– Festet mellom hovvegg og hovbein blir svakere, og i verste fall begynner det å løsne
Vi har spurt Constanze Fintl som jobber på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Veterinærhøgskolen, NMBU) og er spesialist i indremedisin.
– For å forstå hvordan og hvorfor man tror forfangenhet oppstår, må man kjenne til oppbyggingen av hoven. Hoven til hesten er bygd opp av flere forskjellige deler, sier Constanze.
I forbindelse med forfangenhet er det spesielt viktig å kjenne til hovkapselen, sålen og hovbeinet. Hovkapselen er det foran og rundt hestens hov, mens sålen er under hoven. Inne i hoven har vi hestens hovbein. Dette ligger på en normalt frisk hest parallelt med hovkapselen. På undersiden av hovbeinet finner vi festet til den dype bøyesenen.
– Mellom hovbeinet og hovkapselen er det tusener av lag som flettes i hverandre. Disse er kalt lameller. Hvert av disse lagene har igjen tusener av små «armer» som gir et solid feste mellom hovbein og hovkapsel (se figur). Det kan nesten sammenlignes med borrelåser. Det er dette som fester hovkapselen og hovbeinet sammen slik at det blir et slags oppheng. At dette festet, eller opphenget, er sterkt hele veien rundt hoven er derfor kjempeviktig, forklarer veterinæren.
– For at lamellene skal holde seg friske og sterke, er de avhengig av god sirkulasjon og blodtilførsel. En tykk og sterk såle er også viktig for å gi videre støtte, men det er viktig å forstå at det er dette festet mellom hovvegg og hovbein som bærer det meste av vekten, fortsetter hun.
Skade på lamellene
Det som skjer når en hest blir forfangen er at lamellene blir skadet.
– Når dette skjer blir festet mellom hovvegg og hovbein svakere, og i verste fall begynner det å løsne. Ofte skjer dette i størst grad på framsiden av hoven, som resulterer i at hovbeinet roterer nedover mot sålen. I verste fall kan hovbeinet rotere igjennom hestens såle. En like alvorlig problemstilling er hvis dette festet, eller opphenget, løsner rundt hele hoven med det resultat at hele hovbenet synker nedover, sier Constanze
Når en akutt forfangenhetsepisode oppstår og som er alvorlig nok til at festet mellom hovbein og hovkapsel løsner, er dette selvfølgelig svært smertefullt for hesten.
– Hvordan man håndterer situasjonen herfra har mye å si for hesten, ikke bare der og da, men også for dens videre framtid, legger hun til.
– Hvordan oppdager man forfangenhet tidlig?
– Det første som er viktig er å raskt kunne oppdage at hesten har et problem. Jo tidligere man klarer å forstå at hesten er forfangen, jo bedre er prognosene for at hesten blir frisk igjen. Men det er ikke alltid så lett å forstå hva som skjer, ikke minst fordi mange hester har milde episoder som ikke nødvendigvis er så lett å fange opp. Det er her vi må blir enda flinkere til å oppdage disse så tidlig som mulig. Kanskje viser hesten kun vage symptomer, som for eksempel at den ligger litt mer enn vanlig, eller at den blir litt kortere i steget, sier Constanze og fortsetter:
– Det trenger ikke være åpenbare forandringer, men hvis man for eksempel mønstrer hesten på et hardt underlag, eller svinger den, så kan disse milde symptomene ofte bli mye mer tydelige. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det er smertefullt for hesten å vri beinet sitt rundt hvis festet mellom hovkapsel og hovbein har begynt å løsne.
En annen utfordring med diagnostiseringen av forfangenhet er at hester har forskjellig smerteterskel.
– Det er stor forskjell på individene, så her er det viktig hva dere som hesteeiere formidler til veterinæren. Det er dere som kjenner hestene best, og som kan fange opp små forandringer bedre enn veterinærene, sier Constanze.
Varme og puls
Varme høver kan også være et symptom.
