NHF vs AEG
Arctic Equestrian Games (AEG) ble arrangert for første gang i 2006, og har helt fra starten vart i to helger og uka imellom. Det startet med ti dager, men ble nokså raskt utvidet til 11.
Innholdet har variert noe, men noen elementer har alltid vært med - konkurranser i sprang og dressur på toppnivå og flere breddeklasser. Det har også vært lagt vekt på underholdning, både i form av kjente artister og hesteshow.
Arenaen har også vært den samme, Oslofjord Convention Center som ligger i Stokke i Vestfold.
Men i fjor ble AEG arrangert for siste gang. Stevnearrangør Eirik Berentsen hadde imidlertid ikke tenkt til å gi seg, og flyttet konseptet til et nytt sted og i ny innpakning. Det nye navnet ble Norwegian Horse Festival.
Tidspunkt og program
NHF arrangeres på samme tidspunkt som AEG, i slutten av februar. Men en stor forskjell er det, 11 dager har blitt til fem. Dette har imidlertid ikke gått nevneverdig utover det faste programmet, ettersom ridningen nå foregår på to arenaer.
Dermed er svært mange av de faste postene på programmet blitt med videre, som tre stjerners sprangklasser, dressurklasser, amatørklasser i sprang, ponniklasser, breddeklasser i sprang og dressur og FERD sin comeback cup og rideskolecup.
De to banene har også gitt rom for noen nye elementer, årets arrangement har rikelig med klinikker både innen sprang, dressur, horsemanship, kjøring og islandshest. Her er det hentet inn flere store navn, blant annet Monty Robers og Kyra Kyrklund. Sistnevnte har ved en tidligere anledning også besøkt AEG.
Billettsystem
Vi har hørt flere klø seg litt i hodet når de skulle bestille billetter til NHF. På AEG var dette nokså enkelt, det var gratis å komme inn på messeområdet og skulle man inn på arenaen kunne man kjøpe dagsbilletter, weekendpass eller ukespass.
NHF har introdusert et helt nytt system, der man kjøper daypass for å komme inn på messeområdet. Videre er det halvdagspass til hver av arenaene, dermed måtte man holde tunga rimelig rett i munnen når man bestilte billetter.
Dette systemet er forøvrig nokså vanlig på arrangementer i utlandet, så det går nok helt greit å venne seg til det. Om man ville ha tilgang til alt, var prisene noe høyere enn på AEG.
Tilgjengelighet
Det er ikke til å komme bort fra at det ikke var spesielt enkelt å reise kollektivt til AEG. Man kunne ta buss og tog, men måtte gå opptil flere kilometer for å komme seg til arenaen. Det enkleste var derfor å kjøre bil, men ikke alle hestejenter har foreldre som hadde tid og lyst til det.
Norges varemesse i Lillestrøm ligger langt mer sentralt, og kollektivtilbudet er svært godt. Med tog bruker man bare ti minutter fra Oslo S, videre tar det fem minutter å gå fra togstasjonen til arenaen.
Når det gjelder parkering er mulighetene greie i Lillestrøm, men det koster. De første årene var parkeringen gratis under AEG, men dette ble avgiftsbelagt de siste årene. Prisnivået er nok likevel noe høyere i Lillestrøm.
Overnatting
En sjarmerende ting ved å arrangere AEG langt ute i skogen, var at stort sett alle som kom dit også overnattet der. Med rikelig tilbud av hytter og leiligheter var det mange som spleiset på større rom med plass til 6-8 personer.
Det gjorde at hestefolket var samlet døgnet rundt, og i hyttene var det TV hvor man kunne se live sending fra arenaen. Det var enkelt å ta seg en tur på hytta for å slappe litt av i løpet av dagen. Prisene på overnatting var overkommelig for de fleste.
I Lillestrøm er det ikke mangel på overnattingstilbud, men her er det stort sett hotell som gjelder. Til tross for messetilbud, koster det nok litt mer enn under AEG. Og hestefolket blir spredd over mange hoteller, man mister dermed en av de samlende faktorene.
Et pluss for mange, er nok at de ikke har så lang vei hjem at de trenger overnatting. Langt flere har grei reisevei slik at de kan pendle.
Mat
Ettersom Oslofjord Convention Center ligger rimelig isolert, var man i stor grad prisgitt maten de serverte der. Man hadde flere tilbud, en cafe, en kaffebar, en fastfood-disk og en restaurant.
Prisene var fra middels til stive, og utvalget såpass begrenset at om man var der i 11 dager rakk man å spise seg nokså lei på maten der.
