Et verktøy for å forbedre bevegelsesmønsteret
Feldenkraismetoden er en metode som skal fremme læring og endring gjennom bevegelser, og ble utviklet av den russisk-israelske ingeniøren Moshe Feldenkrais (1904-1984). Målet er å bryte vanemønstre som forårsaker eventuelle slitasjer og skader, og skal forbedre holdning og fysisk funksjon.
Den kanadiske Grand Prix-rytteren Dave Thind er en av de som praktiserer Feldenkrais innenfor ridning og sin undervisning av andre ekvipasjer. Han fikk øynene opp for denne metoden etter egen skade, og er nå utdannet feldenkraispedagog, som er en 4 år lang utdannelse med minimum 800 timer. Men selv om Dave har funnet sin medisin i Feldenkraismetoden er han klar på en ting:
– Metoden er hverken trening eller fysioterapi, og den prøver ikke å erstatte behandlinger. Det er rett og slett et verktøy for å forbedre bevegelsesmønsteret. Dr. Feldenkrais forklarer metoden med at man skal gjøre det umulige mulig, det mulige enkelt og det enkle elegant, forteller Thind.
- Les mer om Dave Thind her: – Jeg er en bedre rytter og trener på grunn av smertene jeg har vært gjennom
Selv bor han nå i USA, på Aspire Farm, men med familie i Norge har han flere ganger vært innom landet, både som fastboende og på besøk. Senest var han på turné på øst- og vestlandet i oktober, men har nå returnert til USA. For å nå ut til flere ryttere med Feldenkrais har Thind utviklet et online-kurs, som kan tas av ryttere over hele verden.
Vi i Hest.no skal gjennom fem uker følge tre norske ryttere, mens de gjennomfører kurset og forteller om sine erfaringer på hesteryggen. Innledningsvis har vi først en liten introduksjon av de ulike ekvipasjene:
Kine Bakka Arnesen
Kine Bakka Arnesen har ridd siden hun var barn, og ble bitt av dressurbasillen som tiåring. Fysiske utfordringer har gjort at hun blant annet har vært med i satsningsgruppen for FH-ryttere.
– Jeg har noen fysiske utfordringer med blant annet leddgikt, og det at kroppen min ikke alltid spiller på lag har gitt meg en stor interesse for biomekanikk og sits. Jeg ble også klassifisert og var med på satsningsgruppen for FH-ryttere i noen år. Hesten min Solsidens Piqant kjøpte jeg som føll, og nå er han 15 år. Vi debuterte i MA/St. George i sommer, forteller hun.
Kine møtte Dave da Piqant var tre år gammel, og innridningen akkurat var påbegynt.
– Jeg fikk nylig mulighet til å ri for Dave igjen, og har nå også begynt på kurset "A good seat moves". Jeg gleder meg veldig til å se hvilke endringer vi kan få til ved hjelp av dette kurset. Den store fordelen med disse øvelsene er at det er nervesystemet man trener, og når man har innført nye koblinger går det helt av seg selv, og man trenger ikke å bevisst tenke på hva man vil at for eksempel bekket skal gjøre til enhver tid.
Dette håper Kine å få ut av kurset:
– Jeg sliter med at jeg lett faller litt sammen, og blir liten på forsiden av overkroppen. Jeg håper også å få enda bedre kontroll på vekthjelpen min, og finstille setet mitt mer. Dette vil hjelpe mye for å snakke et enda tydligere språk til hesten i ridningen min, og gi muligheten til å lettere samle hesten uten at det sniker seg inn spenninger i hesten eller meg.
May Elise Skauvik
May Elise Skauvik bor i Haugesund, og jobber som stallmester på Haugaland Hestesportarena.
– På Haugaland Hestesportarena har jeg for øyeblikket oppstallet dressurhesten Noesmindes Adelaide, en ti år gammel DV-hoppe. Henne eier jeg sammen med Stutteri GK, som jeg også har et samarbeid med i forbindelse med ridning og utdanning av stutteriets hester. Tidligere har jeg ridd og konkurrert på Intermediairenivå.
Adelaide beskriver Skauvik som ekstremt følsom. Hun har vært avlshoppe frem til en alder av syv år, og det har frem til nå vært mange hensyn å ta for denne hoppen.
– Hovedutfordringen min som rytter er at jeg lett ramler sammen i øvre del av ryggen, pluss at jeg har en tendens til å lett falle til høyre, særlig i sidebevegelsene, og låse venstre hofte og kne. Med en så følsom hest fører dette lett til spenninger, og vanskeligheter med å bibeholde rakhet, særlig i de mer avanserte øvelsene. Traverser har vært vår største utfordring, og det var i stor grad disse utfordringene som førte til at jeg ville førsøke disse modulene, forteller Skauvik
Silje Bjørnevik
Silje Bjørnevik er en elev av Skauvik, og rir på en hest hun har oppdrettet selv.
– Jeg er en 35 år gammel dressurrytter som har ridd siden barnsben av. Hesten min er en varmblods ridehest, født i 2011. Den er mitt eget oppdrett, som jeg har utdannet selv. Jeg rir ukentlig på treninger for May Elise Skauvik, og det er både jeg og hesten veldig fornøyd med, forteller Bjørnevik
På sensommeren meldte hun seg på et online-kurs med Thind for å få flere verktøy til å forbedre sitsen. Dette kurset foregår også i egen stue, og hun trekker frem at det var interessant å se hvordan sitsen gradvis bedret seg tilsynelatende av seg selv. Nå skal hun være med på nok et kurs.
– Min store utfordring har alltid vært å sitte ned i trav på min stortgående, kortryggede hest. Det er litt som å sitte på en trampoline, og det er vanskelig å holde seg stabil og sterk i sitsen uten å stivne eller vingle. Det har vært vanskelig for meg å finne ut av hvordan kroppen min skal absorbere all bevegelsen. I oktober red vi på kurs for Dave og fikk enda mer hjelp med dette, samt sitsen generelt, sier hun.
