Fikk islandshest ved en tilfeldighet – tok to VM-gull som 16-åring
Det var nok ikke tilfeldig at Lona Sneve (19) endte opp med hest som yrke – at det ble islandshest er derimot en ren tilfeldighet, det forteller hun selv:
– Jeg fikk hest inn med morsmelka, for mamma driver med travhest. Min første ponni fikk jeg da jeg var fire år gammel, og den gjorde jeg alt mulig med. Red litt sprang, og litt forskjellig. Da jeg var ti år kjøpte vi to islandshester på et impulskjøp. Mamma skulle jo absolutt ikke ha islandshest, og i alle fall ikke rød. Plutselig stod vi der med to røde, sier Lona og ler.
– Hvordan endte dere opp med islandshestene?
– Vi skulle ha føll på en ene shetlandshoppa vår, og vi bestemte oss for å sette henne inn på boks i en litt tilfeldig stall. Den ene dagen da mamma var nede for å møkke og se til henne spurte stalleieren om hun ville være med på en ridetur. Hun kjente ingen av hestene der, og av de to røde islandshestene som var der pekte hun på den største av de.
Etter turen ble moren tilbudt å kjøpe de to islandshestene, og gjennom en byttehandel kom det to røde islandshester til familien Sneve. Ikke visste de at den ene skulle vinne tre VM-gull senere.
Store meritter
En av de to islandshestene til familien Sneve var altså Stóri-Dímon, hesten som skulle vinne tre VM-gull i 250 meter pass.
– Da vi kjøpte hestene i 2010 fikk jeg den yngste av de, som var uerfaren og ikke ville gå frem. Året etter kjøpte vi en til rød islandshest som jeg kunne lære av. Den konkurrerte jeg på i tre år. Da jeg var 12 år begynte jeg å ri på Dímon, i en alder av 13 tok jeg helt over treningen og som 14-åring startet jeg min første konkurranse sammen med han. Vi har gjort rent bord siden i vår aldersklasse, forteller hun.
Sammen med Lona kan Dímon skilte til tre VM-gull, 12 NM-gull, 2 gull i nordisk og en uoffisiell verdensrekord. Nå har mesterskapshesten blitt pensjonert, og han nyter dagene på beite sammen med 2-åringer og 3-åringer.
– Sesongen i 2017 var absolutt den beste. Da tok vi to gull under VM i Holland, i tillegg til at vi tok uoffisiell verdensrekord. Vi tok også tre NM-gull det året og flere personlige rekorder. Hele det året var fantastisk, sier 19-åringen.
Men historien bak suksessen har ikke bare vært en dans på roser.
– Dímon er en veldig spesiell hest. Han har en del bagasje, og har vært kasteball før han kom til oss. Han var mye redd, spesielt for spente ryttere. Da løper han bare. Heldigvis har aldri jeg eller mamma vært redd for han, og vi har gitt han tid til å være den han er. Det har ligge noen timer med blod, svette og tårer bak dette, forteller Lona.
Men til tross for alle gullmedaljene er det noe annet hun trekker frem som det største.
– Det beste må være det båndet jeg har fått til Dímon. Han er virkelig en "once in a lifetime"-hest. Å kunne oppleve begge sidene av en hest, der han virkelig kan løpe fort i konkurranser, for så å kunne skritte på lange tøyler i skogen og slappe av. Det er synd han er kastrert, for han her skulle jeg gjerne hatt noen avkom etter, smiler hun.
– Konkurransene er bare en bonus
I juni i fjor flyttet Lona fra Søgne til Sverige for å satse på fulltid med islandshest.
– Jeg har tidligere brukt mye tid her borte på sommeren hos treneren min. Da jeg var 13 år bestemte jeg at jeg skulle jobbe for ham, og at jeg skulle bli like god eller bedre enn ham. Jeg har alltid vært en del av familien, så det føltes naturlig å flytte hit i fjor. Her har jeg flere muligheter til å satse enn hjemme på sørlandet, der det ikke er et like stort profesjonelt miljø, forteller 19-åringen, som fremdeles konkurrerer under det norske flagget, og for Saga Islandshestlag.
– Hvordan ser hverdagen i Sverige ut?
– Den begynner med morgenfôring klokken seks, før det er møkking og stallarbeid. Vi har noen uteganger med avlshopper, og nå er det midt i bedekkingssesongen – da er det noen runder med det hver dag. Det er ut- og innslipp, også trener jeg noen hester. Selv har jeg nå Dímon som går på beite og er pensjonert, også har jeg lånt en hest som jeg skal satse med mot VM neste år. I tillegg har jeg nettopp kjøpt meg en unghingst på tre år som skal ris inn i høst, forteller hun.
For Lona er det ikke konkurransene som driver henne til å holde på med hest.
– Hest er hele livet mitt. Det er det jeg vil jobbe med og det jeg vil leve av. Det har vært noen perioder med mindre motivasjon, men jeg har aldri vært lei av å holde på med hest. Å holde på med hestene er det som driver meg, ridningen og konkurransene er bare en bonus, sier hun, og legger til at hun sitter i leiligheten sin og ser ut på hestene som går utenfor mens vi prater i telefonen.
Fikk utdelt idrettstipend
29. juni meddelte Sparebanken Sør hvem som fikk utdelt årets idrettsstipend. Lona Sneve var en av de som fikk utdelt 50 000 kroner for sine prestasjoner og sin satsning. Sparebanken Sør skrev følgende på sine nettsider:
Lona Sneve er veldig ambisiøs og har jobbet utrolig hardt for å være der hun er i dag. To ganger er hun verdensmester i ungrytterklassen. Hun har flyttet til Sverige for å satse på hest på heltid, men representerer Saga Islandshestlag. Lona er et godt forbilde for andre unge i klubben. Hun har vist at hardt arbeid og god innstilling må til for å nå toppen. Hun stiller opp på arrangementer både som deltaker og "underholdingsinnslag". Lona er en god representant for hestesporten og regionen.
– Hva betyr et slikt stipend for deg?
– Det er veldig gøy å faktisk få et slikt stipend. Hestesporten – og islandshest spesielt blir ofte glemt bort. Jeg har søkt i flere år på forskjellige stipend, men aldri endt opp med å få noe. Ofte deler de ut stipend til lag, og vi er jo en del av et lag – men vi blir jo regnet som individuelle idrettsutøvere siden vi konkurrerer mot lagkameratene også, forteller hun.
Og pengene kommer godt med mot satsningen til neste års VM.
– Det er dyrt å reise på slike store stevner, og man tjener ikke så mye penger på å jobbe i stall. Jeg får litt støtte av den lokale klubben hjemme i Norge, også er det noen lokale bedrifter som ønsker å sponse. Morfar har alltid reist rundt med meg, og vært behjelpelig med økonomien. Midt i sesongen i fjor fikk han derimot hjerneslag, og kan derfor ikke jobbe lenger. Da ble det økonomiske litt vanskeligere. Stipendet hjelper derfor veldig nå i en litt økonomisk trangere tid. Jeg har en fantastisk familie som hjelper til med sparing, sier Lona.
– Hva er målene dine fremover?
– Hovedmålet mitt er å bli en bedre rytter, både i konkurranser og i det daglige. Jeg vil gjøre så godt jeg kan og få en god følelse ut av hver økt. Jeg har en gullbillett til neste års VM, så jeg trenger ikke å stresse med kvalifisering, men hesten jeg skal satse med har aldri konkurrert før, så vi må jobbe litt med det, smiler hun.
