv eller ammoniakk kan det bli en inflammasjon i det allerede betente lungevevet. Etter hvert vil også cellene i lungene endre seg. Hvor lang tid det tar før cellene i lungene begynner å endre seg kan ta alt fra to måneder til flere år, det varierer ut fra hvor genetisk disponibel hesten er for astma sammen med belastningen i hestens nærmiljø. Oppstallede hester i hard trening er som alle vet utsatt for luftveisinfeksjoner, sier Bakke.
– Så astma er arvelig?
– Ja, disposisjonen for å utvikle det er arvelig. Nederlandske undersøkelser har fastslått at arvbarheten for å utvikle astma er ca 0,4 dersom en av foreldrene har det.

– Symptomene varierer
– Hva er typiske symptomer for astma?
– Symptomene varierer. Noen hester med mild astma viser ikke symptomer i det hele tatt, mens andre er mer andpustne enn normalt etter en vanlig treningsøkt. Hos noen hester kan det komme grålig slim ut av nesen og et fåtall hoster. Hvis astmaen utvikler seg kan hesten miste så mye av elastisitet i lungevevet at den til slutt blir mer og mer bukpuster, altså puster mer med buken enn brystet. Til slutt kan det bli så ille at hesten står og hiver etter pusten, siden den må hjelpe seg med buken for hvert pust, forteller Bakke.
Det beste er å få stilt diagnosen så tidlig som mulig.
– Når jeg skal diagnostisere en potensiell astmatiker følger jeg en spesiell prosedyre. Først spør jeg om hestens forhistorie; avstamning, oppstallingsforhold, tidligere infeksjoner, hvor mye den har konkurrert, når på året har den prestert best, og hva som er symptomene nå. Dette gjør at jeg danner meg et bilde av hestens fohistorie, sier Bakke og fortsetter:
– Deretter går jeg over til kliniske undersøkelser. Jeg studerer hvordan hesten puster, har den oppspilte nesebor eller er den rolig i pusten? Normal pustefrekvens hos hest er mellom 16-24 i minuttet. Hvis hesten er blitt en utpreget bukpuster kan du av og til se et skille mellom de rette og skrå bukmusklene, siden bukmuskulaturen er blitt så kraftig. Jeg lytter på hestens luftveier både med stetoskop og det blotte øret, begynner med nese, bihuler, strupe, svelg, nedover luftrøret og til slutt lungene. Så går jeg ned med et videoendoskop for å studere luftveiene innenfra, før jeg noen ganger tar ut en celleprøvene fra lungene. Etter det har jeg et godt grunnlag for å stille en så korrekt diagnose som mulig.
– En mild astmatiker kan fint prestere i konkurranse
Om en konkurransehest blir diagnostisert astmatiker, vil det ikke si at karrieren er slutt.
– Det finnes ulike behandlingsformer for astma, og hvilken behandling som skal benyttes avhenger av type og grad astma hesten har. Astma kan behandles med medikamenter i enten pastaform, mikstur eller som inhalasjonsmedisiner. I humanidretten er det tillatt å konkurrere på visse typer astmamedisiner, men dette er ikke tillatt når det gjelder hest, forteller Bakke og legger til:
– En frisk hest skal ikke medisineres for astma, og det er heller ingen hensikt i å gjøre det. En frisk hest blir ikke friskere av medisiner.
– Hva er prognosen for at en hest med astma kan prestere som konkurransehest?
– En mild astmatiker kan fint prestere som konkurransehest. Denne type hest blir medisinert i en periode, så får den ofte en god periode på konkurransebanen etter at karenstiden på medikamentene er utløpt. Hvor lang tid den gode perioden varer varierer fra hest til hest. En kraftig astmatiker med forandringer i lungevevet vil derimot neppe fungere som konkurransehest, sier Bakke.
– Hva kan man gjøre for å legge ting til rette for en hest med astma?
– Unngå støv, og unngå ammoniakk. Om hesten står i varmstall eller kaldstall har ikke noe å si, så lenge det er et godt inneklima. En hest kan ikke bli kuldeastmatiker slik som mennesker kan. Det at hester med astma presterer dårligere på dager med fuktig luft er en myte, for det er ingen forskning som gir grunnlag for denne sammenhengen, avrunder Bakke.