Trening av unghest: – Alt skal være positivt
Unghesten nærmer seg tre år, og det er snart tid for å ri den inn. Men har du tenkt på hva som er viktig i innridningen? Hvordan har du tenkt å gå frem? Uansett om du skal gjøre det selv, eller om du skal sette hesten bort i trening i innridningen, er det viktig å vite at alt blir gjort med et godt system – slik at hesten syns ridning og trening er en artig oppgave.
Karianne Christoffersen driver Sky Horses på Østre Sneis Gård. Gjennom karrieren har hun ridd opp flere unghester, inkludert Bushwacker og Cantaro som var med til Unghest-VM i sprangridning i 2018 og 2019. Hun er veldig klar på et par ting når det gjelder håndtering og innridning av unghester.
– Alt skal være positivt. Hesten skal synes at det er gøy å jobbe sammen med oss. I tillegg er det viktig med fremdrift, og at hesten fra et tidlig stadium lærer å gå for egen motor. Rytteren skal slippe å ha et konstant trykk og press for at den skal gå fremover. Kontakt og bæring kommer gradvis av seg selv, det er viktigere at motoren fungerer fra start av, forteller 33-åringen.
- Bli bedre kjent med Karianne her: – Det er ikke noe liv uten hest, det ligger i blodet mitt
Hva skal man se etter?
Lurer du på om du skal kjøpe deg unghest? Da må du først tenke over hva du skal bruke den til, og hvilken type hest du ønsker. Når Karianne ser etter hest har hun tre sjekkpunkter som hun syns er de viktigste.
– For det første ser jeg etter lynnet på hesten. Psyke og mentalitet er viktig for meg. Jeg vil at hestene mine skal ha mye selvtillit, og de skal være tøffe. De må ha arbeidsmoral, lyst og god naturlig energi. Hesten kan ha mye kapasitet, men har den ikke hodet med seg, kommer man ingen vei, forteller hun.
Videre er det viktig med spenst og at hesten er frisk i kroppen.
– Jeg vil ha hestene litt opp fra bakken, og at de har en naturlig spenst i kroppen. I tillegg må de være solid bygd for å kunne holde. Den må være sunn i kroppen, forklarer Christoffersen.
Begynnelsen
Hos Sky Horses begynner jobben med unghestene tidlig.
– Vi begynner jobben med hestene når vi får de. Det er jo litt avhengig om vi avler de selv, eller om vi får de inn senere. Føllene og de aller yngste jobber med kommunikasjon, vi håndterer de og leier. Samtidig passer vi på at vi ikke overhåndterer de, for da kan de etterhvert miste respekten for mennesker, forklarer hun.
Hestene på Østre Sneis kommer tidlig ut på tur i skog og mark.
– Fra hestene er to år gamle er det med på leieturer ute i skogen. Jeg syns det er viktig at hestene kommer ut på tur, og finner egenbalanse mellom røtter og i bakker. Dette får de utbytte av når de etterhvert skal finne balanse med rytter på ryggen og over hinder. Fra de er to år blir de også løshoppet i ridehallen.
Hestene blir ikke ridd før de er tre år.
– Vi forhaster oss ikke, men bruker heller god tid. Skjelettet til hesten setter seg ikke skikkelig før den fire, så man skal i utgangspunktet ikke belaste en treåring. Vi har en gylden regel om at vi skal jobbe med hestene like mange dager i uka som de er år. Er hesten to år skal den ikke jobbes mer enn to dager, tre dager når den er tre og videre oppover. Av og til jobber vi hestene flere dager på rad slik at de har friskt i minne det vi har jobbet med, men da får de en god pause etterpå, sier Karianne.
Innridningen
Når innridningen skal starte for fullt jobber de hestene i longe først.