– En annen ting du kan gjøre for å prøve å finne ut om hesten din er blitt forfangen er å kjenne nøye på hestens høver. Føles den ene hoven varmere ut enn den andre? Føles frambeina varmere ut enn bakbeina? Er det markant og vedvarende varme i høvene så kan dette være et tegn på at noe holder på å skje. Av og til kjennes høvene varme ut uten at det nødvendigvis er et problem der, men hvis dette vedvarer over timer og dager er det grunn til å se litt nærmere på det, sier Constanze.
– I tillegg er det en god rutine å kjenne på pulsen hver dag slik at du vet hva som er normalen for hesten din. Er den normal så skal du typisk kjenne et lett dunk for hvert pulsslag. Begynner det å skje noe, så blir dunket mye kraftigere og mer markant. Det er plutselig mye lettere å kjenne pulsen, sier hun.
Pulsen i høvene tar du ved å holde lett på hver side av kodeleddet, der blodårene kommer opp.
Visitertang for smerte
– Ytterligere en ting som kan forsterke mistanken om forfangenhet er å kjenne på hoven med en visitertang. Ofte er det i tåpartiet at hesten er mest øm, men den kan også vise smertetegn når man klemmer andre steder, helt avhengig av hvor skaden i hoven er størst. Likeledes hvis man dunker forsiktig rundt langs hovveggen vil hesten vise tegn på ubehag. Ofte kan det også være vanskelig å løfte opp beina til hesten fordi den da må legge mer vekt på de andre høvene som den kanskje også har vondt i, sier Constanze.
På hester som man vet har utviklet forfangenhet kan man i visse tilfeller også kjenne et søkk langs kronranden. Dette begynner ofte midt på framsiden av hoven, og brer seg deretter utover langs kronranden på begge sider.
– Det søkket kan det være verdt å følge med på, for hvis dette området blir større og større, jo mer kan hovkapselen ha løsnet, forklarer Fintl.
– For å få mistanken om forfangenhet bekreftet bør man ta røntgenbilder som viser rotasjon av hovbeinet. Som allerede nevnt kan også hele hovkapselen løsne samtidig, og da ser det ut som om hovbeinet har sunket nedover i hoven. Hvis dette har skjedd, er prognosen dessverre ofte mye dårligere, legger hun til.
Forskjellige årsaker
I følge Constanze Fintl er forfangenhet et alvorlig problem, og mange hester i Norge må hvert år avlives som en følge av dette. Enten fordi det er en akutt episode som man ikke får kontroll på, eller at hesten får tilbakevendende episoder og aldri blir helt frisk.
– Når vi vet at så mange blir avlivet, så er det viktig at vi forhindrer at de blir syke, sier Constanze.
– Hva er årsaken til at hester blir forfangne?
– Det som kanskje er aller viktigst er at man ikke tenker på forfangenhet som en sykdom i seg selv, men som et symptom på et annet underliggende problem. Den absolutt viktigste årsaken til at hester blir forfangne er underliggende hormonelle problemer. Det er anslått at et sted mellom 80 og 90 prosent av forfangne hester har underliggende hormonelle problemer, og av disse er ekvint metabolsk syndrom (EMS) den absolutt viktigste årsaken. Eldre hester med påvist PPID (pars pituitary intermedia dysfunction), eller Cushings som noen også kaller det kan også bli forfangen som del av sykdomsbildet. Spesielt hester med EMS, men også noen med PPID, har et problem med å regulere kroppens insulinaktivitet, og det er dette som man gjennom mange forskningsstudier har sett er det underliggende problemet, forklarer Constanze.
