Navn: Astrid Marie Årdal 

Alder: 24

Bosted: Kragerø, opprinnelig fra Jølster i Sogn og Fjordane

Sivilstatus: Singel, samboer med katten Kursiv

Yrke: Journalist for hest.no, fotograf for AM Årdal og ridelærer på Kragerø Ridesenter

Gren: Dressurrytter by heart, sprangrytter under frivillig tvang

Klubb: Kragerø Rideklubb

Når begynte du å ri, og hvorfor? Da jeg gikk i 4. klasse på barneskolen begynte jeg i Pennyklubben, men det var ikke før jeg var 12 år at jeg startet på ridning, og at hesteinteressen virkelig tok av. I Jølster hadde vi ingen rideskoler, men jeg ble med venninnen min som red på en gård i nærområdet. Til slutt gav faren min etter på all masingen om at jeg også ville starte på ridning.

Jeg begynte da å ri på gården til Nina Erichsen, og den dama kan jeg igrunn takke for alt det jeg har oppnådd i dag. Det var der alt startet. Den første hesten jeg red på der var fjordhesten Bø Marja, som faktisk er moren til Bakkens Mali, min første egne hest. Vi var med på alt, "dressur", tur og litt hopping. Nina drev også aktivt med kjøring på den tiden, så etterhvert fikk vi også øynene opp for det.

Hva het din første hest? Bakkens Mali, som er datteren til Bø Marja, den hesten jeg startet å ri på. Jeg startet å ri henne i 2009, etter at hun i to år hadde vært i trening hos en annen rytter. I august 2012 kjøpte vi henne, da var hun 10 og jeg 17 år. Vi startet vår første konkurranse sammen i mars 2010, og allerede samme år var vi å se på NM for Fjordhest i Ørsta.

Hvor lenge har du ridd aktivt? Jeg har ridd aktivt siden jeg startet å ri Mali i 2009. Nesten hver dag tok jeg bussen til stallen etter skolen, og det var da det startet for alvor. Pappa har alltid vært litt skeptisk til at jeg skal vie hele livet mitt til hest. Men når jeg kom inn på Starum og startet ridelærerutdannelsen så man at det faktisk lå litt penger i dette også. Man må faktisk litt ut av Sogn og Fjordane for å kunne se "businessen" i hestesporten. Det er ikke så mange som holder på aktivt i hjemfylket.

Det er kun tolv stykker i året som kommer inn på Starum. Jeg har fullført alle tre trinnene på Starum, og det er den høyeste utdanningen man kan få innen ridelære i Norge. Det er ikke mange i landet som har det. 

Hvor mange hester har du? Tre hester, snart fire. Det er to fjordhester, Bakkens Mali, som skal ha føll, og Drageliman som egentlig eies av Lise-Lotte Hansen. Hun går sykepleierstudiet, så da sa jeg at jeg kunne tenke meg å ha han. Det er en superfin hest som virkelig elsker å bli brukt. I tillegg har jeg en dansk varmblods som heter Zodiac-Light N.F, etter Blue Horse Zack. Han er også en dressurhest by heart, og spranghest under frivillig tvang, hehe.

Hvem er din beste nåværende hest? Oi, det er vanskelig å velge en favoritt. Mali er liksom hjertebarnet mitt, og Zodiac er my one of a kind. Jeg har aldri møtt en så kosete hest som Zodiac, han gjør alt med hele hjertet, og det er ikke et vondt fiber i den hesten. Mali har jeg holdt på med i snart 10 år, og hun var min første hest. Så jeg klarer faktisk ikke velge mellom dem. 

Hvor sær er den? Mali er som et tog. Hun bare baner på, uansett hva det er. Zodiac sover liggende minst en gang per dag. I tillegg så stopper verdenen hans opp når det kommer et menneske inn i boksen hans, da er det eneste han vil å legge hodet i halsgropa og kose. Man må være ganske hardhuda for å møkke den boksen om han står inne, for ellers kan det gjerne ta mye lenger tid enn man hadde tenkt.

