Ville skape noe med verdi for andre
Mellom fjord og fjell i Vestland fylkeskommune ligger Sande i Sunnfjord. For litt over 10 år siden fant Linda Rognø en gård hun ville ha nettopp her, og tok steget fra storbyen Bergen til gården som i dag heter Hestegarden, hvor hun driver Inn på tunet.
- Jeg hadde lyst til å skape noe som hadde en verdi, ikke bare for meg og familien min, men også for andre, før jeg ble for gammel. Jeg er både impulsiv og handlekraftig, så jeg bestemte meg for å kjøpe en gård. Og det ble denne, ler den sprudlende bergenseren.
Hestene er en stor del av driften
Gården Linda Rognø driver, Hestegarden, er en sertifisert Inn på tunet-gård. Her har hun rundt 10-15 brukere med faste avtaler hver uke. Noen er der fem dager i uken, mens andre er der to timer i uken. Grunnen til at de kommer innom varierer veldig.
- Den ene jeg har ansatt er spesialpedagog, dermed kan vi ta i mot elever fra skolen som har spesielle behov. Noen er her for å ha arbeidstrening, også er det andre med helt andre utforinger. Det kan også være helt alminnelige mennesker som kanskje har gått på en smell, og trenger en helt forsiktig start for å komme igang igjen med skole og jobb, forteller hun.
På Hestegarden i Sande har Linda mange forskjellige dyr som hun bruker i driften. Da jeg kom ut av bilen på tunet til gården ble jeg blant annet møtt av den nyskjerrige og koseglade, etthorna geita Martine.
- Hun der hopper lett inn i bilen din om du lar døra stå åpen for lenge, ler Linda.
I tillegg til tun-geita kan de skilte med både marsvin, kaniner, hunder, katter, høner i alle mulige størrelser og det som ligger hjertet til Linda nærmest; hester. I tillegg til sin egne varmblods ridehest har hun de to fjordhestene Myrimann og Iwana, og en gjeng på ikke mindre enn åtte amerikanske miniatyrhester. Fjordhestene og miniatyrhestene er flittig brukt i arbeidet med menneskene.
- Det er ingen som er så flink på mindfullness som hester. Det å være i naturen med hestene løse rundt, det må bare oppleves. Vi har en miniskog, der minihestene går i flokk. Om det er snø kan vi være der og lage snømenn, bygge borg eller grille i bålpannen. Og da går hestene bare rundt og er en del av det. De er på en måte med oss hele tiden, og det syns jeg er utrolig fint. Å bare være med hestene gir deg en helt egen kontakt med naturen og med dyrene, også med deg selv. Du lander helt fullstendig, forteller Rognø.
Stor utvikling
Da de flyttet inn på gården tok det bare et halvt år før driften med Inn på tunet var i gang. Det har vært en stor utvikling på gården siden den gang.
- I starten var det bare jeg som jobbet her, nå er vi fire ansatte. Vi har bygget ut med ridehall, en liten leilighet som vi bruker som lunsjrom og en avlastningsleilighet i kjelleren på huset. Ridehallen er fire år gammel, og etter at den kom har det blitt et helt nytt liv. Det er jo ikke akkurat bare fint vær på Vestlandet, det er fantastisk å kunne ha tak over hodet til alle aktiviteter. Vi har både bordtennisbord, ballspill og badmington tilgjengelig i hallen, så den er ikke bare brukt til hesteaktiviteter, smiler Linda.
- Hvorfor ville du starte med Inn på tunet?
- Jeg har holdt på med hest siden jeg var barn, som hobby. De siste ti årene før jeg flyttet til Sande jobbet jeg med ruspsykiatri, og jeg så muligheten for å kunne kombinere dette med hest, forteller hun.
Da Linda fremdeles bodde i Bergen jobbet hun i tillegg en dag i uken sammen med en fysioterapaut, som rideterapaut på terapiridning. Fysioterapauten tok elevene med fysiske lidelser, mens Linda jobbet med som hadde psykiske utfordringer.
