Å holde på med hest er som en slags terapi
Navn: Emma Nyløy
Alder: 24 år
Bosted: Universitetet i Ås
Yrke: Student
Gren: Kjøring
Klubb: Førde Køyre- og Rideklubb
– Når begynte du å ri, og hvorfor?
– Jeg begynte å ri rundt 2004-05. Storesøsteren min startet med hest, og da fikk jeg og lillesøster også være med i stallen. Vi fikk ri litt på en liten rideskole, og da søsteren min fikk seg hest, måtte jo den ha selskap. Da ble det til at jeg og lillesøsteren min fikk dele på selskapsponnien.
– Hva het din første hest?
– Det var en kjempesøt sportsponni, som het Smula. Jeg var vel rundt 8-9 år da vi fikk denne. Den skulle være selskapsponni for fjordhesten som søsteren min fikk på det tidspunktet. Vi farta rundt, og hoppa hinder på rundt 10 cm, eller noe sånt. Denne var hos oss i seks år, før den ble avlivet i 2012 på grunn av forfangenhet.
– Hvor lenge har du ridd aktivt?
– Begynte med konkurranser etter mitt første år på Mo og Jølster vgs, men har jo ridd helt siden vi fikk vår første ponni.
– Hvor mange hester har du?
– Jeg har to hester nå. Den ene er avlshingsten Sofin, en fjordhest på 19 år. Den andre er Borkjenta, en kaldblods på 23 år.
– Hvem er din beste nåværende hest?
– Det er Sofin. Både på grunn av det han bidrar med i hverdagen, men også fordi det han har vist på konkurransebanen. Sammen har vi vunnet tre grenmesterskap kjøring under NM Fjordhest, tre NM-gull i lag og et seniorgull. Vi har deltatt på Nordisk for Fjordhest to ganger, og et EM. Han har virkelig en fin og god personlighet.
– Hvilken hest har gjort størst inntrykk på deg?
– Rikka, en blanding mellom islandshest og fjording. Det var den første som var helt min egen. Full match fra første gang jeg prøvde den – det var noe som var spesielt med den hesten, uten at jeg helt klarer å sette ord på hva. Hun fikk dessverre tarmslyng, og måtte derfor avlives. Det er kanskje en av de gangene jeg har vært mest knust, og jeg visste ikke om jeg skulle slutte eller fortsette med hest etter at hun ble avlivet. Heldigvis valgte vi å kjøpe Borkjenta ganske kjapt, noe jeg ikke angrer på i etterkant.
– En hest du gjerne skulle eid?
– Sofin? Hehe! Fornøyd med det jeg har!
– Hvem er ditt største forbilde?
– Charlotte Dujardin, hun er fantastisk flink til å ri og er nok et forbilde for mange. Jeg har sett en clinic med henne, og hun er flink til å sette ord på ting. Det virker som at hun har gode verdier, i tillegg til en fabelaktig god sits. Også må jeg nevne min gode venninne, Trine Paulsen. Det er vilt imponerende hvordan hun får frem det beste i de fjordhestene hun har ridd. Hun har en enorm ståpåvilje, arbeidsmoral og hun utnytter potensialet i den hesten hun har tilgjengelig. Har kanskje ikke hatt de enkleste hestene å ri, men har likevel fått til svært gode resultater likevel.
– Hva er det største du har oppnådd?
– Fjordhest NM i 2019 tok jeg og Sofin både tittelen som grenmester for kjøring, og vant NM-gull for både senior og lag. Var veldig usikker på om jeg skulle delta eller ikke. Meldte meg på en time før fristen gikk ut, og følte egentlig at vi mangla litt trening på alt. Fantastisk følelse når man klarer å få mesterskapstitlene i boks, til tross for at man ikke følte seg godt nok forberedt i utgangspunktet.
– Er det noen du ønsker å takke for at du er der du er i dag?
– Må begynne med mamma og pappa, som i gav meg lov til å begynne med hest i utgangspunktet. Selv om de kanskje har ment at jeg har lagt litt for mye penger i hestelivet, har de alltid vært støttende og jeg har de alltid i ryggen om det er noe. Og hadde det ikke vært for at storesøster Karoline gikk i forveien, så hadde jeg nok aldri tenkt på å begynne med hest i det hele tatt. Videre har både Ingjerd Vetti og Trine Paulsen vært utrolig store pådrivere for at jeg skulle satse på konkurranser med fjordhest. I tillegg må jeg takke Kristine Hafstad som først lånte meg Sylvine, for så at jeg både fikk låne og etterhvert kjøpe Sofin av henne.
