Et problem som øker
I år har Stiftelsen Hästforskning besluttet å dele ut midler til åtte nye og 15 pågående prosjekter innen forskning på hesterelevante temaer. Eva Tydén er en av personene som er tildelt stipend. Hun er bosatt i Uppsala i Sverige, og har holdt på med hest i mange år. I løpet av perioden mai-juni i 2016 og 2017 har hun samlet inn totalt 529 avføringsprøver fra 106 ulike gårder, for å undersøke forekomsten av blodmark i den svenske hestepopulasjonen. Nå skal hun forske på alternative metoder til legemidler for kontroll av parasittene.
- Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sverige. Jeg skal gjennomføre forskningsprosjektet i Sverige, og så skal en annen gjennomføre et tilsvarende prosjekt i Norge. Hvem som skal gjennomføre prosjektet i Norge er så vidt jeg vet ikke bestemt ennå, forteller Tydén.
Vanskelig å skille mellom strongylider
I 2007 ble det innført selektiv behandling av innvollsparasitter i Sverige, noe som vil si at ikke alle hester behandles årlig.
- I 2007 begynte hesteeierne i Sverige å selv ta avføringsprøver av hestene, for så å sende den til et laboratorium for analyse. Grunnen til dette er at mange innvollsparasitter har begynt å utvikle resistens mot legemidlene som benyttes, og det ønskes derfor ikke at hester som ikke er smittet behandles flere ganger årlig. I Sverige er det satt en grense som sier at hester som under 200 egg per gram avføring (EPG) ikke behandles, da dette ses på som en lav forekomst av egg, forteller Tydén og leger til:
- Hvis hesten derimot er infisert med egg fra Strongylus vulgaris skal den behandles uansett mengde.
Strongylus vulgaris er ikke alltid lett å avdekke ved hjelp av en avføringsprøve.
- Det finnes flere laboratorium som tilbyr analyse av avføringsprøver, og dette til ulik pris. Det benyttes også ulike metoder for analyse. Mange velger de billigste varianten, og betaler de kun for eggtelling. Ved eggtelling er det umulig å skille mellom Strongylus vulgaris, som går under kategorien store strongylider, og små strongylider som er mer vanlige, men som dessverre har begynt å utvikle resistens mot legemidler. Dermed kan det forekomme at hester med Strongylus vulgaris ikke blir behandlet, siden de har et lavt antall egg i avføringen. Den eneste analysen som kan avdekke blodmark er larvedyrking, sier Tydén.

Har sett en økning
De siste ti årene er det sett en økning av blodmark i Sverige, og det er dette som er bakgrunnen for forskningsprosjektet.
- Det ble gjennomført et lignende studie med innsamling av avføringsprøver før Sverige innførte selektiv behandling av hest. Vi ønsket å undersøke forekomst av Strongylus vulgaris i populasjonen nå ti år senere, og ser at den har økt. Antagelig kommer dette av at mange kun benytter seg av eggtelling som analysemetode, forteller Tydén og utdyper:
- Det er på gårdene hvor det kun benyttes eggtelling vi ser en økt risiko for Strongylus vulgaris. Gårdene som har benyttet larvedyrking har ingen økt risiko. Vi har heller ikke sett noen sammenheng mellom forekomst av blodmark og kjønn, alder, rase eller geografisk område hesten befinner seg.
En plagsom parasitt
- Hvorfor er det spesielt viktig å behandle hester som er infisert av blodmark?
- Hestene blir som regel infisert på beite, ved at de spiser larvene som kryper på gresstråene. Deretter vandrer larvene til kjernesystemet som forsyner tarmen med blod. Dette kan føre til lokal inflammasjon eller blodpropper, og i verste fall kan visse tarmsegmenter dø. Derfor er det veldig viktig ar hester som er infisert med Strongylus vulgaris alltid behandles, forteller Tydén og fortsetter:
- Det er den unge Strongylus vulgaris som vandrer til kjernesystemet, og det er denne fasen som er farlig for heten. Den voksne Strongylus vulgaris befinner seg i grovtarmen, og er ikke like farlig.
Symptomene på blodmark er vage.
- Det er ofte vanskelig å oppdage at en hest er infisert av Strongylus vulgaris, men noen hester får kolikksymptomer som kommer og går. Ved hjelp av en avføringsprøve kan man bare se voksne mark, og utviklingssyklusen til Strongylus vulgaris er lang. Det tar seks-sju måneder fra hesten får i seg larven på beitet til den har utviklet seg til en voksen mark. Derfor kan avføringsprøvene som blir tatt være misvisende, poengterer Tydén.
Alternative metoder
Forskningsprosjektet til Eva Tydén varer i tre år.
- Jeg skal forske på ulike metoder for å få ned forekomsten av blodmark, utenom det å gi legemidler. Det er riktignok ingen studier som tyder på at Strongylus vulgaris er resistent mot legemidlene som benyttes, så jeg mener ikke at infiserte hester ikke skal behandles med legemidler, sier Tydén.
Hun tror beitepleie er viktig for å forebygge.
- Jeg skal forske på sammenhengen mellom rengjøring av beiter og parasittsmitte, hvor mye får dette tiltaket ned smittefaren? Vi vet også lite om hvor lenge larvene egentlig overlever på beite i et nordisk klima. Vi vet at de overlever en vinter, men ikke så mye mer enn det. Det som er viktig å tenke på er at smitten kan bli igjen på beitet selv om hesten behandles, forteller Tydén.
I Australia benyttes et produkt som foreløpig ikke er tilgjengelig i Norge eller Sverige.
- I Australia fôrer de hestene med en slags svamp. Denne svampen er helt ufarlig, og går gjennom fordøyelsessystemet til hesten. På ferden fungerer den som et nett og fanger inn parasittlarvene. Denne svampen skal jeg teste, og jeg er spent på hvor effektiv den er. Det er viktig å poengtere at dette er alternativer til legemidler, men ingen varig erstatning, sier Tydén.
Veterinær Carl Fredrik Ihler har i flere år forsket på innvollsparasitter og deres resistens. Han bemerker at vi også ser en økning av blodmark hos hest i Norge, og deler Tydéns teori om hvorfor det har blitt slik.
- Jeg er ikke negativ til eggtelling, men ville ikke brukt det som eneste metode, sier Ihler.