På vei mot en internasjonal karriere
Norsk Hestesenter ligger idyllisk til ved Mjøsa i Oppland fylke. Det nasjonale hestesenteret rommer både travtrenerstudenter, ridelærerstudenter og lærlinger i hest- og hovslagerfaget. Nylig kom det 24 representanter fra åtte europeiske land for å ta den siste av tre moduler i det nye, spennende prosjektet - Erasmus+ SPINE (Schools Project to increase employability in the European equestrian market).
Flyinge (Sverige) har stått i spissen som prosjektleder for det internajonale samarbeidet mellom ni ulike utdanningsinstutisjoner i hele Europa, med mål om å øke jobbmulighetene for ridelærere på tvers av land i det europeiske markedet. Et samarbeid mellom International Group for Equestrian Qualifications (IG) og Equestrian Educational Network (EEN), med FEI som oppdragsgivere. Prosjektet hadde oppstart i 2017, og første modul ble arrangert i Warendorf i Tyskland i desember 2018. Videre flyttet prosjektet seg videre til neste modul og samling i Saumur i Frankrike i slutten av februar i år, før de til slutt samlet seg på Norsk Hestesenter på Østre Toten nå i november.
En ekstra kvalifikasjon
Ridelærerstudiene rundt om i Europa er tilpasset til det nasjonale markedet, og spisser seg inn på sitt eget lands behov. Dette til tross for at nivåene på utdanningen er lik i alle landene som er en del av EEN (Equestrian Educational Network). Derfor er studentene derfor heller ikke forberedt nok til å jobbe i andre land enn sitt eget. Tilbakemeldinger fra tidligere prosjekt har pekt ut at det er er behov for å bli lært opp til å jobbe i ulike miljø når det både gjelder historie, sosiale og kulturelle forskjeller.
- Verden blir mindre og mindre, derfor har vi søkt om penger for å lage en ekstra utdannelse, altså en "Extra Qualification" man kan ta i tillegg etter å ha gjennomført minimum ridelærer trinn 2. Også utenfor Europa blir det mer og mer attraktivt å få tak i ridelærere, fordi det gjerne ikke er like stort der, forteller spranginstruktør for ridelærerstudentene på Norsk Hestesenter, Hanne Dahl Lien. Hun er en av de ansvarlige for dette prosjektet i Norge.
Prosjektet er et Erasmus+-prosjekt, og er finansiert gjennom EU. Men med pengene har de også fått ganske strenge krav til organisering og kartlegging av resultat.
- Vi har lagd både læreplan og modulbasert timeplan. Det er mange fag vi allerede forventer at elevene kan fra før, men alt skal blant annet foregå på engelsk og der er det mange ord og uttrykk man må lære på nytt. Det vi måtte få med i timeplanen var at de måtte kunne forstå forskjellige språk, tradisjoner, lover og hva som kreves for at de skal kunne undervise i det enkelte landet. Må du for eksempel søke om visum for å kunne jobbe der? fortsetter hun.
Eksamen på hjemmebane
I pilotprosjektet har de hatt tre moduler i tre forskjellige land. På denne måten har elevene hatt mulighet til å se hvordan ting fungerer når de ikke er på hjemmebane, og fått oppleve kulturelle forskjeller.
- Modulene har bygd på hverandre og er på fem dager, med hjemmelekse mellom. I etterkant ser vi nå at vi kommer til å endre litt på timeplanen. Noen fag trenger ikke like mye innlæring, mens andre syns elevene er veldig intreressante. Treningslære for ryttere er noe av det som kommer til å bli utvidet blant annet, forteller Hanne Dahl Lien.
Fagene elevene har gått gjennom er hestevelferd, analyse av ridning og trening, forståelse av hesten i et historisk og kulturelt perspektiv, rytterens trening, helse og livsstil, rytterens sits, kulturell forståelse, språk og kommunikasjon, metode og didaktikk, bruk av tekniske hjelpemidler, organisasjon og ledelse, markedsføring og mediekunnskap, lover og regler. Alt dette endte opp i en eksamensmodul på Starum.
