Kjenner du åndsverkloven?
Fra barnsben av blir man opplært til at man ikke går inn i en butikk og tar med seg ting ut uten å betale først. Man går ikke inn i en butikk og "låner" med seg en kjole hjem, uten å betale. Og sniker man på trikken, så risikerer man å betale ganske mye mer i bot enn det billetten kostet i utgangspunktet. Det samme gjelder bilder
§23. Eneretten til fotografiske bilder
Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Med fotografisk bilde menes bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller ved annen teknikk som kan likestilles med fotografering.
Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.
Vernetiden for fotografisk bilde med ukjent fotograf varer i 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget.
Åndsverk, opphavsrett og copyright
Kjært barn har mange navn, det gjelder også for åndsverket. Legger en fotograf ut et bildet på nettet, uavhengig av om bildet har et vannmerke eller ikke, betyr ikke det at det er fritt frem til å ta bildet og publisere det selv. Bilder som blir kjøpt kan heller ikke videredistribueres til en tredjepart uten at fotograf gir tillatelse.
Her er det jo selvfølgelig ikke helt svart-hvitt. Kjøper du et bilde, og sender det videre til bestemor som skal skrive det ut for å henge på veggen, er det noe annet om det blir distribuert videre til en bedrift som skal bruke det i annonser eller på sin nettside. Det er også forskjell på å kjøpe bilder til privat bruk, og å kjøpe det til kommersielt bruk. Til privat bruk vil nok de fleste legge summen litt lavere enn om du skal bruke det til promotering for å tjene penger.
For å kunne bruke et bilde må man altså kjøpe rettighetene til bruken av bildet, eller om ikke annet spørre om lov til å bruke det. Ikke alle fotografer tar betalt for å få bildet publisert i en blogg, eller i en nyhetsartikkel. Mange er fornøyd med å få bildene sine publisert, så lenge de får kreditering (at de blir nevnt som fotograf for bildet). Men bruker du bildet uten å spør etter rettighetene kan du risikere at det dumper en relativt stor regning ned i postkassen.
Blir bildetyveri oppdaget har fotografen nemlig rett til å kreve inn summen for selve bildet og eventuelle inntekter tapt på grunn av tyveriet. Veiledende pris på et fotografi (for engangsbruk), som allerede er tatt, er i følge de veiledende frilanssatsene kr 2784 kr.
I september ble en viktig sak for fotografer vunnet i Stavanger Tingrett, der en fotograf hadde fått bildet sitt publisert på nettstedet Ekte Nyheter, uten tillatelse.
- Dommen bekrefter at man ikke kan ta andres bilder på nett og republisere dem, og at det ikke spiller noen rolle om de er vannmerket eller ikke. Det andre er at en dobling av frilandssatsene er et rimelig vederlag for et bilde som er publisert uten tillatelse, fortalte fotograf Fredrik Naumann til Journalisten.
Det vil si at en fotograf, eller et byrå som jobber på vegne av fotografene, kan sende deg en regning på over 5000 kr for et bilde du har publisert uten tillatelse.
Om du er på bildet...
... gir det deg ingen rett på selve fotografiet.
Dette gjelder både bilder som er tatt privat og i det offentlige rom. Skal bildet brukes, eller publiseres, må du først få rettighetene til det. Selv om fotografen deler bildene fra stevnene eller treninger, så betyr ikke det at du kan kopiere og dele videre.
Fotograf Une Susrud har vært til stede på mange av de store stevnene i Norge og tatt bilder av mang en stevneekvipasje. Hun har til stadighet opplevd at folk stjeler bildene hennes, men merker en positiv oppsving på de som kjøper rettighetene.
- Det blir mindre og mindre av folk som stjeler bilder. Folk har blitt mer oppmerksomme på det nå enn det de var før. Om bildene mine blir tatt så kontakter jeg vedkommende, og da er det ofte at de beklager og betaler for bildet. Jeg ser jo også an situasjonen litt. Ofte ber jeg bare ponnirytterene om å slette bildet, men er det bedrifter så burde de vite bedre. Til nå har jeg bare hatt en bedrift som ikke har ville betalt, og da ble det politianmeldt, forteller hun.
Publisering av bilder i blogg
Googler du ordet "Hest" så kommer det mange flotte hestebilder opp. Men google (eller andre søkemotorer for den saks skyld) er ingen kilde for å kunne kopiere bilder til gratis bruk. Alle bildene som legges ut på nett havner dermed i søkemotoren, inkludert de som blir publisert i sosiale medier.
Publiserer du et bilde du ikke har opphavrett på i din blogg her på hest.no, så er du ansvarlig for det bildet selv. Flere ganger har det skjedd at redaksjonen i hest.no har fått tilsendt krav på bilder som er publisert i bloggene. Disse kravene blir sendt videre til den aktuelle bloggeren for oppgjør, og dette kan være bilder som er publisert for flere år siden. Så lenge det ligger i ditt arkiv, så er du ansvarlig for det. Kjenner du deg skyldig i å kopiere fra nett? Ta heller egne bilder som illustrasjonsbilder. Og har du ikke et bilde som kan illustrere? Lag en tegning.
Også er det ikke verre enn å spørre om lov. Får du et nei, da må du respektere det. Får du et ja, så er det jo ikke noe problem. Spørr heller en gang for mye enn en gang for lite, for sitter du der med et bilde du ikke eier rettighetene til, så kan du risikere at du må kaste ut mer penger enn det du hadde trengt i utgangspunktet.
Åndsverkloven kan du lese i sin helhet her.
