Mil etter mil på hesteryggen
Sigrid Høgevold fant tidlig ut at det var distanseritt hun ville satse på. Allerede som 9-åring. Som 12-åring begynte hun å konkurrere.
– Jeg tok ridetimer på en stall i nærheten av oss, hvor jeg red en fjording. Etter hvert hadde jeg lyst på hest. Jeg fikk en nordlandshest som jeg begynte å ri distanseritt med, sier Sigrid som nå har fire arabere på familiens småbruk hjemme i Setesdal på Sørlandet.
– Det var hesteinteresse i familien min fra før, og hele familien synes det er gøy med distanseritt. Alle er med og bidrar.
I starten konkurrerte hun med nordlandshesten Mille.
– Da jeg var 13 år gikk jeg over til araberhester. Araberhestene er godt egnet til distanseridning. Det har god utholdenhet og faller raskt i puls. I de høyeste klassene er det arabere som blir mest brukt, men alle raser kan brukes til distanse, forteller Høgevold.
Flere NM-sølv
I fjor ble det arrangert over 40 distanseritt-stevner i Norge.
I Norge arrangeres det distanseritt fra 5 kilometer til 160 kilometer. Den laveste klassen i er LD (turritt) som er under 30 km. LC er fra 40 til 49 km. Distanser på 50 til 160 km er delt inn i LB, LA, MB, MA, VB og VA. Lengre enn 160 km er Grand Prix (kilde: rytter.no).
– Jeg rir oftest 12 mil. Jeg har ikke deltatt i stevner på 16 mil ennå. Konkurranser i junior-klassen er 12 mil, og jeg kan være junior til jeg blir 21 år, sier Høgevold.
I fjor deltok hun i VM for juniorer i Italia.
– Hvordan kvalifiserte du deg til å delta?
– Kravet for å få delta var at jeg måtte ha ridd tre stevner på 12 mil, mens hesten måtte ha deltatt i to stevner på 12 mil, hvor det ene måtte ha høyere gjennomsnittsfart enn 14 km/t. I fjor hadde Norge for første gang fullt lag i junior-VM. Vi var fem stykker. Det var akkurat fem som hadde kvalifisert seg, slik at fikk reise. I år er det EM og det vil bli mer rift om plassene. Da er det landslagstreneren som plukker ut Norges representanter under en samling i forkant av mesterskapet, forteller Høgevold.
– Jeg har ikke planlagt å satse mot EM i år. Det krever mye tid og penger å reise på de mesterskapene. Det er ikke noe særlig med penger å tjene på distanseritt, med mindre du tenker på distanserittene i for eksempel Dubai hvor sjeikene er sponsorer, legger hun til.
Etter 10 mil måtte hun kaste inn håndkleet i VM.
– Hesten min ble halt, men han ble raskt frisk igjen. Trolig hadde han fått en liten vridning eller noe liknende. Det var uansett veldig gøy å være med, og en stor opplevelse.
Sigrid Høgevold har fire sølvmedaljer i NM-sammenheng.
– I 2016 tok jeg sølv i lag-NM, i 2017 tok jeg sølv både på lag og individuelt, og i 2018 tok jeg sølv individuelt. I tillegg har jeg deltatt på Nordisk-Baltisk mesterskap, selv om det ikke er et offisielt mesterskap, sier ungjenta som går naturbruk på videregående skole med hest som valgfag.
I tillegg til VM var hun på ytterligere fire utenlandsstevner i fjor.
– Jeg var på to stevner i Sverige, et i Nederland, samt Nordisk-Baltisk mesterkskap i Estland.
Hyppige veterinærkontroller
– Hvordan foregår konkurransen i distanseritt?
– Distanseritt er veldig annerledes enn andre sporter. Ofte er målet bare å fullføre, ikke å vinne. Å fullføre er en prestasjon i seg selv. Det er også mye taktikk, noe som kan være en utfordring. Mange hester er gira i starten, og blir da slitne til slutt. Det er ofte lurt å holde igjen litt i starten, og heller se hvor mye krefter som er igjen til slutt, forklarer sørlendingen.
