Du må være dedikert og gjøre bildet til ditt eget
Hestekarrieren til Helene Gjerde Aamdal (20) startet da hun var fem år gammel, og ikke lenge etterpå begynte hun å ta bilder i stallen. Lite visste hun da at hun skulle farte rundt på stevner som fotograf 16 år senere.
– Jeg starta vel å ta bilder med pappa sin gamle speilrefleks da jeg gikk på rideskolen på Alna. Da tok jeg noen halvdårlige bilder av rideskolehestene der, ler hun.
Videre gikk turen til Lier og araberutstillingene, før hun gikk videre på noen større landsstevner. For fire år siden fikk hun virkelig øynene opp for stevnefoto.
– Jeg startet med stevnefotografi i 2016, og i 2017 ble jeg mer dedikert. I fjor hadde jeg rundt 25-26 stevnehelger, der stevnene går over flere dager. Til sammen er det rundt 100 stevnedager, forteller 20-åringen fra Oslo.
Henter motivasjon av å se på ekvipasjene
Utenom de timene Aamdal står på stevneplassen for å fotografere bruker hun mange timer i uken på forberedelser til stevnene og etterbehandling av bildene.
– Selve stevnefotograferingen er nesten ingenting av jobben, det er de dagene mellom stevnene som krever mest. Det går en del timer i å gjøre forarbeid, og ikke minst etterarbeid. Det går gjerne 15-18 timer på forarbeid og redigering i etterkant, det kommer litt an på hvor stort stevnet er, forteller hun.
I tillegg til fotograferigen studerer hun til å bli lektor i realfag. Å kombinere studiet med en så tidkrevende jobb ser hun ikke på som noe problem.
– Jeg starter gjerne året med Norwegian Horse Festival i februar, om jeg blir leid inn der. Sesongen starter for fullt i slutten av april, da går det slag i slag frem til Oslo Horse Show i oktober. Vinterhalvåret bruker jeg som time out, da er det studiene som er i fokus. Sommerferien er en stor del av fotograferingssesongen min. Er du strukturert nok går det bra, du må bare følge med på hvor mange timer du har til rådighet. Så langt er det bare noen eksamener som har kommet litt i veien, smiler Aamdal.
– Blir du aldri lei?
– Jeg starter sesongen med å være veldig gira, for da har jeg ikke tatt bilder omtrent siden sesongen året før ble avsluttet. Når tre- og fire-dagersstevnene kommer blir man jo litt lei mot slutten, men så klarer jeg å gire meg opp igjen til neste stevne neste helg, ler hun.
– Hva er det som driver deg videre?
– Jeg syns det er veldig inspirerende å se på folk, alle er forskjellig. Hovedsaklig gjør jeg jo dette fordi jeg syns det er gøy, også er det jo alltid et pluss når en får gode tilbakemeldinger på arbeidet som blir gjort.
– Mange ser bare de timene man står på stevneplassen
Den største utfordringen Helene støter på er været.
– Været kan ødelegge mye, speiselt om man må stå der en hel dag i skikkelig møkkavær. Da går dagen ganske mye saktere, gjerne fordi hvert bilde du tar blir dårligere enn det du forventer at det skal bli. I tillegg skal du redigere de samme bildene, og når det ikke blir bedre da, da får man ikke kjempelyst til å møte opp på stevneplassen igjen neste dag. Heldigvis har jeg bare en skikkelig dårlig dag som jeg husker, sier hun.
Og det at det ligger så mye jobb bak gjør at konkurransen om pris er vanskelig, spesielt i Oslo-området der Helene har sin hovedbase.
– Det er veldig få som vet hvor mye jobb en fotograf legger ned i et bilde. De ser bare de timene jeg står der for å ta bildene, men det er så utrolig mye jobb både i forkant og etterkant. Det krever både kamerautstyr, et visst antall timer og ikke minst erfaring for å holde på med dette. Jeg legger meg egentlig lavt i pris i forhold til det jeg burde, men det er en utfordring når andre fotografer legger seg enda lavere i pris, forteller Helene. Hun legger til at hun føler hun nedgraderer arbeidet og bildene sine om hun synker enda mer i pris, enn det hun ligger på nå – selv om flere syns det er for dyrt.
– De ønsker deg velkommen
Området Aamdal dekker strekker seg over Oslo, Viken og Vestfold. Men av de stedene hun har vært er det en hun må trekke frem som den perfekte stevneplass for en stevnefotograf.
– Det må nok bli Sørum Fritidsgård. Der arrangerer de flere forskjellige disipliner, og det er mye grønt der – så det er tilgang på mange fine bakgrunner. Men jeg må egentlig rose alle de stedene jeg har vært. Folk er veldig entusiastiske når du kommer for å ta bilder, de er veldig åpne og ønsker deg velkommen, forklarer hun.
Etterhvert som årene har gått har hun fått følge flere ekvipasjer gjennom utviklingen.
– Det er veldig gøy å kunne følge utviklingen til en ekvipasje og bli kjent med de, samtidig som du ser at dine egne bilder blir bedre. Flere har jeg nå fulgt fra ponni til hest for eksempel. Når de man kjenner har en god dag blir man glad, og har de en dårlig dag så er det fint å kunne sende over et bilde av det ene momentet som gikk bra likevel, slik at dagen kanskje blir litt bedre.
Gjør bildet til ditt eget
– Hva er den viktigste egenskapen for en stevnefotograf?
– Det er delt mellom to ting. Først og fremst må du være dedikert. Mest sannsynlig må du stå der hele dagen for noen som ikke vil kjøpe bildene dine. Da må du ha indre motivasjon for å holde ut, og ta like gode bilder hele veien. I tillegg må du gjøre bildet til ditt eget. Lær deg sporten selv, ikke bare gå oppå andre fotografer for å finne ut av hvordan de gjør det. Planlegg hvor du kan stå for å få de beste bakgrunnene, hvilken vei rytteren rir diagonalene. Skap ditt eget preg, og finn du hvordan du vil gjøre det, forteller hun.
– Til slutt, hva er det beste med denne jobben?
– Den beste følelsen er om jeg kommer på et stevne og ser at både bakgrunner og været passer. Det er også helt fantastisk når jeg tar et bilde, ser på skjermen og tenker at det ble et bra bilde. Et slikt bilde kan bære meg gjennom hele dagen, og jeg kan glede meg til å gi det videre.