– Hesten må først lære hva alle lydene betyr. Vi bruker mye stemme, i tillegg introduserer vi pisken ganske tidlig – ikke som straff, men som et hjelpemiddel. Når man jobber hesten fra bakken har man bare kroppen og stemmen, man er aldri fysisk nærme hesten. Da kan du bruke pisken som en ekstra lyd for å få hesten til å tenke fremover. Dette er også veldig nyttig når man setter seg opp på hesten for første gang. Når du presser med sjenkelen er hestens naturlige mønster å tenke bakover – da kan man lage litt lyd med pisken på ens eget bein og den vil tenke fram, forteller hun.
Når hesten har skjønt det som foregår i longeringen er det tid for å sette seg opp på ryggen.
– Det første vi gjør er å hoppe opp og ned langs hesten, slik at den blir vant til at det skjer noe på siden av den. Deretter henger vi over ryggen på den – i tilfelle den buser fram eller begynner å bukke er det lett for den som henger oppå å hoppe av og komme seg unna. Når vi ser at hesten er trygg på dette setter vi oss sakte opp. Gjennom hele denne prosessen skal det alltid være minimum to personer, en som holder hesten og en som hopper av og på, forklarer Karianne.
Så er tiden kommet for å ri.
– Videre leier vi hesten med rytteren på i skritt, før vi slipper ekvipasjen ut i longe. Da er det primært den fra bakken som gjør jobben. Da skal den som longerer gjør det den har gjort hver gang hesten har jobbet uten rytter. Gradvis legger rytteren til hjelperne i samsvar med den som står på bakken. Når dette er trygt slippes de løs, og vi bruker hele ridehallen. Vi venter med galopp til den kan gå på hele sporet. Det er vanskeligere for en unghest å finne balansen på volte med rytter på ryggen.
Hoppning med rytter
Hoppning med rytter på ryggen skjer ikke før hesten er fire år. Her er det en fordel om hesten har lært å gå av seg selv, og har naturlig fremdrift. Siden hestene har løshoppet fra før vet de hva et hinder er, men nå skal de bli mer kjent med det under rytter.
– Vi skritter først bort og introduserer hinderet, så gjør vi det ganske tilsvarende som løshoppingen. Vi begynner med et enkelthinder i starten. For å få hesten til peile seg mer inn på midten av hinderet kan man også sette opp støttebommer på siden, forteller hun.
Framdrift er fremdeles et viktig punkt i hestens utdannelse, også når det kommer til hinder.
– Hesten skal tenke fram allerede fra første hinder. Gjør minst mulig hokus pokus ut av det, så lærer de veldig fort. Er positiviteten og framdriften på plass kommer sprangene av seg selv. Etterhvert skal den også lære seg å bruke kroppen sin selv. Vi er ikke så opptatt av om den river i starten her hjemme, det er på den måten den lærer. En hest som er vant til at rytteren hjelper den over spranget vil etterhvert bli sløv og tungridd, derfor sørger vi for at hestene har en fin rytme inn til hinderet – så legger vi fra oss hånda. Da må den finne ut selv hvordan den skal hoppe og bruke kroppen sin, forklarer 33-åringen.
Stevnestart
Så var unghesten klar for sine første konkurranser. Her er Kariannes beste tips; Ikke gå rett ut i konkurranse, ta hesten heller med på banetreninger først.
– På en banetrening har vi mulighet til å ta det helt piano og easy. Det er viktig at man gir hesten en positiv opplevelse av det å være på bortebane. Vi rir banetreningen som en konkurranse, der vi går bort til hinderne og viser de – før vi rir en full bane. Oppstår det et problem underveis har man større ro og mulighet til å gi hesten trygghet rundt situasjonen, så drar vi hjem igjen når hesten er tilfreds og trygg i det den gjør, forteller hun.
Dette gjør de to til tre ganger før de entrer konkurranseringen.
– Når den da kommer på konkurranse forbinder den bortebane som noe den kan mestre. Og her kommer det igjen, alt skal være positivt, avslutter hun.