- Jeg så hvor utrolig stor effekt dette hadde på de med psykiske utfordringer, og jeg hadde lyst til å gjøre noe mer ut av det. Jeg syns det har en enorm kraft å kunne jobbe på denne måten, det å kunne bruke naturen og dyrene, forteller hun videre.
Fra bioingeniør til miljøterapaut
Linda hadde aldri noen stor drøm om å jobbe på en gård med Inn på tunet da hun startet utdannelsen sin i Bergen, selv om hun alltid har holdt seg innenfor helse-sektoren.
- Jeg begynte utdannelsen min som bioingeniør, og startet i jobb på Haukeland Sykehus i Bergen. Etter 15 år ble jeg hentet inn til Bergensklinikkene som driver med rusbehandling, for å ha ansvar for utviklingen av laboratoriene. Etterhvert falt interessen min mer og mer over på den andre delen av jobben de gjorde der, i forhold til pasientene, forteller hun.
Og interessen for arbeid med det psykiske ble bare større, noe som gjorde at Linda til slutt tilbrakte mer tid med pasientene enn på loboratoriet.
- Jeg jobbet veldig tett på pasientene, og utdannet meg til testtekniker. Da er man med i utredningsarbeidet av pasientene og gjør kognitive tester, altså en utredning av den psykiske helsen og de kognitive ressursene. Jeg tok også flere kurs og utdannelser innenfor psykisk helse på dette tidspunktet, samtidig som jeg begynte å jobbe som miljøterapaut, forteller Linda videre.
Deretter kom interessen for å kunne kombinere dette med dyr, og da spesielt hester.
- Videre tok jeg utdannelsene som kombinerte dette med hest og helse, og hest og psykiatri. Jeg tatt utdannelsen med dyreassistert intervensjon, og påbyggingen med hesteassistert intervensjon på Ås. Dette er et kurs med eksamen. Jeg har med andre ord tatt alt man kan ta i Norge, og nå er jeg her, sier den blide bergenseren.
Har ringvirkninger i eget liv
Hos Linda får brukerene velge hester som de vil knytte seg til eller ha aktiviteter med. Og det hun har lagt merke til er at brukerene ofte velger hester med samme personlighet som de har selv.
- Det er jo ingen regel på dette, men vi ser ofte at de velger hester med personlighet som harmonerer med deres egen personlighet. En gutt med atferdsvansker vil kanskje velge en hest som er mer frempå og litt mer rampete, mens en som er nesten selvutslettende og forsiktig vil velge en personlighet som de kan kjenne seg igjen i, sier Linda.
Hvordan man oppfører seg sammen med hestene kan også oversettes til hvordan man møter andre mennesker. Derfor mener hun at arbeidet med hestene kan ha ringvirkninger i eget liv.
- Hestene er veldig flink til å plukke opp forskjellige stemninger og energier fra brukerene, og de tar ofte kontakt med de som ikke klarer å ta kontakt selv. De kan også bidra til å dempe de som har en litt mer utagerende og lite følsom atferd. Brukerene vil jo gjerne være sammen med hestene, så det at hestene blir reserverte når noen ikke er empatiske og ikke tar kontakt på en fin måte er egentlig bare fint. Da viser de og lærer brukerene hvordan de må oppføre seg for å klare å ta kontakt, og det kan ofte oversettes til hvordan man møter andre mennesker, forteller hun.
Linda daglig hvordan hestene er med å utvikle brukerene hun har innom, og hun håper at den nye fylkeskommunen ser verdien av å ha slike ressurser. Fra nyttår ble Hordaland og Sogn og Fjordane slått sammen til Vestland fylkeskommune, mens Gaular kommune ble en del av storkommunen Sunnfjord.
- Det blir spennende tider fremover med kommunesammenslåinger og fylkesammenslåinger når alle vil spare penger. De sparer jo som regel på de som har minst. Men enn så lenge kjører vi på, smiler hun.
Dette er den første artikkelen i en serie om Linda og arbeidet hun gjør på Hestegarden. Følg med på hest.no for de neste artiklene som kommer ut om ikke så lenge.