– En etappe er på mellom 16 og 40 milometer. På et 12 mils ritt er ofte etappene 40+30+30+20 kilometer. De lengste etappene er først. Pausene er på 40 minutter, bortsett fra før siste etappe da de er 50 minutter. I hver pause må man gjennom en veterinærkontroll, mens før den siste etappen må man ha ny veterinærkontroll et kvarter før man skal ut og ri igjen, fortsetter hun.
På stoppestedene er familie og medhjelpere gode å ha. Da kan de ta seg av hesten, mens Sigrid fokuserer på seg selv.
– Det er slitomt både for hest og rytter. Det er krevende og man må være sterk og godt forberedt. I tillegg til pausene er det ofte drikkestopp underveis, samt vann til å kjøle ned hesten, sier Høgevold.
– Et ritt på 12 mil kan vare fra sju til ti timer, legger hun til.
– Rir mye i skritt
– Hvordan trener du en hest som skal konkurrere i distanseritt?
– Det er forskjell på hvor langt man skal ri i konkurranse og hvor høyt man sikter. Men jeg rir en hest fire-fem ganger i uka, i tillegg til at de går i skrittemaskin. Til vanlig rir jeg mye i skritt, spesielt i bakker for å bygge muskler. I tillegg får de tempoturer og intervaller. Annenhver helg får de en hard økt. Da rir jeg halvparten av det jeg skal konkurrere i. I tillegg får de rundt fem mil tre uker før konkurranse, forteller 17-åringen.
– Mamma pleier også å være med å trene. I konkurranse veksler jeg på hvilke hester jeg bruker. Noen ganger er en hest skadet, eller at en må ha pause. Akkurat nå fokuserer jeg på unghesten vår. Han blir fem år i år, og jeg begynte å ri ham ordentlig i fjor, legger hun til.
– Hvilke langsiktige mål har du innen distanseridningen?
– Jeg har lyst til å delta i EM eller VM igjen – og fullføre, samt få et fullført lag. Eter hvert vil jeg delta i senior-mesterskap, sier 17 år gamle Sigrid Høgevold.
Utstyr:
– Det er veldig mange ulike saler i bruk i distanse. Det aller viktigste er at det er noe som passer både hest og rytter godt. Rytteren skal jo tross alt sitte i den lenge, og hesten må ikke få gnag eller øm rygg på grunn av en sal som ikke passer. Da kan man bli eliminert fra konkurransen. En del bruker dressursaler. Sigrid bruker stort sett distansesaler fra Specialized Saddles i USA, disse har flyttbare puter på undersiden, slik at vi kan tilpasse de til hesten ettersom muskler og form endres. De har også et komfortabelt sete, og det er lett å stå oppreist i salene, for å avlaste hestens rygg på lange løp, så er det en fordel å stå innimellom, forklarer mamma og medhjelper Tina Høgevold.
– Hodelag og fortøy er som regel laget av biothane, et slags mykt plastmateriale. Mange distanseryttere bruker knæsje farger. Ikke bare fordi det ser fint ut, men vi rir mye langs trafikkerte veier og vil gjerne synes best mulig. Og med lange ritt i vær og vind, der utstyret fort blir både vått og skittent, så er det veldig praktisk å bare kunne hive utstyret i en bøtte etterpå og vaske av. Bitt er ofte festet med "klips", slik at det er raskt å ta av og hesten lettere kan drikke og spise under pausene, forklarer Tina Høgevold.
Sigrid Høgevolds meritter:
2014: Årets Indianer (NRYF distanse)
2015: Bronse i Nordlandshest-NM
2016: Sølv i lag-NM distanse
2017: Individuelt sølv i junior-NM og sølv i lag-NM distanse. Lag-sølv i Nordisk-Baltisk mesterskap i Litauen
2018: Lag-gull i Nordisk-Baltisk mesterskap i Finland. Individuelt sølv i junior-NM distanse
2019: Lag-bronse i Nordisk-Baltisk mesterskap i Estland. Deltakelse i VM junior i Italia
