– De fleste hestene vi går inn i bakknærne på er ridehester, spesielt spranghester
– En del hester blir diagnostisert med bakkneproblemer, men jeg stiller et spørsmålstegn ved om det er riktig i alle tilfellene. Det er veldig ofte vanskelig å stille en diagnose i bakknærne – spesielt der hvor hesten ikke er så veldig halt, men heller har et prestasjonsproblem. Det er vanskelig å tolke bedøvelse i leddet, og det er vanskelig å lokalisere problemet ved en bøyeprøve. Man får ikke bøyd bakkneet uten å bøye hasen, og omvendt. Derfor er det vanskelig å vite om ømheten sitter i hasen eller kneet, forklarer den anerkjente veterinæren og hestekirurgen som jobber ved Romerike Hesteklinikk.
Bedøver leddet
– Hva kan være årsaken til problemer i bakknærne?
– Det kan være for eksempel være nedslitt brusk, menisk- og korsbåndskader, eller cyster og løse beinbiter. De to siste eksemplene er oftere lettere å oppdage da det sees godt på røntgen og leddet fyller ofte. Ved bruskskader viser hesten ofte ikke ordentlig halthet, men det fører ofte til «jumping» i høy fart. Menisk- og korsbåndskader fører som oftest til tydelig halthet. Bruddskader og leddinfeksjoner ser vi også av og til, sier Moen.
– Hvordan finner man da ut at det er bakkneet som er problemet?
– Man bedøver ut leddet og ser. Man kan også kjenne etter fyllinger i leddet. Det er tre leddavdelinger i bakkneet, og hesten kan fylle i én avdeling, eller alle tre. Men bakkneet er et massivt ledd som er avhengig av utvendig støtte, og det er ikke alltid så lett å vite om hesten fyller i leddet. Fyller den litt i begge kan det kanskje være normalt?
Kikkhullundersøkelse
Røntgen og ultralyd brukes også for å se etter skader i leddet.
– Noen skader ser man med røntgen eller ultralyd. Dersom det er gode holdepunkter for at problemet sitter i bakkneet, kan man se inn i leddet via en kikkhullsundersøkelse, både for å stille diagnose og eventuelt utføre behandling. Det er dog en begrenset del av leddet man får undersøkt på grunn av anatomiske begrensninger, sier Moen.
Røntgenforandringer er et mye brukt begrep. Hva ligger egentlig i det?
– Det kan være forkalkninger, løse beinbiter og bruddfragemnteringer, smal leddspalte eller et område med mer eller mindre tetthet i beinvevet. Når man ikke vet nøyaktig hva det er, kan man undersøke leddet med kikkhull, som nevnt, forklarer veterinæren.
Kondromalasi er vanligst
– Hva er de vanligste skadene dere ser i bakknærne?
– Kondromalasi (myk, ujevn brusk), det er det vanligste blant alle hesteraser. Det viser også flere studier. Det er strukturell skade i brusken, som gjør at brusken blir myk og porøs og mister spensten og effekten. Det er ikke noe vi får gjort noe med. Det er ro og hvile som gjelder, samt kosttilskudd for å øke næringen til leddet. Prognosen for det er ikke alltid god, men er i utgangspunktet avventende, sier Moen.
– Ved korsbånd- og meniskskader er det også lite man får gjort. Vi kan gå inn og rense opp i vevet vi kommer til, men vi får ikke gjort mye. Det er forsøkt å sy sammen strukturene uten særlig suksess. Hos mennesker kan man bytte et menisken, men det går ikke hos hester, fortsetter han.
Andre vanlige funn er cyster og løse beinbiter.
– Det ser vi på røntgen. Derfor anbefaler vi alle, både trav- og ridehester, å ta røntgenbilder av bakknærne, gjerne samtidig som det «fri røntges» for biter ellers. Man har også det mange kaller «sjøgress». Det er et begrep jeg ikke er tilhenger av. «Sjøgress» er ikke en diagnose, men et symptom på en leddbetennelse. Dersom en hest har det, kan man gå inn og fjerne overflødig vev. Man tar dog ikke årsaken til at det er blitt sånn, sier Moen.
– Hva kan årsaken være?
– Alle de andre lidelsene.
Mest vanlig blant spranghester
– Er noen raser eller bruksområder mer utsatt for bakkneproblemer enn andre?
– De fleste hestene vi går inn i bakknærne på er ridehester, spesielt spranghester, sier Moen.
Bakknær kan også behandles med for eksempel kortison på lik linje med andre ledd.
– Det er typisk for unghester i vekst, som for eksempel akkurat har begynt å gå hurtig. Men å behandle betennelser i andre ledd er mer vanlig enn å å behandle bakknærne.
– Har dere merket en økning i bakkneproblemer?
– Nei, men folk er blitt flinkere til å plukke opp de mer alvorlige tingene tidligere. Terskelen for å ta neste steg, som å gjøre en kikkhullsundersøkelse hvis det er grunnlag for det, er blitt lavere. Det er alltid visse kriterier som skal oppfylles for å gjøre et kirurgisk inngrep, sier Moen.
Seks måneder sykepaddock
– Hvordan er prognosen etter et inngrep i et bakkkne?
– Generelt sett tar skader i bakknærne mye lengre tid enn skader i andre ledd. En gjenganger er seks måneder i sykepaddock, og så vurderes effekten av ingrepet etter ett til halvannet år. Ved fjerning av løse beinbiter er det litt annerledes. Det vil være noe kortere rekonvalesens, avhengig av arealet på det som er fjernet, samt hestens alder og hva som har forårsaket den løse biten, sier Lars Moen.
– Hva man gjør etter en diagnose – det vil si opptrening og medisinsk/fysikalsk behandling er, etter min erfaring svært viktig for et best mulig utfall, legger han til.
