Kaia Charlotte Pedersen (14) fant trøst i ponnitravet: – Stallen ble et fristed
Kaia Charlotte Pedersen var ikke gamle jenta da hun fikk sin første ponni.
– Jeg bor på et lite småbruk i Hustadvika kommune, utenfor Molde. Både pappa, Ole Martin Pedersen, og mamma, Ann-Christin Davanger, er interessert i hest, og vi har hatt hester hjemme på gården helt siden jeg ble født. Derfor fikk jeg interessen for hest veldig tidlig, forteller Kaia Charlotte og fortsetter:
– Min første ponni fikk jeg og min storesøster Malin da jeg var tre eller fire år gammel. Det var en shetlandsponnihoppe med navn Silkesvarta. Hun var en rutinert ponnitraver som hadde gått løp i flere år før jeg fikk henne, så hun var en veldig god læremester for meg. Jeg kjørte henne i løp helt fram til jeg gikk over til å kjøre gotlandsruss i 2018, og eide henne fram til hun var 18 år.
– Hun gjorde meg trygg
Som 6-åring kjørte Kaia Charlotte sitt første ponniløp.
– Da jeg var seks år kjørte jeg mitt første rekruttløp alene med Silkesvarta. Det var på Bergen travpark, og hun oppførte seg veldig fint. Hun jogget pent rundt og gjorde meg trygg i banen, sier Kaia Charlotte.
Et par år sener tok hun lisensen.
– Jeg kjørte opp til ponnilisens i 2014, da jeg var åtte år. Siden den gang har jeg satset aktivt på ponnitrav. Etter Silkesvarta arvet jeg gotlandsrussen Jakut KL etter at min søster sluttet med ponnitrav, og han vant jeg to løp med. Etter hvert ble han lei av ponnitrav, så i fjor solgte jeg ham til Drammen hvor han nå går som sprangponni. Nå eier jeg Octavia Nosto, forteller Kaia Charlotte.
– Hvor mange hester har dere totalt?
– I tillegg til Octavia Nosto har vi Caesar Va Bene som er løpshesten til mamma, avlshoppa Becky’s Sunflower, åringen Lille USA (e Born in the USA) og føllet Lille Diamant (e Hard Cash).
Temt hos Skiaker
Octavia Nosto ble handlet inn som åring.
– Tidligere kjøpte vi svarthavre av naboen til Steinar Holm, og en gang vi var der fikk jeg se Octavia Nosto da hun bare var noen uker gammel. Da ble jeg helt forelsket. Jeg så opp til Piggybank da hun gikk som løpsponni, og ønsket meg veldig føllet hennes siden jeg trodde det hadde potensiale til å bli en god ponnitraver, sier Kaia Charlotte, som etter hvert fikk ønsket sitt oppfylt.
– Jeg ble veldig glad da jeg fikk lov til å kjøpe henne, og har ikke angret på det kjøpet i ettertid. Da vi hentet henne kjørte vi henne til Hans Gudbrand Skiaker for temming. Han temmer alle våre hester, og gjør en veldig god jobb. Innridningen av henne tok jeg meg av selv da hun ble gammel nok til det, og det var ikke noe tull første gang hun ble ridd på.
Eneste ponnitraver i Molde
Det er et lite travmiljø i Molde, med Leangen som nærmeste løpsbane.
– Det er ikke så veldig mange som driver med trav i Molde, og jeg er den eneste som driver med ponnitrav. Derfor trener jeg ofte sammen med mamma og Caesar Va Bene. Mamma hjelper meg dessuten med å trene Octavia Nosto de dagene jeg har for mye å gjøre til å rekke det selv, forteller Kaia Charlotte.
– Hvordan trener du Octavia Nosto?
– Det er noen treningsløyper like ved gården vår som vi benytter, og tre-fire dager i uka kjører jeg en mil med henne. Octavia Nosto er en ivrig ponni som må trenes nesten hver dag, og som avveksling rir jeg koseturer på henne i mellom de lange øktene. Hver gang jeg skal legge på selen eller salen står hun og stamper på stallgangen, for hun er alltid klar for en treningstur. Hun er en bestemt dame, men veldig snill.
