Brumby - Den australske villhesten
Møtet med en brumby-flokk
Etter over en måned med hardt arbeid på kvegstasjonen Mt. Alma, reiste jeg en dag sammen med gårdeier Jim Galletly til en kvegstasjon i Banana Shires i Queensland. Patrick Dingle trengte hjelp med sortering av kvegflokken de hadde hentet fra skogene på den store eiendommen han drev. I tillegg hadde de fått problemer med en flokk brumbyer som hadde forvillet seg inn sammen med kveget. Det var en kontrastfylt og uvanlig hesteflokk som sto for seg selv i en mindre innhegning sammen med kyrne til Patrick. Det var en flott, skinnende hingst med et tydelig spansk opphav som ledet flokken: åtte hester i alle fasonger og størrelser, fra ponnier til fullblodstyper. De lille flokken var en av flere brumby-flokker som løp ville på eiendommen til Patrick. Det var et egnet gjemmested; Eiendommen lå godt gjemt i åssiden bak Mt. Archer, et vilt skogsområde som strakk seg innover i landet til det gikk over til tørre sletter og ufruktbar jord. Patrick, Jim og jackarooene Marwin og Robert håndterte flokken akkurat som kyrne, men veldig, veldig forsiktig. Hesteflokken reagerte på deres minste bevegelser der de forsøkte å vise dem veien ut av paddocken til en større innhegning. De hadde aldri sett mennesker, annet enn en og annen gang når jackarooene samlet kveg fra hesteryggen. Èn av hestene følte seg truet i et hjørne og stormet rett mot Patrick med halsen strukket ut, ørene flatt bakover og munnen åpen. Patrick kastet seg unna og bannet over disse hestene som streifet på gården hans.Opphav
Det finnes mange ulike påstander om opphavet til ordet “brumby.” Noen mener det stammer fra sersjant James Brumby, som tidlig på 1800-tallet reiste fra sin gård i New South Wales til Tasmania og lot mange av hestene sine bli igjen. Dette var allerede halv-ville hester som ble sluppet løse i det fri, og ble senere referert til som Brumby´s hester, og deretter bare som brumbies. Andre mener det stammer fra Aborginerne, Australias urbefolkning, som brukte ordet “baroomby” for “vill.”En rase?
Brumbyer finnes i dag over hele Australia, spesielt i mange nasjonalparker og deler av landet som er lite befolket. Den største gruppen finnes i staten The Northern Territory, mens den nest største gruppen lever i Queensland. Det finnes ikke noe spesifikt rasepreg for en brumby. De stammer fra domestiserte hester importert til Australia og som rømte fra nybyggerne. De aller første hestene som kom til Australia var sør-afrikanske ponnier og chilenske hester. Deretter ble det importert Timor ponnier fra Indonesia, britiske ponniraser, ulike trekkhesteraser og en rekke raser med stor innflytelse av fullblods- og araberhester. Generelt er en brumbyer hardføre hesteter som har tilpasset seg levekårene i de ulike områdene de lever i.Tabulagt emne
Villhestflokken på gården til Patrick var en liten flokk med brumbyer som hadde blitt drevet inn i de mindre paddockene sammen med kvegflokken. Men Marwin fortalte at det fantes mange flere villhester på eiendommen. Mer enn noen ante. - Det er hundrevis der nede. Hundrevis! De løper i små flokker og skyr all menneskelig kontakt. Alt fra spanske hingster som var blitt sluppet ut i et tafatt forsøk på avl, til små ponnier, trekkehestkrysninger og fullblodshester. De pratet sjeldent om villhestene som levde der til fremmede. Da risikerte de problemer med regjeringen og dyretilsynet. Hvem sitt ansvar var disse hestene? Hva ville skje med dem om noen fikk vite hvor mange de var?Ødelegger naturen
“Brumbyer skaper alvorlige jorderosjoner, de sprer ugress, ødelegger ferskvannskilder, tråkker i stykker gamle aboriginalske kulturplasser, konkurrerer med det naturlige dyrelivet og ødelegger deres levekår. I tillegg er de en trussel for menneskene i nasjonalparker,” sa minister Andrew McNamara fra statsregjeringen i Queensland i forbindelse med en pressemelding høsten 2007, hvor regjeringen varslet at de ville gå drastisk til verks for å fjerne store deler av brumby-bestanden i Queensland. Den australske regjeringen har blitt kraftig kritisert av nasjonale og internasjonale dyrevernsorganisasjoner for deres håndtering av den store villhest-bestanden i Australia og det er blitt opprettet en rekke frivillige organisasjoner som jobber med å ivareta brumbyenes interesser. Det er særlig de kontroversielle metodene som tas i bruk for å minske bestanden som provoserer dyrevernsorganisasjonene.Krevende fangstmetoder
For å få bukt med den store villhest-bestanden må de uønskede villhestene aller først samles og fanges. Èn av metodene har vært å sette feller for hesteflokkene. Dette er blant de minst stressfulle metodene for villhestene, men er en tidkrevende operasjon, noe som fører til at mange velger andre løsninger. En annen metode er å samle større hesteflokker ved hjelp av helikoptre, til fots, med motorsykler eller fra hesteryggen. Når jobben gjøres fra hesteryggen er det ofte vanlig å ha en gruppe ryttere på rolige hester som leder brumbyflokken i riktig retning. Denne metoden krever ryttere med god kunnskap om villhester og som har erfaring i å håndtere store hesteflokker. Det ligger også en fare i å måtte jakte på enkelthester som tar seg ut av flokken. Jakten foregår svært ofte i høyt tempo og gjennom vanskelig og kupert terreng. Fåtallet av villhestene som fanges omplasseres ved hjelp av frivillige organisasjoner til nye hjem eller adopteres av privatpersoner. Det vanligste er at brumbyene som fanges sendes til slakt og eksporteres til hestekjøttmarkedet i blant annet Europa.Skytes fra luften
En av de vanligste, mest kostnads-effektive og svært omdiskuterte metodene for å kutte ned på villhest-bestanden, er å skyte dem fra luften. Dette er nå blitt forbudt i noen stater, blant annet i New South Wales, men gjøres likevel over store deler av Australia. Dyrevernsorganisasjoner raser over denne metoden, hvor hesteflokker oppsøkes av helikoptre og individuelle hester skytes fra luften. Det er meldt om flere tilfeller hvor hester, som er skadet av ett eller flere skudd, har lidd en langsom og smertefull død over flere dager. Det toppet seg høsten 2007, da det ble offentliggjort at regjeringen i Queensland planlegger å gå drastisk til verks for å fjerne mer enn 10 000 villhester fra Queensland. Allerede er over 4000 hester skutt og drept i nasjonalparken Carnarvon i Queensland, et område hvor det anslås å leve ca. 12 600 brumbyer.Dødsdømte?
Blant hundre brumbyer på eiendommen til Patrick regnet Marwin med at ett dusin ville være gode nok hester for ridning og kvegarbeid. Men hva ville skje med resten? - Resten? Skytes antakelig. Eller så sender vi de vi får tak i til slakt, sa Marwin. Den lille brumby-flokken hadde sakte roet seg innenfor de solide gjerdene. Bare hingsten holdt et våkent øye på alt som rørte seg. Han måtte være på vakt. Det fantes ikke tvil om at den sølvgrå, muskuløse hingsten ville gå til kamp mot hvem som helst eller hva som helst for å forsvare seg og flokken. Men ville han kunne vinne denne kampen?Denne artikkelen er tidligere publisert på hest.no, og er nå tatt opp igjen for å glede nye lesere.