Hvilken hest har gjort størst inntrykk på deg? Selv om jeg er veldig glad i de jeg har nå, så tror jeg nok det må være Ziggen, eller Starums Zigeunerin. Det er hesten jeg tok sprangeksamen trinn 3 på Starum med, i 1.30m. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg hadde ikke klart det like bra uten Ziggen, hun gjorde meg så utrolig trygg. Hun er en av hestene på ridelærerutdanningen som er eid av Norsk Hestesenter, og jeg red henne av og på helt fra trinn 1. Det var som om hun sa "Hold deg fast!!" hver gang hun skulle hoppe. Den hesten har lært mange å ri, og ikke minst gjort mange trygge i sprang. Hester som Ziggen møter man ikke ofte.

En hest du gjerne skukle eid? Åh gud, dette var vanskelig. Jeg skulle gjerne eid en skikkelig god travhest, som kunne tjent inn pengene til alle ridehestene jeg har lyst på. 

Hvem er ditt største forbilde? Peder Fredricson. Jeg er imponert over alt det han har fått til, og det er en fryd for øyet å se han ri. Han får hestene til å hoppe med hjertet.

Hvem er din favoritt tegneseriefigur? Det er Sitron, fjordhesten i Frozen. Og Toothless, hoveddragen i How to train your dragon. De er så søte, smelter langt inni hjerterota når jeg ser dem.

Hva er det største du har oppnådd? Det må være at jeg fikk 63% i MB debuten med Agriola, hesten jeg hadde med som privat dressurhest på Starum, og som jeg fikk låne av Silvia og Dagmund på Stutteri Myrstad. Agriola begynte jeg å ri mitt siste år på Fjordane Folkehøgskule, etter dette fikk jeg låne henne med meg begge årene på ridelærerutdannelsen. 

Vi hadde en turbulent start, og det var ikke alltid jeg i det hele tatt klarte å fatte galopp på henne. I tillegg var det en 50/50 sjangs for at det ble riktig eller feil galopp. Tre år senere debuterte vi da i MB. Jeg var så stolt at jeg begynte å gråte den siste delen av dressurprogrammet. Det var ikke noen dans på roser å skulle lære opp ei merr av en fjellhest å gå samlende øvelser, men det gikk. Og jeg er så utrolig mange erfaringer rikere etter tiden med den hesten. Nå er Agriola hjemme igjen på Nordfjordeid sammen med resten av avlshoppene.

Hvem betaler for moroa? Pappa og mamma er vel det man kan kalle hovedsponsor, men jeg tjener jo mine egne penger på alle disse jobbene jeg sjonglerer mellom.

Er det noen du ønsker å takke for at du er der du er i dag? Mamma og pappa, om ikke de hadde støttet meg, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Ville også takket Hanne Dahl Lien, Trond Clemmetsen, Frida Aksnes, Lillian Grepne og Christien Kloos, lærerne som fikk meg gjennom Starum. Og sist men ikke minst, Nina Erichsen! Hadde det ikke vært for henne vet jeg ikke om jeg hadde holdt på med hest den dag i dag. På gården hennes fikk vi fri utfoldelse, og vi fikk holde på så mye vi ville. Hun kjørte meg rundt på treninger og stevner de første årene, og for det er jeg evig takknemlig. 

Når fant du av sist? 12.februar, så det er ikke så lenge siden. Jeg hadde sprangtime med Zodiac og vi kom inn i en kombinasjon hvor jeg ikke hadde nok trykk på. Zodiac gikk til venstre, mens jeg gikk rett frem. Men det var ikke hesten sin feil, jeg skulle hatt mer trykk og tempo. Resten av den sprangtimen satt jeg på midten av banen med hodet i hendene.

Ditt verste fall? Jeg har egentlig ikke hatt så mange ille fall, og ikke skadet meg så mye. Men det verste må ha vært da jeg gikk på Fjordane Folkehøgskule, og skulle hoppe med Agriola. For å si det sånn, det var den dagen Agriola ble bannlyst fra resten av sprangtimene i regi av folkehøyskolen, hehe. Gikk noen ribbebein den dagen, ja.

Er det noe du drømmer om å gjøre en gang? Jeg drømmer om å ri Grand Prix kür med en hest jeg har trent opp selv. Også er det en drøm å ha utstilling med hestefoto en gang.

