Slik påvirkes leddbrusken
Hester er fluktdyr, og et føll står normalt sett på beina like etter fødsel. I løpet av bare noen timer kan føllet trave. Med lange bein, lange koder og god fjæring er hester bygd for å bevege seg lett.
– Et føll vokser omtrent én kilo om dagen. Dersom føllet ikke beveger seg, sier det seg selv at det ikke er bra for utviklingen, sier Nils Ivar Dolvik, professor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
– For å få normal utvikling av sener og ledd, er bevegelse nødvendig, fortsetter han.
Balansegangen er å finne den mengden bevegelse og trening hesten trenger, uten at det er skadelig.
Det er gjort noen studier på trening av føll/unghester. Én nederlandsk studie viste økt syntese, men også økt tap av proteoglykaner, samt nedsatt proteoglykansyntese på lang sikt, ved for mye bevegelse og trening som ung – altså irreversibel skade. I den andre enden viste føllene med bokshvile retardasjon (forsinket/ hemmet) av bruskutvikling, men det ble borte ved elleve måneders alder.
Reduksjon av proteoglykaner
– Bevegelse av føll og unghester er viktig for å oppdrettholde en normal leddfysiologi. Leddet ernæres når hesten tråkker på foten og letter den igjen. Da utvides leddbrusken, det sprutes inn næringsstoffer og trekker slaggstoffer ut. Men for mye bevegelse, altså trening av unge individer, gir knusning av et stoff som kalles proteoglykaner, forteller Dolvik.
– Hva er proteoglykaner?
– Leddbrusken består av celler og mange komponenter mellom cellene. Brusk er et cellefattig vev. Hovedbestanddelene i leddbrusk er stoffer som kalles proteoglykaner, hyaluronsyre og forskjellige kollagener som er lange proteinkjeder. Det som er spesielt med proteoglykanene er at de er negativt ladet og derfor ser ut som små trær med greiner. Proteoglykaner er svært elastisk og står for mye av elastisiteten i brusken. Når dette stoffet blir skadet reduseres denne elastisiteten, brusken synker sammen og dermed reduseres også utskiftingen av stoffer til og fra leddvæsken som ernærer brusken, og skaden av brusken fortsetter om en ikke setter inn tiltak som behandling og rekonvalesens, forklarer Dolvik.
– For mye, eller feil trening vil gi utvikling av artrose (slitasjegikt) i ledd og skader i seneapparatet. Grensen mellom normal trening som hesten tåler og trenger, og for mye trening, er liten. Det er lett å trene for hardt. Problemet da er først og fremst at man ødelegger brusken i leddene. Skader i seneapparatet kommer i andre rekke, legger Dolvik til.
Det er skader i bein som tar livet av flest sportshester i dag.
– Mengden og intensiteten på treningen kan ha langvarig effekt på leddfysiologien, sier Dolvik.
Her ser man en illustrasjon av normal leddbrusk (til venstre). De mørkeblå stripene er kollagen, den hvite stripen på tvers er hyaluronsyre og de svarte komponentene er proteoglykaner. De svarte klumpene er proteiner som fester proteoglykanene til hyaluronsyren. «Tverrpiggene» på proteoglykanene er negativt ladet og står mot hverandre. Det er det som gjør leddet elastisk. Bildet til høyre illustrerer ødelagte proteoglykaner. Det skjer ved traume av leddet og det fører til mindre elastisitet og dårlig ernæring av leddet.
Viktig årsak til løse beinbiter
Det er mer brusk i knokler hos føll. Da er det også mange blodkar i brusken, noe det blir det mindre og mindre av ettersom føllet vokser.
– Vekstbrusk tåler ikke traume. Blodkarene er ømfintlige for å ryke i overgangen mellom ledd og brusk. Hvor lenge vekstbrusken er i leddet, avhenger av hvilket ledd det er snakk om. I hasen er vekstbrusken bare fram til føllet er 2,5 måneder, mens i et bakkne kan vekstbrusken være i leddet opptil åtte måneder, forklarer Dolvik.
– Det betyr at dersom man presser føllene for hardt før de er åtte måneder, kan man ødelegge vekstbrusken med traume. Det kan gi osteochondrose (løse beinbiter). En av de viktigste årsakene til osteochondrose er nettopp for tidlig trening i tillegg til arv, sier professoren.
Viktig fase
Vekstlinjene (linjer der veksten av knokkelen foregår etter hvert som hesten blir større, inneholder brusk som etter hvert går over til beinvev) i beina lukkes ved omtrent to års alder.
– Fram til den tid er veksten i beinet påvirkelig. Føllet kan vokse med opptil én kilo hver dag, og vevet er avhengig av bevegelse for å bli sterkt. Belastning og trening styrker beina, mens det å stå i ro lenge fører til at beintettheten blir mindre. Det hjelper dog ikke å styrke beinvevet hos en åring som ikke skal starte før den for eksempel er to år, ettersom det er ferskvare, forteller Dolvik.
Lek på beite er den beste formen for bevegelse for føll.
– Å bevege seg og leke på beitet, er en viktig og jevn bevegelse som føllet styrer selv. Når man trener føll, trenes vev som vokser og utvikler seg. Hvor mye tåler føllene av ekstra bevegelse? Det er det ingen som har noe nøyaktig svar på, utover at vi vet at for mye trening skader proteoglykanene i leddene som kan utvikle seg til kroniske skader. Det har heller ingenting for seg å sette et føll i systematisk trening, hvis det allerede har mulighet til fri bevegelse, sier Dolvik og understreker:
– Det er ikke alltid føllene er flinke til å leke og bevege seg på egenhånd. Blir de stående mye i ro, bør man sørge for at de beveger seg. Men hesten skal være fri. Ved å for eksempel spenne et føll for vogn, gir det en psykisk belastning for hesten. Men det kan ofte være bedre å jage dem litt rundt i luftegården enn at de bare skritter rundt etter moren sin.
