Fikk hesteinteressen i voksen alder, nå driver de en populær rideskole
Like utenfor Namsos ligger Stall Kvernbakkan. En liten og sjarmerende rideskole med 50 elever. Stallen blir drevet av Borghild og Stein-Arne Lande, i tillegg til at de har ansatt en ridelærer som underviser størsteparten av rideskolen. Men at det skulle bli en stall med rideskole hadde aldri Borghild trodd, for hun hadde aldri vært på ryggen til en hest før hun var 40 år.
– Jeg har aldri brydd meg om hest, og har aldri hatt lyst på hest. Men så arvet vi hesten til sønnen vår da han flyttet til østlandet, og da måtte vi innom stallen for å stelle med den hver dag. Til slutt fant jeg ut at vi faktisk måtte få brukt den litt, og da fikk jeg noen jenter på stallen til å vise meg hvordan jeg kom meg på og til å leie meg rundt, ler Borghild.
Bruker heller hesten enn traktoren
I 2012 kjøpte Stein-Arne og Borghild Lande gården som skulle bli Stall Kvernbakkan. Da kjøpte de et lite hus, og en stor skog. To hester hadde de med seg, kaldblodstraveren de arvet etter sønnen og en selskapshest – og de måtte stå på utegang i skogen til stallen var ferdig. Siden den gang har de bygd nytt hus til seg selv, stall, ridebane og paddocker.
– Vi gikk langs en sti inn i skogen for å fôre hestene. Det er helt surrealistisk å tenke på nå, når vi brøyter hver dag og kan slenge ut mat til hestene i paddockene rett bak stallen, ler Borghild.
I arbeidet på gården bruker de hestene så mye som mulig. Stein-Arne tyr heller til hesten enn til traktoren når tømmer skal trekkes og gjerder skal settes opp.
– Det blir nesten et nederlag når man må ta traktoren i stedet for hesten. Det er noe med å kunne bruke hesten, og dette er det jeg bruker den til. Vi trekker tømmer, kjører slede til jul og tar opp poteter på høsten. I tillegg har vi brukt hesten når vi har ordna paddocker og bært staur, forteller han.
Startet med stellekurs
Det var i 2015 at rideskoledriften fikk sin første spire i stallen. De fikk spørsmål fra en mor om de hadde mulighet til å sette opp et kurs, og da startet det første stellekurset opp. Med to hester og fire små elever.
– Siden den gang har det bare gått slag i slag. Vi startet med stellekurset i 2015, og det kurset er det samme som vi kaller introkurs i dag. Vi startet også opp med 10-ukerskurs med rideknappen på slutten av kurset. To år senere ville vi sette driften mer i system, og det var da vi gikk over til å bli en rideskole – og etterhvert fikk ansatt en utdannet ridelærer, forteller Borghild.
I fjor lå tallet på 42 elever, og i år er de oppe i hele 50 elever – bare tre år etter at de begynte å satse på rideskolen.
– Nå har vi syv hester som går i rideskolen, og en til som skal settes inn i rideskolen etter jul. Vi har vært veldig heldige med hestene vi har, også tror jeg at det er ryktet som gjør at vi får flere elever – for vi har reklamert svært lite for denne rideskolen, smiler Borghild.
Av de åtte hestene de har er syv av de norske hesteraser.
– Det er jo litt på grunn av den plassen vi bor, også er de veldig allsidige. Stein-Arne bruker de i skogen, jeg rir litt, også kan de gå i rideskolen. Størrelsen er også veldig passende til både unge og voksne, i tillegg til at de er kalde i hodet, forklarer hun.
Fokus på å få elevene ut i sporten
En gang i halvåret samarbeider Stall Kvernbakkan med rideklubben i Namsos, der elevene får mulighet til å ri ryttertester på stevne. I tillegg arrangerer de Sits og Stil hjemme på gården for rideskolerytterene.
– Da sønnen vår gikk i rideskole kunne vi jo ingenting, og da skjønte vi ikke dette med stevner og ridning. Vi skjønte egentlig ikke hva han var med på, og det var ingen som fortalte oss som foreldre hva det gikk ut på. Derfor er vi veldig opptatt av at de elevene som er her nå skal få mulighet til å smake på sporten, og at vi kan legge til rette for at alle som vil kan være med. Da får ungene også noe å strekke seg etter, forklarer hun.
For Borghild er det også viktig å få kjenne på hvordan elevene har det både under ridning og på stevne, derfor reiste hun selv ut for å starte clear round i sprang med en av rideskolehestene – slik at hun lettere kunne vite hva elevene møtte når de kom på en stevneplass for første gang.
– En ting er at jeg kan fortelle hva som skjer fordi jeg ser det, men det er noe helt annet å ha opplevd det selv. Og det var jo helt annerledes. Du måtte jo finne ut av alt selv, og folk tok det som en selvfølge at du visste alt fra før. Nå er det lettere for meg å forklare det til både elevene og foreldrene første gang de skal være med ut på stevnestart, sier Borghild.
Vil være der for foreldrene
Sikkerhet er i fokus i driften på Stall Kvernbakkan, og det samme er foreldrene til elevene.
– Vi har selvfølgelig fokus på at elevene skal ha det bra, men vi skal også være der for foreldrene. Når de kommer hit og leverer ungene skal de kunne ha noen å prate med. Vi bor ganske langt ute på bygda, så foreldrene har ikke mulighet til å sende ungene hit med buss. Derfor er det viktig at de har det sosialt og fint når de er her, og at noen forklarer hva ungene er med på, forteller Borghild, før hun fortsetter:
– Det er mange som sier at de kan slappe av og senke skuldrene når de kommer hit. Og det er veldig positivt.
At det de har ansatt en utdannet ridelærer er også noe hun presiserer ovenfor foreldrene.
– Jeg tror det er viktig at de ser at vi tenker på sikkerheten, og at vi viser at vi tar det på alvor. At vi gjerne vil at elevene skal lære mest mulig når de er her, legger hun til.
Når vi snakker om fremtidsplanene er ikke målet et stort ridesenter, men tak over hodet kunne gjerne Borghild tenke seg.
– Været her oppe kan jo være ganske variert, og vi ser jo at det er en begrensning i undervisningen når hestene går sidelengs langs gjerdet når nordavinden står på og regnet øser ned. Så skal vi ta driften ett steg opp er det vel tak over ridebanen som er neste mål. Men vi koser oss med den driften vi har i dag, og vi kan egentlig ikke tro at det har blitt så mye aktivitet her. Det er veldig artig å se at det øker, avslutter hun.