På Norges Varemesse er imidlertid ikke tilbudet stort bedre, og prisene skikkelig stive. Man kan i hovedsak velge mellom pizza, baguetter og burger, men vi lot oss ikke akkurat imponere av messeburgeren som kostet 179 kroner inkludert pomfri. Til sitt forsvar så smakte den helt ok.
Men messeområdet ligger midt i en by, man trenger derfor ikke gå langt for å finne alternativer. Flere restauranter ligger like ved, og dagligvarebutikkene gjør at man helt fint kan spise på lavbudsjett.
Staller og oppvarming
Da AEG ble til NHF, flyttet stallene fra telt til under tak. En egen hall er full av bokser, hvor temperaturen er regulert og tilpasset barberte, tynnhudete varmblodshester. På AEG skapte været stadig litt trøbbel, ettersom det ikke få ganger kom store snøfall under arrangementet. Dette førte gjerne til at snø måtte måkes ned fra telttakene og smeltevann rant inn i stallene ved mildvær.
Ryttere vi har snakket med kunne fortelle om en rolig og behagelig atmosfære i stallen, hvor det aller meste var på stell.
Oppvarmingsbanene har også fått et løft. Tidligere foregikk dette i ett telt, og noen år hadde de ett til for trening utenom klassene. Men teltene var små, og det var trangt om plassen. All skritting måtte foregå utendørs. Under NHF var det tre oppvarmingsbaner i hallen mellom arenaene, en til oppvarming til hver av banene og en til å trimme hester utenom konkurransene.
Ett stort pluss var også at det i Lillestrøm er mulig å gå fra stallene til oppvarmingsbanene uten å gå ut, noe som vil si at sal, tepper og hest holder seg tørre selv om det regner eller snør ute (noe det gjerne gjør på denne årstiden).
Det virker til at rytterne er godt fornøyd med løsningen NHF har fått til, og at den er mer på høyde med store, europeiske stevner.
Show og underholdning
Underholdning har alltid vært en viktig del av AEG. Store artister som Carola, Boney M og Status Quo har besøkt arrangementet. I tillegg har det vært familieshow, både med lokale og internasjonale innslag.
NHF er rensket for artister, men både fredag, lørdag og søndag sto familieshow på programet. Innholdet i dette bestod av mounted games, en franskmann med fallabellaer og dressurrytteren Will Rogers.
Nummerne var underholdende, men vi savner fortsatt noe de norske stevnearrangørene stort sett er elendige på - innpakningen i form av lyd og lys. Man trenger ikke se lenger enn til Herning for å få servert noe i en helt annen liga. Vi håper å få oppleve det samme i Norge en gang!
Videre var det også kveldsunderholdning fredag og lørdag, med six bar-konkurranse og kostymehopping. Tribunene var fulle under disse klassene, så det er helt klart noe publikum setter pris på.
Shopping
En ting som virkelig har fått seg et stort løft da AEG ble til NHF er salgsmessen under arrangementet. Antall kvadratmeter med stands er tredoblet, langt flere butikker er med og et eget område er satt av til lastebiler og hestehengere.
Det var noen tilbud blant standsene, men vi savnet de virkelig gode tilbudene. Dette er imidlertid ikke unikt for dette arrangementet, det ser ut til å ha blitt en trend på de fleste store hestemesser både i Norge og utlandet de siste årene. Vi savnet også to av de store hestebutikkjedene i Norge, Horze og Hööks.
Men romslig område rundt standene må sies å være et stort pluss, selv når det er mye folk på shopping oppleves ikke den store trengselen. Og det er enkelt å navigere seg rundt i den firkanta hallen. Under AEG var standene plassert litt her og der i to etasjer.
Et pluss også for et eget messeområde for barn, med hinderbane, rodeookse, tegnestasjon og en rekke dyr barna kunne hilse på og klappe. Blant annet ponnier, esler og sauer.
Alt i alt
Det er ingen tvil om at NHF har gitt arrangementet et stort løft, og det at tidsrammen har blitt halvert gjør at man kan få med seg mer på den tiden man er på arrangementet. Man trenger for eksempel ikke å være der en hel uke for å få med seg både sprang og dressur på toppnivå.
Man har også fått noko attåt, med flere klinikker blant annet om horsemanship.
Det er egentlig bare en ting vi savner fra AEG - muligheten til å kjøpe smoothie på arenaen. Med krem.
Til slutt lurer vi på: Har du vært både på AEG og NHF? Hva synes du?