– En av de mange utfordringene med forfangenhet forårsaket av EMS og PPID, er at hesten ofte har milde episoder som man ikke nødvendigvis oppdager selv om man er aldri så våken og samvittighetsfull. Men her er det viktig å igjen se på hestens høver, og tegn på et det kan ha vært et problem som for eksempel at den har vekstringer i høvene som ikke lengre er parallelle, men kanskje ser bredere ut på siden og bakover mot hælen. Her er det igjen viktig å ha et godt samarbeide med din veterinær som da kan undersøke hesten din nøyere, og kanskje ta røntgenbilder av høvene for å se om det er tegn til milde, kroniske forandringer i høvene som er forenelig med forfangenhet. Likeledes et godt samarbeid med din smed er helt avgjørende for å opprettholde god hovhelse. Det som også er kjempeviktig, er det at din veterinær følger opp en mistanke om en underliggende EMS/PPID problematikk for å unngå fremtidige forfangenhetsepisoder, fortsetter hun.
Andre årsaker til forfangenhet kan være hvis hesten er veldig påkjent av andre årsaker, for eksempel kolikk, eller en retent etterbyrd i forbindelse med følling.
– Hester som har brutt seg inn i fôrrommet og spist mye kraftfôr er også risiko for å bli forfangen. Det kan også oppstå en sjelden gang hvis en hest er svært halt i ett bein, og hvis den da overbelaster det andre beinet over tid kan den bli forfangen der. Her er det aller viktigste å behandle den underliggende årsaken parallelt med selve forfangenheten, sier veterinæren.
Behandling
– Hvordan behandler man forfangenhet?
– Når hesten akkurat er blitt forfangen er det ro som er det viktigste. Den skal ha bokshvile, eller hvis dette ikke er mulig må man avgrense en sykepaddock ute som ikke er større enn en boks. Man må prøve å unngå at festet mellom hovbeinet og hovkapselen skal løsne enda mer, sier Constanze, og legger til at hestene selvfølgelig også må ha smertestillende behandling.
For at hesten skal ha det mest mulig behagelig er det viktig med en god, dyp «seng».
– Enten mye flis, eller kanskje enda bedre med torv eller sand. Dette gir hestene en myk «pute» under høvene, og gjør at de kan fordele vekten bedre under sålen og avlaste hovveggen som er så smertefull. Man ser ofte at hestene er smarte og «pakker» bakre del av sålen og kråka slik at det nesten ser ut som om de ruller litt fram og tilbake på høvene. De finner rett og slett ut av hvordan de skal stå for å gjøre seg mer komfortable. Det finnes også forskjellige type boots (med og uten såler), samt materiale som man kan pakke sålene med. For mange hester fungerer dette veldig fint, så det er absolutt noe man også burde vurdere for disse hestene, forteller Constanze.
Kontinuerlig nedkjøling av høvene kan også hjelpe i akuttfasen, men dette er kanskje aller mest effektivt helt i startfasen av en forfangenhetsepisode.
– Hvis hesten har sko på, bør man forsøke å ta disse av på en skånsom måte, fordi man prøver å avlaste vekten og trykket på hovveggen, og heller prøve å fordele den på deler av sålen hvor den ikke er så smertefull. Noen ganger er hesten for smertefull til at det er mulig å fjerne skoene med en gang, og man må rett og slett bare vente til det lar seg gjøre, sier hun.
– Man kan også se om man kan raspe forsiktig vekk litt av tåa på hesten, for å korte ned overrullingspunktet slik at draget på framsiden av hovveggen blir mindre når hesten beveger seg. Dette er spesielt viktig for hester som er litt lange i tåa. Det er veldig viktig at dette gjøres med varsomhet, og i samarbeid med veterinær/hovslager.
Selv om det kan virke som hesten «bare» er forfangen i framhøvene kan også bakhøvene ha et problem. Det er bare ikke nødvendigvis så tydelig som det man ser i framhøvene. Det er fordi frambeina bærer mer av kroppsvekten enn bakbeina (ca. 60/40 vektfordeling) og dermed er mer sårbare hvis hovfestet begynner å løsne.
– Selv om den underliggende årsaken og sykdomsprosessen kan være forskjellig, er selve skaden i hoven den samme. Tidlig og god behandling er derfor avgjørende for et godt enderesultat, understreker hun.