Jeg måtte bare kaste meg rundt og endre ruta
I ti år har Maja Bruu Tanum (33) gått med en drøm om å ri på langtur med hest. Nå har denne drømmen gått i oppfyllelse.
– Jeg har hatt veldig lyst til å prøve dette, og det var nå det passet med både hest og jobb. Det største nederlaget hadde vært å ikke prøve, så om jeg ikke hadde gjort det nå, hadde jeg nok angret, forteller Tanum, som til vanlig jobber som sykepleier i Tønsberg.
Da Hest.no hadde Maja på telefonen var det gått 21 dager siden hun og nordlandshesten, Skogheimgårdens Fenris, red ut fra Tønsberg i retning Trondheim.
– Jeg startet 26. mai, og vi er omtrent halvveis til Trondheim nå. Jeg har regnet 30 stopp på turen, så det går nok tre uker til før vi er framme, sier Tanum.
Valgte norsk rase
Med på tur er den fem år gamle vallaken Skogheimgårdens Fenris, som til daglig blir kalt Veslebrunen, eller Vesle. Da Tanum skulle kjøpe seg ny hest etter 15 år som aktiv konkurranserytter i dressur falt nemlig valget på en nordlandshest.
– Jeg ville ha en norsk rase, som jeg kunne ha med på slike ting, og siden jeg ikke er så høy selv falt valget på den minste av de norske rasene. Veslebrunen kjøpte jeg da han var tre år gammel. Han var innkjørt, men ikke innridd – noe jeg gjerne ville gjøre selv, forteller hun.
Og nordlandshesten har introdusert Maja for flere nye ting.
– Dette var mitt første møte med nordlandshesten, og han har tatt meg med inn i kjøresporten. I tillegg kjører vi slede på vinteren, og vi har dratt noe tømmer. Han er virkelig en altmulighest. Han blir jo også veldig miljøtrent når vi er på denne turen, ler hun, og legger til at han har en veldig god arbeidslyst.
– Jeg merker noen ganger at han er litt uerfaren, spesielt i trafikken. Der må jeg gjerne hjelpe ham litt. Men det er også mange ting har er flink på. Han klarer seg blant annet veldig godt alene, og har ikke noe problem med å hvile til tross for at det ikke er hester rundt han, sier hun.
Endret ruta litt over en måned før turen startet
I utgangspunktet skulle ruta til nordlandshesten og 33-åringen på ryggen gå gjennom Sverige. På grunn av koronapandemien og stengte grenser innså Tanum at det var ganske umulig da april meldte sin ankomt.
– Jeg måtte bare kaste meg rundt og endre ruta. Jeg brukte mye Google for å finne rute og steder på veien. I tillegg har Facebook vært til stor hjelp. Jeg har en egen facebookside som er viet til denne turen, og gjennom den fikk jeg ordnet de fleste overnattingsstedene før turen startet. Underveis har jeg også fått ordnet to spontane avtaler, med hjelp av de jeg har møtt på veien, forteller hun.
Hun legger til at folk har vært veldig hjelpsomme underveis.
– Du blir jo kjent med mange nye mennesker når man er på en slik tur. Folk har vært veldig hyggelige og rause.
Går seg i form
En slik tur har aldri Tanum vært borti før, men i forkant hadde de likevel trent litt på å ri lengre turer med overnatting.
– Jeg var på en organisert fjelltur i fjor, ellers hadde vi tre turer i mai på to netter, der vi trente på å sove ute. Vi testet utstyret og trente på å være alene. Han er godt grunntrent i utgangpunktet, så jeg håpte på at han ville gå seg i form underveis på turen. Det føler jeg at han har gjort, for han var mer sliten første uka enn han er nå, forteller hun om treningen mot denne turen.
Etappene varierer i lengde fra dag til dag.
– 42 km er den lengste etappen vi har hatt. Tempoet går i 4 km/t, så fire mil tar fort ti timer. Den korteste etappen har vært på 12 km. Det beste er å ligge mellom 20-30 km per etappe, forteller hun, og legger til at hver tredje eller fjerde dag er hviledag, slik at hesten skal kunne hente seg inn igjen.
Kun med seg en ridebukse
De har bare pakket med seg det mest nødvendige på tur.
– Jeg har med meg det aller viktigste, som førstehjelpsutstyr, lommebok og telefon i en sekk – slik at jeg fremdeles har det om vi skulle komme fra hverandre. Ellers har vi med både telt, sovepose, nødproviant om vi må klare oss ute en natt. Jeg har pakket så lite som mulig, så jeg har for eksempel bare med meg en ridebukse. Blir den slitt i stykker må jeg få noen til å sende en ny, ler hun.
Kraftfôr har hun sendt i posten i forkant.
– Jeg har stort sett fått tilbud om fôr og kraftfôr de stedene jeg har vært innom, men det har jeg sendt i posten slik at det skal bli mest mulig likt for hesten, sier hun.
At været i Norge kan variere er jo ingen hemmelighet. Godt regntøy er også en del av bagasjen. Maja sier at været har litt å si når man skal være så lenge ute.
– Er det for varmt blir det gjerne litt tungt, da er det nesten bedre å ri i regn. Likevel er best for trivselen at det ikke regner for mye, spesielt om man skal sove ute. Vet jeg at jeg skal sove inne og at både jeg og hesten kan tørke opp i løpet av natta, så spiller det ingen rolle om det regner, sier hun.
Glemmer stresset i hverdagen
Det er ikke alltid en dans på roser å være alene med hest på langtur.
– Hvordan skal jeg klare dette? Det har jeg spurt meg selv noen ganger i løpet av turen. Det er noen ganger man kjenner at det hadde vært en fordel å være to på tur – spesielt når man står der med en hest i hånda, skal forbi en ferist og porten du skal gjennom er vanskelig. Men alt i alt gir det en mestringsfølelse når man klarer seg på egenhånd, sier hun.
En slik tur er til å anbefale ifølge Maja.
– Har man ikke mulighet til å være flere bør det ikke stoppe deg. Ja, det er kanskje enklere å være to av og til – samtidig er det ofte enklere å komme inn på folk man møter, og det er gjerne enklere å få tak i stallplass underveis om man er alene. Du møter veldig mange fine folk underveis. Man må jo heller ikke ri så langt, sier hun.
– Det er veldig deilig å være på tur. Man glemmer stresset i hverdagen. Det er et veldig enkelt liv. Du står opp og det eneste du fokuserer på er turen, og hva som skal skje denne dagen, avslutter hun.
Ruta til Maja og Veslebrunen går i første omgang til Trondheim. Videre var ønsket å ri videre til Polarsirkelen, men om dette skjer er ikke helt bestemt enda. Ønsker du å følge ekvipasjen videre på turen kan du gå inn på Lillevandrer på Instagram eller Facebook.