– Hvor lang reisevei har dere til travbanen?
– Vi bruker tre og en halv time til Leangen, og mellom fem og seks timer til Biri. Det er ganske langt å kjøre, men alltid hyggelig å komme på løp. Octavia Nosto er veldig grei å reise med, så det er ingen problem å ha henne med seg, sier Kaia Charlotte.
Hver sommer ferierer familen på Biri.
– Vi kjører bobil, og har med hestene som vi får leie bokser til på Biri travbane mens vi er på ferie. Personene som holder til der er veldig hyggelige og hjelpsomme, så vi blir tatt godt imot hver gang vi er på besøk.
– Fant trøst i hestene
14-åringen har et veldig nært forhold til sin ponni, og da det til tider har vært tøft har hestene vært gode å ha.
– For noen år siden ble pappa veldig syk. Da fant jeg mye trøst i hestene, og de var der for meg selv om jeg til tider var veldig lei meg. Heldigvis er pappa så å si helt frisk nå. Han er med på løp, og har ordnet sulkyen min slik at jeg har fått både navnet mitt og navnet til Octavia på den, forteller Kaia Charlotte.
Ungjenta har også til tider hatt det tøft på skolen.
– Tidligere ble jeg mobbet på skolen, og da var det veldig godt å komme hjem til hestene. De dømmer deg ikke, og er alltid glade for å se deg. Når jeg roper på Octavia Nosto ute i luftegården kommer hun galopperende til meg, noe som er veldig hyggelig. Stallen ble et fristed som jeg så fram til å besøke etter skoletid, så på grunn av mobbingen betyr hestene og ponnitravet veldig mye for meg, sier Kaia Charlotte, som nå har kommet inn i en god vennegjeng på skolen.
– For en stund siden kom jeg inn i en fin vennegjeng på skolen, og da stoppet også mobbingen. Skolevenninnene mine er ikke interessert i hest, men det gjør ikke noe. Det er også et godt miljø i ponnitravet, og jeg har venner som jeg treffer på travbanen. Jeg ser alltid fram til å dra på løp.
Vil delta i NM
Octavia Noso er bare fire år, men har allerede vist kapasitet. Sammen med sin eier har hun hittil i karrieren tatt fire seirer.
– Alle seirene betyr like mye, men det å få vin- ne på Bjerke travbane da vi startet der i juli i fjor, er nok det største jeg har opplevd på travbanen til nå. Det var også den første seieren jeg tok sammen med Octavia Nosto. Målet mitt i år var at hun skulle trave under 2.20,0, men det har vi allerede klart siden hun nå har en rekord på 2.18,2. Nå håper jeg hun kan trave under 2.15,0 i løpet av året, forteller Kaia Charlotte.
Hun har også satt seg langsiktige mål med sin ponni.
– Målet på sikt er å delta i NM. Jeg vil også prøve å slå rekorden til Piggybank (travet 1.36,3, red anm), men jeg er usikker på om vi klarer det. Det er uansett morsomt å prøve, sier Kaia Charlotte med et smil og legger til:
– Ellers er målet mitt at vi skal beholde det fine vennskapet vi har, og utvikle oss videre sammen.
Vil til Wången
Når Kaia Charlotte blir ferdig på ungdomsskolen er planen å søke seg til videregående i Sverige.
– Jeg har veldig lyst til å gå på Wången travgymnasium i Sverige, og hvis jeg kommer inn blir Octavia Nosto med meg. Når jeg blir gammel nok har jeg lyst til å ta lisensen for stor hest, men kommer uansett til å kjøre ponniløp fram til jeg i hvert fall er 18 år. Jeg trives veldig godt i travsporten, og kommer til å drive med trav i mange år framover, forteller Kaia Charlotte.