Er det noe du skulle ønske du var flinkere til? Jeg skulle vært tøffere på sprangbanen. Men for å komme meg dit er jeg bare nødt til å gjøre øvelser som gjør meg trygg. Jeg har jo lyst, men det sitter langt inne. 

Hva er ditt største mål? Jeg ønsker å bli en anerkjent hestefotograf. Dette er en stor drøm for meg, og jeg er en person som jobber hardt for å oppnå drømmene mine. Jeg har som regel klart å nå de målene jeg har satt meg så langt, som å komme inn på Starum, fullføre ridelærerutdannelsen, få meg jobb innenfor hestesportjournalistikk. Det finnes ingen hindringer, bare mange muligheter. Man må gripe de sjangsene man får.

Vasker du dine egne klær? Ja.

Hvilket TV-program kan du ikke gå glipp av? "Skal vi danse?" og "Hver gang vi møtes". 

Hvilken app bruker du mest? Snapchat, hele tiden, og alt for mye. 

Har du konkurrert i noen andre grener? Jeg har konkurrert i sprang, dressur, feltritt og kjøring. Har også vært med på bruksridning en gang! Dressur er favoritten, men sprang er også gøy, hvertfall når det går bra. 

Hvis du kunne stille deg selv et spørsmål, hva ville det vært og hva ville du svart? Jeg ville spurt meg selv hvorfor jeg er så fascinert av fotografering. Svaret mitt da hadde vært at når man tar et bilde så fryser man et øyeblikk som kanskje gikk andre forbi. For meg handler det mye om å fange øyeblikkene, og skape det til magi på et bilde. Å kunne komponere det "perfekte" bildet er veldig vanskelig, og det tar mange år å få til.

Hvor lenge ser du for deg at du kommer til å holde på med hest? Hele livet Jeg ser for meg at jeg er 70 år gammel, har femti katter og ti hester på stallen. 

En hendelse du aldri glemmer? Under sprangeksamen trinn to på Starum, blokket jeg helt ut og jeg klarte så vidt å komme meg gjennom. Den hendelsen har preget meg i ettertid, og jeg ble etter dette opptatt av mental trening. Skrekken jeg fra før har for sprang, var nok med på å trigge denne hendelsen, men da jeg satt i salen følte jeg meg ikke trygg nok i det jeg gjorde, og det blacket helt ut. Jeg smalt i bakken to ganger den dagen, og det er den dårligste ridningen min, ever.

Etter den hendelsen hadde vi prosjektoppgaver som vi skulle levere inn, og da skrev jeg om mental trening. Jeg brukte min egen hendelse som utgangspunkt, og lagde en analyse av meg selv hvor jeg sammenlignet både sprang- og dressureksamen min på trinn to. Dressureksamen jeg hadde hatt gikk bra, mens sprangen gikk rett vest. Så da sammenlignet jeg dem, og så hva jeg måtte gjøre for å komme meg gjennom eksamen på trinn tre. Og det klarte jeg. 

Hvorfor den grenen du holder på med? Nå jobber jeg jo på en sprangstall, så det blir jo det som vi reiser på stevner på. Men jeg gjorde et litt taktisk valg når jeg skulle ut i jobb etter Starum. Jeg ville ikke låse meg inn i en gren med en gang, så å jobbe på en stall der jeg må utfordre meg selv litt i sprangen mener jeg bare er bra. Selv om jeg heller mest mot dressur om jeg får velge fritt.

Hvilken gren synes du er mest fascinerende bortsett fra den du til vanlig driver med? Når jeg gikk på Starum fikk jeg et innblikk i travsporten, dette på en helt annen måte enn det jeg hadde sett det fra før. I Sogn og Fjordane er ikke travsporten noe stor i det hele tatt, så når jeg kom i kontakt med travtrenerstudentene og fikk være med på løp var dette noe jeg virkelig fikk sansen for. Jeg syns det er kjempegøy å ta bilder på løpsbanen. En vakker dag skal jeg eie en travhest selv.

Flere "I forbifarten" med spennende hesteprofiler kan du lese her.