- Eksamen gikk veldig bra. Vi fikk velge et valgfritt land vi ville fordype oss i, og da valgte jeg Frankrike. Dette er et land jeg er interessert i og kanskje kan tenke meg å jobbe i. Vi startet med å legge frem en busineissplan og kulturell forståelse. Deretter var det lover og regler i det landet vi hadde plukket ut. Videre var det to økter på 20 minutt der vi skulle undervise bakkearbeid og sprangridning. De som valgte dressur hadde en dressurtime og en bakkearbeidstime. I tillegg skulle vi ha en teoritime med rytteren, der jeg valgte fysisk trening for ryttere. Til slutt var det en faglig samtale, forteller Laura Walig, den norske representanten på prøveprosjektet.
Også Hanne var fornøyd med resultatet på eksamensmodulen.
- Vi er fornøyd med opplegget, kvaliteten er bra. Bedømmelsene fungerte også. Vi fikk bruk for både bestått og ikke bestått, så da fikk vi også prøvd ut vurderingskriteriene i flere fag. Noe må gjøres enklere og noe må utdypes, men dette visste vi, og nå har vi fått kjenne på det i virkeligheten, forteller Hanne. Hun legger også til at engelsk over så mange dager, kun om fag, tar på for både lærere og studenter.
Ønsker å jobbe i utlandet
Laura Walig går nå ridelærerutdannelsen på Norsk Hestesenter, Trinn 2. Hun har vært med på dette prosjektet som kandidaten gjennom Norge. Hun kan fortelle at det har vært en veldig gøy og lærerik periode.
- Hvorfor ble du med på dette prosjektet?
- Jeg vil gjerne jobbe i utlandet, og da ble dette en gylden mulighet. Det var også en mulighet til å få noe ekstra i tillegg til ridelærerutdannelsen. Det var vel fire eller fem av oss som hadde et ønske om å være med. Vi måtte da lage en presentasjon, der vi presenterte på engelsk hvorfor lærerene skulle velge oss, forteller hun.
Men det er ikke bare en dans på roser å skulle være med på noe slikt i tillegg til en fulltidsutdannelse som ridelærerutdannelsen, når alt i tillegg foregår på engelsk.
- Det mest utfordrende var nok at alt må foregå på et annet språk. Jeg er sterk i engelsk fra før, men det er mange ord og uttrykk som er annerledes. Det ble jo også mye å gjøre da jeg måtte gjøre dette i tillegg til utdannelsen min, men det var verdt det, utdyper hun.
Planene til Walig etter ridelærerutdannelsen er noe usikre, men det hun har lært under SPINE-prosjektet tar hun aboslutt med seg videre.
- Jeg har lyst til utlandet, og gjerne reise litt rundt. Det viktigste jeg tar med meg videre må nok være at det er veldig forskjellig i de ulike landene. Prinsippene er gjerne de samme, men alle har forskjellige tilnærmingsmåter. Vi har det veldig annerledes, forteller hun videre.
- Vi har skjerpet oss litt internasjonalt
Hanne Dahl Lien mener aboslutt at det er et marked for denne ekstra kvalifikasjonen.
- Dette er en kjempefin måte å møte andre og se andre kulturer på. Man har stort utbytte av å være internasjonal. De som har vært med på dette har fått se at det er ulikheter i landene, men også hvor mye kunnskap som er der og hvor mye både kunnskap, historie og ikke minst hesten betyr i de ulike landene, forteller hun.
- Hva var det mest utfordrende?
- Det var en utfordring å lage blant annet vurderingskriterier når de andre ikke helt forstår hva du sier, eller man går tom for ord og vokabularet svikter litt, smiler Hanne.
Evalueringen av prosjektet skal foregå i desember, og hele prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2020. Det var vært en spennende prosess.
- Det har vært veldig morsomt, og veldig lærerikt. Selv syns jeg vi har fått skjerpet oss litt internasjonalt, og det er jo i høyeste grad relevant til det vi holder på med her hjemme. Man blir jo også veldig stolt over sine egne studenter når de lager et så godt bilde utad. De er høflige, kan te seg og har mye kunnskap, noe som er viktig i vårt yrke, avslutter hun.