– Når falt du sist av?
– Falt av under en time med bomarbeid og gymnastikkhopping. Sofin snubla over noen bommer, også gikk han på trynet. Var ikke sjangs til å holde seg på, så da var det bare å kapitulere og hoppe av på rett side.
– Ditt verste fall?
– NM på Stord i 2018. Lå an til å vinne NM-gull for senior, og skulle bare gjennom den siste delkonkurransen – som var sprang. Hadde jeg bare komt meg gjennom sprangbana godkjent, hadde gullet vært i boks. Vi kom litt dårlig på et hinder, men jeg trodde vi kunne komme oss over likevel og kjørte på. Sofin trakk seg i siste sekund og kræsja gjennom hinderet, og jeg falt av. I landingen landa jeg med ryggen først på en bom. Dermed glapp gullmedaljen, og jeg hadde store problem med å gå etterpå. Heldigvis viste røngten ingenting, så jeg var bare kraftig forslått. Etter dette red jeg faktisk ikke sprang mer enn to ganger før neste NM året etter. Da lå jeg også an til gullmedalje, og var rimelig nervøs da jeg skulle inn på den sprangbana. Heldigvis gikk det litt bedre året etter, og jeg kom meg feilfritt gjennom til en gullmedalje.
– Er det noe du drømmer om å gjøre en gang?
– Alltid hatt en drøm om å kunne starte vanskelige klasser i kjøring, og noen høyere klasser i dressur.
– Er det noe du skulle ønske du var flinkere til?
– Sits, og selve rideegenskapene. Det er alltid noe mer å hente, så der ønsker jeg å ta det et steg videre etterhvert.
– Hva er ditt største mål?
– I Nordisk for fjordhest har jeg vært veldig nærme å stå på pallen, men pallpass har akkurat glippet. Målet må nok være å komme på pallplass en dag.
– Hvorfor den grenen du holder på med?
– Det er veldig allsidig. Man får både dressur, i tillegg til at maraton og presisjonskjøringen er fartsfylt og byr på action. Du får med alt i en gren. Jeg hadde kjørt noen ganger på tur hjemme før jeg begynte på videregående, men det var først da jeg startet på Mo at jeg fikk kjøre ordentlig med skolehestene. Etterhvert begynte jeg å kjøre med Borka, den hesten jeg selv hadde med meg – før jeg startet med fjordhest for fullt. Jeg er rett og slett blitt bitt av basillen. Er veldig glad i tømmekjøring også, så det er ikke et krav for meg at vogna skal være kobla på heller.
– Har du konkurrert i noen andre grener?
– Ja, dressur og sprang.
– Hvilken gren syns du er mest fascinerende utenom den du holder mest på med til vanlig?
– Det er inspirerande å se hvor mye man kan få til i dressur. Bæringen i hesten, de ulike øvelsee - man kan få en hest til å gå fra å snuble avgårde til å få en helt annen bæring og noen andre steg som man ikke har sett før. Det fascinerer meg.
– En hendelse du aldri glemmer?
– Under NM i 2017 var han så sliten at han nesten lå rett ut, likevel så jobba han på så mye at vi klarte å kapre tittelen som grenmester i kjøring. Hadde gått Nordisk uka før, han var derfor sliten i både kropp og hode, likevel henta han ut det siste han hadde for å tilfredsstille meg. Dette var første gang vi startet grenmesterskapet i kjøring. Beste dressurkjøringen vi har hatt noen gang, fikk nærmere 70 % selv om jeg selv følte det gikk skikkelig dårlig da vi var inne på banen.
– Hvor lenge ser du for deg at du kommer til å holde på med hest?
– Hest skal være med livet ut. Hestelivet har blitt en del av meg.
– Hva betyr hestene for deg?
– Hest betyr veldig mye. Det gir meg energi i hverdagen, og glede. Det er en avkobling fra hverdagen, og stresset rundt jobb og skole. Å holde på med hest er som en slags terapi. I tillegg har det gitt meg utrolig mange vennskap, og jeg har blitt kjent med så utrolig mange hærlige folk – folk jeg sikkert ikke hadde møtt hadde det ikke vært for hesten og hestesporten.
